Kommunen ignorerer varsler om uforsvarlig sykepleierordning

Ansatte varsler om utrygghet og uforsvarlig oppgavefordeling. Ledelsen lytter heller til lojal støtte enn til dem som faktisk står i tjenesten.
Etter å ha lest en desperat forsvarstale fra Aurskog-Høland kommune om ordningen «Sykepleier i bil» står vi nok en gang igjen med et rosemalt bilde av det vi mener er en uforsvarlig og en utrygg ordning. Sykepleien har omtalt saken.
Kommunen tar ikke innover seg hva ordningen har medført, nemlig at høyt kompetente ansatte velger å avslutte sitt arbeidsforhold. Må det virkelig gå så langt at menneskeliv går tapt før de innser at ordningen ikke medfører god og tilfredsstillende pasientsikkerhet?
Kommunen skyver ansvar over på ufaglærte
Sykepleierne som fratrer sine stillinger i kommunen, er svært ettertraktet i nabokommuner, mens hjelpepleierne blir fanget i utryggheten. Hva med å ta en prat med de som blir pålagt oppgaver de i realiteten ikke er kompetente til og slettes ikke ønsker å utføre? Oppgaver som tilhører en annen stilling og ikke minst en annen lønnsart?
Vi er nysgjerrige på hvem man, helt konkret, kontakter hvis man er den eneste sykepleier på jobb, for to sykehjem, dersom det skulle oppstå noe uforutsett, eller om man trenger en «second opinion»? Det er sannsynligvis ingen som sitter parat for å komme stormende til, eller kanskje tjenesten er mer robust nå enn tidligere?
Det hevdes at det ikke brukes bakvakter. Stemmer det? Er det altså ingen som sitter litt i bakgrunnen med et overordnet ansvar? Det kan synes som om at både legevakt, hjemmetjeneste, ledere og vikarbyrå benyttes mer enn sporadisk? Er dette noe som tilbakeholdes som informasjon fordi man er mest opptatt av å fastholde ordningen?
Har kommunen for eksempel søkt veiledning hos KS? Vi er kjent med at Statsforvalteren har bemerket noe om sikkerheten knyttet til pasientene. Hvor mye er det vektlagt?
Ledelsen bagatelliserer risiko og sprikende varsler
Vi er usikre på om ledelsen og de som utfører tjenesten «Sykepleier i bil» er enige om det foretas risiko- og sårbarhetsanalyser før hver vakt. For her spriker svarene litt. I en case der belastningen blir for stor, får da den enkelte sykepleier beskjed om å stå i det, eller er det enkelt å beordre flere på jobb?
For oss som har erfaring i sykepleierfaget, vet vi at en vakt som tilsynelatende ser rolig ut, kan utvikle seg raskt. Fylkesleder i NSF Tiril B. Svendsen uttaler i et intervju med Sykepleien 22.05.25: «Pasientene på sykehjem er der fordi de er syke og har behov for sykepleie og omfattende bistand. Det kan skje akutt forverring når som helst, og da kan de ikke vente på hjelp».
Kommunen forholder seg til sin lokale tillitsvalgte som slettes ikke er enig med fylkeslederen i at ordningen er lemfeldig og uforsvarlig. En slik uenighet er lite harmoniserende. Kan det være at lokal tillitsvalgt «ikke har noe valg»?
Kommunalsjef for helse, Linda Jørgensen, ønsker tidligere ansatte sykepleiere tilbake til kommunen. Bør hun spørres om hva hun legger i potten for å gjennomføre denne ønsketenkningen?
Ordningen fremstilles som frivillig og velfungerende
Endring kan være skummelt. Det har Jørgensen helt rett i, men her vet vi at årsaken til at det er skummelt er fordi tjenesten setter flere i vanskelige situasjoner. Det er et umenneskelig arbeidspress, lang ventetid for pasient og pårørende og utrygghet for andre yrkesgrupper. At man skal få mestringsfølelse av å levere en tjeneste som ikke er trygg for noen av de involverte, virker betenkelig.
Jørgensen hevder at ordningen er noe ikke alle må ta del i. Selvsagt kan ikke de uten førerkort være en del av ordningen, men her får man inntrykk av at de som ikke kjenner seg komfortable med ordningen, gis et valg. Det stemmer vel ikke helt? Jørgensen peker på andre kommuner som benytter samme ordning. Det er nok en sannhet med store modifikasjoner. Etter å ha snakket med kommunene hun viser til, har vi fått et helt annet inntrykk.
Jørgensen sier sykefraværet i tjenesten har gått ned med 10 prosent når man sammenlikner 1. tertial 2024 og 1. tertial 2025. Det gjelder som hun skriver hele sektoren. Hva angår sykehjemstjenesten, som jo er det relevante her, har ikke fraværet gått så mye ned, kun 1,42 prosent.
*
Sykepleien har vært i kontakt med kommuneledelsen i Aurskog-Høland. Enhetsleder Bente Kaldheim og kommunalsjef Linda Jørgensen viser til artikkelen i Sykepleien publisert 05.06.2025, «Svarer på kritikken av «sykepleier i bil»: - Vi er på vei mot et godt sted.
De har ingen ytterligere kommentarer ut over det.
0 Kommentarer