Ledelsen påvirker arbeidsmiljøet mer enn regelverk gjør. Å utvikle gode ledere kan redusere sykefraværet i helse- og sosialsektoren.

Helsesykepleieren må håndtere både det planlagte og det uventede. Praksis krever raske vurderinger som ofte går utover det lærebøkene forbereder dem på.

Mobiltelefonen er en uunnværlig del av hverdagen vår på jobb og privat. Da må vi huske kjørereglene.

Smertepasienter møter ofte mistro og stereotyper i helsevesenet. Mangel på kunnskap og forutinntatte holdninger skaper avstand der det burde være samarbeid.

Foreldre møter helsevesenet med utmattelse og høyt stress. Ansatte kan gjøre en forskjell ved å lytte, tilpasse kommunikasjonen og vise forståelse.

Pasientene ved psykiatrisk klinikk i Bergen venter på ham tre dager i uken. Da kommer «Butikkmannen», som vi kaller ham. Han leverer det meste av det pasientene måtte ønske seg.

Helsepersonell må være forberedt på mer enn medisinske rutiner. Kulturelle praksiser kan skape livsfarlige situasjoner hvis de ikke blir forstått i tide.

Omsorg for mennesker med demens krever kloke ord og trygge hender. Å bevare pasientenes verdighet og menneskelighet er vår viktigste oppgave.

Jeg kan ikke endre alt, men jeg kan velge hvordan jeg møter det nye året. Når viljestyrken svikter, handler det om å finne balansen mellom ambisjon og aksept.

IA-avtalen er historie, men arbeidsmiljøloven står fast. Nå må arbeidslivet prioritere tilrettelegging, anerkjennelse og involvering for å skape reell endring.

Ledere svikter når de overser betydningen av relasjonsbygging. Godt samarbeid krever synlig og tydelig ledelse.

Jeg møtte utfordringer som leder, men støtten fra de ansatte ga meg styrke, og vi skapte en arbeidsplass preget av trivsel, omsorg og gode opplevelser.

Stigmatisering hindrer tidligere innsatte i å starte på nytt. Sykepleiere kan utfordre fordommer og skape tillit gjennom relasjonsarbeid og kulturell forståelse.

I LAR-behandling består dagene ofte av samtaler. Pasientenes historier gir meg økt forståelse og beriker meg som sykepleier. 

Hver dag sliter mange i Norge med ensomhet og isolasjon. Små handlinger fra deg kan gi dem håp og fellesskap.

Flere utenlandske sykepleiere bindes til arbeidskontrakter som strider mot norsk lovverk. De møter lange bindingstider, dårlig pensjon og begrenset ferie, mens språkkurs holder dem økonomisk fastlåst.

Vi oppfordrer på det sterkeste til et skifte i debatten. La oss heller snakke om alt vi kan gjøre for at pasient og pårørende skal ha god livskvalitet. La oss være modige og trygge helsepersonell med respekt for livet og respekt for en verdig død.

Datteren min sendte meg en «reel» her om dagen. En video av en grønn dal, med tydelig sti mot et fjell. Videoen hadde ingen musikk, bare fuglesang – lik kjøttmeisens sang om våren. Det var også en nedtelling: «Nå er det bare 128 dager igjen til dette.»  

Hjemmesykepleiere ser pasientene der de er, hver dag. Når systemet svikter, må stemmen deres bli hørt.

Sjukepleiarar som rettleiarar har ikkje berre ei avgjerande rolle for dagens pasientar, men for framtidas helsevesen. For å sikre at dei kan gjere jobben sin, må vi ta strukturelle grep som gjev dei tilstrekkelege ressursar, opplæring og støtte. 

Min pasient var godt utdannet og lærte meg masse da hun bodde i omsorgsboligen. Men hun var der mot sin vilje.

Evenes kommune tilpasser turnuser og insentiver for å sikre sykepleierkompetanse. Tiltakene treffer også familienes behov med boligtilbud og jobbmuligheter.

Sykepleierne ga meg styrke til å ta imot hjelp. Gjennom deres nærvær lærte jeg at det å bare være der kan være nok.

I møte med sorg, sakn og smerte finst det ofte menneske rundt oss som òg gjer sitt beste for å stå han av. I dette fellesskapet ligg mykje av krafta til å leve – ikkje meistre – livet.