– Livsnødvendige krafttak for psykisk helse

Flere barn og unge rapporterer om psykiske helseproblemer, og de som henvises til spesialisthelsetjenesten, vurderes å være sykere enn før. Det er alvorlig, og vi skal ta tak i det. Vårt mål er å hjelpe barn og unge så de finner fotfeste, får veiledning til å håndtere livet og får riktig hjelp til rett tid uavhengig av hvor i landet de bor.

Opptrappingsplanen for psykisk helse og etableringen av det nasjonale kompetansemiljøet for helsestasjon og skolehelsetjenesten i Levanger er to av flere tydelige fotavtrykk vi prioriterer.

Et av de viktigste satsingsområdene

I 2023 legger vi frem en opptrappingsplan for psykisk helse, og vi jobber med en stortingsmelding for forebygging og behandling på rusfeltet. Selv om planen ikke er ferdig ennå, har vi allerede vist tydelig prioritering i vårt budsjettforslag. Vi foreslår å styrke og utvikle kommunenes lavterskeltilbud innenfor psykisk helse- og rusfeltet med 150 millioner kroner. I tillegg foreslår vi 150 millioner til sykehusene som skal øke døgnbehandlingen for barn, unge og voksne.

Vi vet at vi fremover må forebygge mer og bedre, og også sikre at unge har lett tilgjengelige lavterskeltilbud som gjør at de kan få hjelp tidligere. Vi vet også at unge som er i en sårbar situasjon oftere kan utvikle eller forsterke psykiske vansker gjennom for eksempel høy rusmiddelbruk og at noen også utvikler rusproblemer.

Det mangler ikke på fakta som viser at prioriteringene i mange tilfeller er livsnødvendige.

Klinikere i psykisk helsevern for barn og unge melder om økt pågang av pasienter med spiseforstyrrelser. En ny studie fra Folkehelseinstituttet bekrefter at økningen har vært betydelig. For barn og unge er angstlidelser den mest utbredte diagnosegruppen når det gjelder psykiske lidelser, og de er særlig utbredt blant ungdommer. Det er også derfor jeg som helseminister har bedt sykehusene prioritere innsatsen i å behandle unge med spiseforstyrrelser. Det oppdraget fikk de allerede i juni i år.

Vi jobber samtidig for å bedre kvaliteten i tjenestene. Noe av det første vi gjorde var å be de regionale helseforetakene om å legge til rette for vurderingssamtaler til barn og unge som blir henvist til BUP for å sikre at de raskt får en vurdering av behovene sine. Det er ikke nødvendigvis spesialisert behandling alle trenger, men for mange vil det være viktig å møte en fagperson som ser dem og som kan hjelpe dem videre til rett sted.

Et nyetablert nasjonalt kompetansemiljø

Helsestasjons- og skolehelsetjenestens mulighet til å gi tilpasset oppfølging til barn og ungdom med psykiske plager er en viktig ressurs i det forebyggende arbeidet. Tjenesten kan også bidra til videre oppfølging hos, for eksempel, fastlege eller psykiske helsetjenester i kommunen.

Vi har nylig etablert et nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Levanger. Det er en viktig sak Norsk Sykepleierforbund har gått i front for. Kompetansemiljøet skal gi råd og veiledning om hva som er god faglig praksis og legge til rette for å dele erfaringer og kunnskap på tvers av kommunene. Dette er viktig for å gi et godt tilbud over hele landet og hvor faget står i front uavhengig av hvor stor kommunen er.

En historisk fastlegesatsing

Fastlegen er et fast, trygt og faglig sterkt holdepunkt for mange med psykiske plager og lidelser. Som svar på den prekære situasjonen og for å ruste den for fremtiden, foreslår vi en historisk satsing på fastlegeordningen.

Bedre tilgjengelighet og oppfølging hos fastlegene vil komme pasienter med psykiske plager og lidelser til gode. Fastlegen kommer ofte tidlig til slik at man kan få hjelp før utfordringene blir alvorlige. I tillegg er fastlegen viktig for behandling og oppfølging av dem som har langvarige og alvorlige utfordringer. Vi er ikke i mål med å snu den negative spiralen, og også frem mot 2024 jobber vi på høygir med enda flere løsninger som skal gi alle en fastlege å gå til.

Økt kunnskap og kompetanse

Barn og unge etterspør digitale tjenester og digital, trygg informasjon om psykiske plager og lidelser. Derfor styrker vi det tverrsektorielle arbeidet med DigiUng og ung.no og foreslår i tillegg friske midler til DigiUng. Vi har også foreslått midler som gjør at kommunene kan fange opp ungdommer som faller utenfor og bidra til at de kommer i aktivitet, som utdanning eller jobb.

Et sunt liv skapes både i psyke og soma. Vi har satt i gang folkehelsekampanjen «ABC for god psykisk helse». Samtidig som vi styrker tjenestene, er målet vårt å øke befolkningens kompetanse for å forebygge psykiske lidelser.

Psykisk helse er et av områdene som står høyest på denne regjeringens agenda. Vi prioriterer kunnskap, kompetanse, forebygging og friske midler til de psykiske helsetilbudene for å ta vare på de som trenger vår felles helsetjeneste aller mest.