Vi advarer mot sosialsykepleiere som løsning i somatiske sykehus

I et innlegg i Sykepleien 27.5.25 foreslår forfatterne Jonas Debesay og Ivan Harsløf å innføre en prøveordning i Norge med sosialsykepleiere slik det er gjort i Danmark. Forfatterne påpeker at i Danmark tyder erfaringene på at sosialsykepleierne kan bidra til mer effektiv ressursbruk og bedre pasientforløp. Vi, som er sosionomer og arbeider i somatiske sykehus i dag, synes at forslaget vil virke mot sin hensikt. Slik vi ser det vil det ikke føre til mer effektiv ressursbruk og bedre pasientforløp. 

I det følgende vil vi sette søkelys på hvorfor vi mener at sosialsykepleiere ikke er en god løsning.

Har samarbeidet med sosialarbeidere i over hundre år

Allerede i 1905 oppdaget legen Richard Cobot fra Boston at det var en fordel å samarbeide med sosialarbeidere i forbindelse med oppfølgningen av pasienter. Cobot så at sosialarbeideren sikret en bro mellom sykehuset og livet utenfor, og ble et viktig bindeledd mellom sykehuset, familien og arbeidsgiveren. Denne rollen krevde kunnskap om mennesker, evner til samarbeid og interesser for medmennesker.

I 1927 ble sosialsykepleiere ansatt ved norske sykehus for å ta seg av praktiske oppgaver, spesielt ved utskrivelse, så sånn sett er foreslått ordning noe som allerede har vært prøvd ut i Norge. Sosialsykepleierne var utdannet sykepleiere og hadde som oftest tatt sosiale kurs, som var datidens utdanningsmulighet innenfor sosialt arbeid. 

I 1947 ble den aller første sykehuskuratoren, som sosionomene het den gangen, ansatt på Ullevål sykehus i en prøveordning, etter at lege og forstanderinne hadde hentet inspirasjon fra utenlandske sykehus hvor slike stillinger allerede var etablert. 

I 1952 ble den første kuratoren, som ikke var utdannet sykepleier, ansatt på Rikshospitalet. Denne kuratoren hadde startet på den nye sosialarbeiderutdanningen i statlig regi, Norges kommunal- og sosialskole (NKSS). En utdanning som startet opp i 1950 og som var
forløperen til dagens sosionomutdanning. I 1967 ble sosionom etablert som yrkestittel. 

Sosionomer styrker pasientens mestring i dagens sykehus

Det er i dag ansatt cirka 400 sosionomer i somatiske sykehus og rehabilitering på landsbasis. Samfunnet vi lever i er i kontinuerlig endring, og sosionomens rolle på sykehus har utviklet seg tilsvarende. Sosionomer arbeider med mange forskjellige pasientgrupper innenfor ulike diagnoser og er med i flere deler av et behandlingsforløp på sykehusene. Sosionomer i dagens sykehus spiller en viktig rolle når sykdom og skade rammer, ved å styrke pasienters psykososiale ressurser og legge til rette for økt mestring og livskvalitet i en ellers utfordrende livssituasjon. 

Sosionomens arbeid på sykehus utøves i tråd med et biopsykososialt perspektiv med pasienten i fokus. Det er blant annet blitt utarbeidet en kunnskapsbasert retningslinje for sosionomens psykososiale kartlegging og vurdering av voksne pasienter som tydeliggjør sosionomens kompetanse. Denne retningslinjen bidrar også til å kvalitetssikre sosionomers arbeid og sikre likeverdige tjenester til pasienter og deres pårørende over hele landet.

Mangler kapasitet og ikke kompetanse

En sykehussosionom har god kompetanse til å håndtere de komplekse behovene som beskrives i innlegget. Kanskje har vi mer kompetanse enn vi har kapasitet? Kapasiteten kan fint løses ved å ansette flere sosionomer. Vi ønsker å rette oppmerksomhet mot muligheten for å styrke antall sosionomer som har spisskompetanse på nettopp samarbeid, helhetlig pasientforløp og velferdskunnskap.

Et annet spørsmål vi stiller oss: Hvor skal sykepleiere få den sosiale kompetansen sin fra? En videreutdanning innen sosialt arbeid kan gi en viss tverrfaglig innsikt, men like fullt er det vi sosionomer som har fått kunnskap om sosialt arbeid som både fag og profesjon gjennom vår bachelorutdanning. Sykepleiere og sosionomer bør heller fortsette å jobbe videre sammen, snarere enn at det blir en profesjonskamp om oppgavene. Det som beskrives i innlegget om danske sosialsykepleiere, er en beskrivelse av det en sykehussosionom kan bidra med.

Når ulike profesjoner har overlappende arbeidsoppgaver, kan det føre til usikkerhet og uklare forventninger til hverandres arbeid. Vi ønsker ikke å følge i Danmarks fotspor når det kommer til nedbygging av sosionomtjenesten på sykehus. Vi bør heller styrke det tverrfaglige samarbeidet ved å sørge for at hver enkelt profesjon får mulighet til å utøve sin kjernekompetanse.

Sosionomer frigjør sykepleiernes tid til kjerneoppgaver

I mediene kan vi lese om sykepleiere sitt enorme arbeidspress med for lite ressurser tilgjengelig. Det er en varslet krise at Norge i fremtiden vil mangle sykepleiere. Artikkelen til Debesay og Harsløf avslutter med å si at sosialsykepleiere og sosionomer kan utfylle hverandre og sammen sikre en helhetlig behandling. Vi mener at dette snarere fører til parallelle profesjonsroller som i praksis dekker samme kompetanseområde. 

Ved å fokusere på å ansette sosionomer som kan bistå med sin kompetanse, vil dette på sikt føre til at sykepleiere i enda større grad får mulighet til å utføre de andre viktige oppgavene som de har spesialkompetanse i, som igjen bidrar stort til økt livskvalitet hos pasient og pårørende.