Helsepersonell er ikke nøytrale til lidelse. Når sykehus bombes og helsearbeidere angripes, har vi et ansvar for å reagere.

Vi vet at skiftarbeid kan gi alvorlige helseplager, men vi kan ikke bare slutte å jobbe natt. Spørsmålet er hvordan vi kan tilrettelegge turnusen for å redusere belastningen.

Når helsepersonell på Gaza angripes, må vi kunne vise solidaritet uten å bli anklaget for antisemittisme.

Omstillingen er i virkeligheten en rasering av tilbud som helseministeren selv har vært med å vedta.

Gravide og kvinner i overgangsalderen får ikke den oppfølgingen de trenger. Flere tverrfaglige tiltak og bedre bruk av jordmødres kompetanse kan gi lavere sykefravær og store samfunnsbesparelser.

Sykepleiere har i altfor stor grad måttet tilpasse seg systemets krav fremfor å kjempe for fagets kjerneverdier. Skal profesjonen gjenvinne sin helhetlige omsorgsrolle, krever det en samlet innsats for å definere og forsvare sykepleiens verdigrunnlag.

Helseministerens ventetidsløfte handler om mer enn politikk. Uten økte ressurser risikerer vi at helsetjenesten blir en dugnad uten ende.

I dødshjelpsdebatten har sykepleiere god grunn til å stå fast på de profesjonsetiske idealene.

Hørselsutfordringer kan være ensomme og krevende å håndtere. Likepersoner gir støtte, mestring og fellesskap til dem som trenger det mest.

Jeg utfordrer dere: La menn ta over hele helsevesenet, samfunnet og la oss være hjemme og se Bridgerton! Da vil sykefraværet bli så lavt at Tonje Brenna gråter på tv.

NSF mener karakterkrav sikrer kvalitet, men statistikken gir et annet bilde. Frafallet i sykepleierutdanningen har variert over tid uten en klar sammenheng med kravene.

Mangel på helsepersonell og økende pasientbehov utfordrer dagens helsetjenester. Avanserte kliniske allmennsykepleiere kan bidra til løsningen gjennom spesialisert kompetanse og bedre oppgavedeling.

Hensynet til autonomi forsvarer både abort og dødshjelp. Likevel møtes dødshjelp med større motstand, til tross for at målet er å lindre lidelse, ikke å skade.

Mye oppmerksomhet rettes mot oppgavegliding uten at ansvarsfordeling og pasientsikkerhet er tilstrekkelig avklart. Bruk av støttepersonell kan avlaste sykepleiere og sikre at deres kompetanse brukes der det er påkrevd. 

Helsepersonell lever tett på liv og død hver dag. Likevel får vi sjelden tid til å stoppe opp og bearbeide det vi opplever.

Helsepersonell må forstå sammenhengen mellom demens og tidligere overgrep. Bedre opplæring og økt bevissthet kan gi pasientene tryggere omsorg.

Kommunene sliter med å gi helsehjelp til asylsøkere med komplekse behov. Et statlig helseteam kan sikre tidlig behandling og bedre oppfølging.

Sykepleiere håndterer ikke bare medisinske prosedyrer, men også pasienters følelser og behov i sårbare situasjoner. Likevel blir dette emosjonelle arbeidet ofte usynliggjort, noe som påvirker både yrkets status og lønnsvilkår.

I stedet for å lede og utvikle tjenesten for barn og unge, bruker jeg store deler av året på å søke og rapportere på tilskudd som avgjør om budsjettene går opp.

Kreftpasienter trenger bedre oppfølging i kommunen. Ulik tilgang på kreftkoordinatorer skaper store forskjeller i tilbudet.

Offentlige helsetjenester er underfinansiert og trenger mer ressurser for å møte fremtidens utfordringer. Samarbeid mellom offentlige og private aktører kan styrke tjenestene, men må ikke gå på bekostning av likeverdig tilgang for alle.

La oss kjempe for en eldreomsorg som sikrer verdighet for alle – uansett hvor i landet de bor. For retten til en trygg og verdig alderdom bør ikke være avhengig av postnummer.

Googlesøk viser at mange nordmenn frykter krig. Spørsmålet er hvordan vi håndterer denne frykten – særlig hos barn og unge.

Hvert år faller en stor andel eldre, og mange av dem pådrar seg alvorlige skader. Enkle tiltak kan gjøre hverdagen tryggere og bidra til at flere kan bo hjemme lenger.