fbpx Det er i eldreomsorgen jeg virkelig får brukt meg som sykepleier Hopp til hovedinnhold

Det er i eldreomsorgen jeg virkelig får brukt meg som sykepleier

– Kan noen fortelle meg hvorfor det er så utrolig vanskelig å rekruttere sykepleiere til det absolutt mest spennende fagfeltet – geriatri? spør Einar Cyvin.

Min oppfatning er at geriatri er et av de stedene man virkelig får brukt seg selv som sykepleier. Eldreomsorg er sykepleie. På en poliklinikk og på enkelte sykehusavdelinger fungerer sykepleier like mye i en rolle lik en legesekretær. 

Jeg ble ferdig utdannet sykepleier i 1989 og tok, oppdaget jeg etter hvert, noen utradisjonelle valg. De valgene har jeg ikke angret på, ett sekund. Men jeg skal love dere at mange har spurt meg forundret: «Vil du virkelig det?»

Jeg har funnet min plass

Det hele begynte med at jeg avtjente verneplikten min på et sykehjem innerst i Sognefjorden. Jeg brukte ikke mange ukene før jeg ble skikkelig glad i pasientene, og jeg følte virkelig at jeg hadde funnet min plass.

Etter et avbrekk som praktikant i barnehage et år (det var ikke noe for meg!) søkte jeg sykepleien. Da var planen klar fra start, og den holdt jeg meg til. Det måtte bli eldreomsorg. Det var ingen tvil om det.

I valgfri praksis tredje året var jeg den eneste på kullet som valgte sykehjem. Jeg skrev også min hovedoppgave om senil demens. Både veiledere og medstudenter ga tydelig uttrykk for at de oppfattet dette som et underlig valg. Jeg burde jo velge noe mer lærerikt der jeg kunne gjøre meg masse erfaringer som jeg kunne bruke videre i karrieren.

Noen spurte meg rett ut om jeg hadde planer om å vaske rumper resten av livet. Jeg tenkte som så og ga også tydelig uttrykk for det: «Dere vet ikke hva dere snakker om». De gjorde jo ikke det.

Det er langt fra kjedelig

Etter skolen begynte jeg å jobbe på et sykehjem langt ute i Sognefjorden, en liten rotur til havet. Jeg snakket med bestyreren på telefonen før jeg begynte, og hun fortalte meg hvor mange sykepleier- og hjelpepleierstillinger de hadde. Det hun glemte å fortelle meg, var at stillingene ikke var besatt, så jeg stort sett satt med sykepleieansvaret alene når jeg var på jobb og veldig mye når jeg ikke var på jobb.

Det var bakvakter kvelder, netter og helger langt unna det arbeidsmiljøloven setter som grense. Hvis noen tror det var kjedelig, må de tro om igjen. Jeg lærte mye mer enn jeg noen gang kunne lært på et sykehus de første jobbårene. Det var også bare én lege tilsatt i kommunen. På vakt hadde han stort sett ansvaret for flere kommuner, så vi tok mye ansvar for å skjerme ham. Jeg lærte til og med å lytte etter pneumonilyder og sy kutt.

Jeg ville jobbe i eldreomsorgen

Etter det har jeg vært avdelingsleder noen år på sykehjem og kost meg noen år i hjemmesykepleien. Etter en lang eldreomsorgspause i privat helsevesen (lønn er ikke uviktig), søkte jeg meg tilbake igjen. Det er definitivt her jeg hører hjemme.

Da jeg begynte å søke jobber i eldreomsorgen opplevde jeg noe fascinerende. Her er det mange som har noe å lære når det gjelder å rekruttere sykepleiere. Med lang og variert erfaring burde jeg være et funn for arbeidsgivere. Det jeg opplevde på intervju, var at arbeidsplassene rett og slett ble snakket ned.

Utsagn jeg fikk servert var: «Du må vite at det er mye tungt stell her», «Vi har stor sykepleiermangel», «Veldig mange av pasientene er tungt demente». Jeg følte meg nesten mistenkeliggjort fordi jeg faktisk, med all min erfaring, ville jobbe i eldreomsorgen. Jeg ble nødt til å rettferdiggjøre dette valget på tross av at jeg kunne fortelle at jeg hadde jobbet mange år med eldre og definitivt visste hva jeg gikk til. Jeg la også inn lønnskrav. Kommunene hadde ikke ett øre å ta av til rekruttering.

Omsider bestemte jeg meg for å ta imot en avdelingslederstilling, og jeg er fortsatt ikke i tvil. Det er i eldreomsorgen jeg virkelig får brukt meg som sykepleier.

Det var kort min historie. 

Det er sykepleiefaglig utfordrende

I siste del skal jeg tydeliggjøre hvorfor jeg mener flere sykepleiere burde velge å jobbe i eldreomsorgen. I eldreomsorg – både i hjemmesykepleien og i institusjon – får du tid til å bli kjent med mennesker over tid. Sykepleie er helhetlig omsorg. Når du blir kjent med et menneske, vil du virkelig kunne se deres små og store støttebehov.

Sykehus og poliklinikker likner mer og mer på rullebåndsbehandling. Avdelinger blir så spesialiserte at det eneste man får gjort, er å følge en fast prosedyre for innleggelse, operasjon og utskrivning. Oppdager du noe litt utenfor vanlig forløp, støtter du deg umiddelbart til lege uten å gjøre egne vurderinger. 

I eldreomsorg har du ikke nødvendigvis en lege i nærheten til enhver tid. Her fungerer det veldig mye på den måten at sykepleierne foreslår behandling, og legen velsigner. Det er til enhver tid spennende sykepleiefaglige utfordringer, både mulige prosjekter og hos enkeltpasienter. Tenk at det kan være på grunn av deg at et leggsår gror eller at Olga på 218 endelig blir rolig fordi du finner ut av hva som plager henne. Det er tilfredsstillende det! 

Eldreomsorg er sykepleie

Med eldre mennesker er det veldig komplekse problemstillinger og ofte diagnoser som overlapper hverandre. Det er en myte at det bare er på sykehus du får praktisert sykepleieprosedyrer. Både i hjemmesykepleie og i institusjon får du lagt inn kateter, lagt inn venefloner, sondematet og så videre.

Det jeg også vil trekke frem, er alle vennskapene. De fleste av pasientene er under omsorg i lang tid, og vi blir veldig godt kjent med dem.

I eldreomsorg er sykepleie i sentrum. Her er det vi som styrer og tar andre profesjoner med på råd. 

Jeg sier det igjen: Eldreomsorg ER sykepleie!

Bare en liten oppfordring til slutt: Hvis du har lyst til å komme og jobbe hos meg, har jeg alltid plass til en sykepleier til. Jeg kan ikke friste med høy lønn, men jeg kan love deg masse ansvar, medbestemmelse og utfordringer. Hos meg får du virkelig brukt deg selv som sykepleier.

Kom da vel!

0 Kommentarer

Annonse
Annonse