fbpx – Sivilingeniører bør hoppe av masterstudiet Hopp til hovedinnhold

– Sivilingeniører bør hoppe av masterstudiet

– Det ville være mye bedre om sivilingeniørstudentene bare tok 90 studiepoeng. Da blir de ferdig et halvt år før og kan høvelig det samme. Det vil være bedre for samfunnet det, skriver Silje Naustvik, nestleder i NSF.

Min gode venn Geir er en skikkelig flink og arbeidsom type. Smart er han og. Han sier at han har verdens beste jobb og gleder seg til å gå på jobben hver eneste dag. Han sier det er så deilig å få gjøre noe betydningsfullt, noe som betyr noe for livene til andre folk.

Geir har en bachelorgrad og er ingeniør. Det var enkelt å finne seg jobb, for det er stor etterspørsel etter ingeniører. Han har derfor kunne velge og vrake. Han kan finne seg arbeid over nesten hele Norge. Han valgte en stilling i egen hjemkommune og har trivdes godt. Det er fint å kunne jobbe der familien bor. Det er han takknemlig for.

Nå har Geir begynt på en masterutdanning. Han skal bli sivilingeniør. Det er hans arbeidsgiver, kommunen, som har oppfordret ham til å søke. De har til og med gitt ham stipend. Det er veldig vanskelig for kommunene å rekruttere sivilingeniører, så de tenkte det er smart å få en av deres egne, dyktige og faste ansatte til å øke sin kompetanse. Med den spisskompetansen som mastergraden vil gi Geir, så vil kommunen være bedre rustet til å løse mange av sine lovpålagte oppgaver til beste for innbyggerne.

Er det nødvendig å bruke så lang tid?

Det er bare det at det tar to år fra Geir begynner på studiet til han har produsert 120 studiepoeng og er ferdig utdannet sivilingeniør. Det synes kommunen er veldig, veldig lenge å være uten Geir. Dessuten trenger de en sivilingeniør så raskt som mulig. Er det virkelig nødvendig at Geir trenger å bruke så lang tid på å bli sivilingeniør?

Kommunen har snakket med andre arbeidsgivere som også har bruk for sivilingeniører. De oppdaget da at mange andre er helt enige med dem – det ville være mye bedre om sivilingeniørstudentene bare tok 90 studiepoeng. Da blir de ferdig et halvt år før og kan høvelig det samme. Det vil være bedre for samfunnet det.

Sammen tok alle disse arbeidsgiverne kontakt med mange ulike politikere, med byråkrater og selvfølgelig regjeringen. Kunne de lage et system der det var mulig for slike som Geir å hoppe av masterutdanningen etter et og et halvt år? De kan selvsagt likevel få tittelen sivilingeniør og gjøre samme jobb som en sivilingeniør. Det siste halvåret er jo uansett bare en masteroppgave, en veldig akademisk greie. De argumenterte med at samfunnet trenger jo mest av alt sivilingeniører som forstår seg på det praktiske arbeidet, ikke bare er en teoretiker.

Bryter med Kvalitetsreformen

Dessverre passer ikke denne løsningen helt med den felles gradsstrukturen som kom med Kvalitetsreformen. Dette var en reform av høyere utdanning i Norge vedtatt av Stortinget i juni 2001. Reformen ble innført fra studieåret 2003/2004. Kvalitetsreformen er Norges videreføring av den såkalte Bolognaerklæringen fra 1999 som er de europeiske utdanningsministrenes felleserklæring om høyere utdanning i Europa.

Målet var å samkjøre utdanningsstrukturene for å skape et felles europeisk utdanningsmarked og å lette samarbeid og utveksling mellom landene. På lavere nivå ble det innført en ny bachelorgrad med normert studietid på tre år. På høyere nivå ble mastergraden innført med normert studietid på to år utover bachelorgraden.
Å avslutte et mastergradsløp på vei til å bli sivilingeniør vil dermed være noe som bryter med både vår egen Kvalitetsreform, men også med den europeiske avtalen om felles gradsstruktur.

På tross av dette klarte arbeidsgiverne å overbevise politikeren om at det er så samfunnsmessig viktig å få tilgang til sivilingeniørkompetansen at det ble bestemt at det skulle gjøres et unntak. Geir har derfor fått muligheten til å hoppe av studiet før det er avsluttet og likevel få tittelen – og jobben.

For utfordrende å skrive masteroppgave

Geir kan også velge selv å gjøre mastergraden ferdig. Men siden Geir har fått et stipend fra sin arbeidsgiver med en varighet på ett og et halvt år, med pålagt bindingstid i to år etterpå, så er det utfordrende for ham å gjennomføre. Å skrive en masteroppgave samtidig som han skal jobbe fulltid i en helt ny stilling blir for tøft. I tillegg har han jo familien sin å ta seg av. Det skal hentes i barnehagen, lages middag og kjøres til fotballtrening. Det er lite tid til studier i tillegg.

Derfor blir det nok ikke noen mastergrad på Geir.

Det gjør likevel ikke noe. 90 studiepoeng er like godt som 120 studiepoeng for den jobben han skal gjøre. Det har politikerne bestemt.

Snipp, snapp snute. Masteren er ute.

PS! Dette er ikke en sann historie. Det er ikke mulig å bli sivilingeniør uten å fullføre mastergraden. Men prøv å bytt ut ordet «ingeniør» med «sykepleier» og ordet «sivilingeniør» med «spesialsykepleier» så blir historien helt sann.

0 Kommentarer

Annonse
Annonse