Robotassistert kirurgi gir pasientene mindre smerter og raskere restitusjon. Operasjonsteamet har høy kompetanse og håndterer teknologien trygt.

Altfor mange slurver med håndhygiene og smittevern når ingen ser. Det kan koste både pasienter og pårørende dyrt.

En firedobling av uassisterte fødsler bør få alarmer til å gå. Noe må gjøres, og det haster. 

Altfor mange går hjem fra jobb med en klump i magen og følelsen av å ha sviktet. Ikke pasientene eller barna, men seg selv. Det er på tide at vi som samfunn tar dette på alvor.

Vi står nå ved et veiskille i helsetjenesten. Vi må fornye, forsterke og forbedre for å bevare tilliten og unngå en utvikling mot et todelt helsevesen.

Studier viser at teknologisk svikt under robotoperasjoner kan føre til alvorlige skader og dødsfall. Ny teknologikompetanse i operasjonsteamet kan redusere risikoen.

Etiske dilemmaer er hverdagskost for ansatte i hjemmesykepleien. Likevel står de ofte uten støtte, språk eller struktur for å håndtere dem. Verktøykassa er tom.

Nørs bidrar til å utjevne forskjeller i helsetjenesten med dokumentert effekt. Samtidig fortsetter helsestasjoner selv å tilby betalte tjenester uten å møte samme kritikk.
 

Sykepleiere på Tiktok deler både råd og advarsler – og påvirker hva unge velger å studere.

Kripos etterlyser bedre sporbarhet i arbeidet mot vold mot barn. En enkel film kan gi både foreldre og politi det verktøyet de trenger.

Pasienter uttrykker ofte uro for hva som venter i livets sluttfase. Helsepersonell kan gjennom god kommunikasjon og tilstedeværelse skape trygghet og håp.

Pasientene kunne fått bedre oppfølging og færre reinnleggelser. I stedet ble pengene brukt på kortsiktige tiltak som gir liten varig effekt.

Jeg har i over ett år forsøkt å løfte bekkenhelse inn i helsedebatten – uten respons. Politikerne unngår fortsatt å satse på forebyggende tiltak som kan gi store gevinster for både kvinner og samfunn.

Helsevesenet møter pårørende med skepsis og høye forventninger. Konsekvensen kan bli flere pasienter, ikke færre. 

Sosiale forskjeller preger helsen i Oslo. Tidsstyrte vedtak og sentraliserte beslutninger svekker kvaliteten i hjemmetjenestene.

Godt samarbeid mellom jordmødre og leger gir god kvinnehelse, men sykmelding og behandling av plager i overgangsalderen er legeoppgaver.

Rett til nødvendig helsehjelp settes til side i møte med sparetiltak og nedbygging. Og helseforetakene fatter avgjørelser uten å vurdere konsekvensene for pasientsikkerheten.

Foreldre opplever individuell plan som nyttig når den forankres i god praksis. Verktøyet fungerer best når fagfolk har tid, kompetanse og forståelse for rollen sin.

Uten vår helsetjeneste hadde jeg kanskje blitt én av dem jeg har funnet igjen og igjen i slektsbøker: «død i barsel».

Norge har en av Europas beste sykepleierdekninger. Samtidig tillater vi aktiv rekruttering fra land med kritisk mangel på helsepersonell.

Frisk luft og dagslys gir bedre helse og økt trivsel. Små tilpasninger kan gjøre friluftsliv tilgjengelig for alle, uansett alder og funksjonsnivå.

Neste gang vi leser om en influenser som må sykmelde seg fordi det ble litt mye på sosiale medier – la oss samtidig tenke på sykepleieren som ikke hadde tid til lunsj i går.

Sykepleiermangelen handler ikke bare om rekruttering, men også om at mange forlater yrket. For å sikre god helsehjelp må vi gi sykepleiere rammer som gjør det mulig å bli.

Stramme budsjetter og rekrutteringsutfordringer gjør det vanskelig for kommunene å levere helsetjenester med høy kvalitet. Et samarbeid med ideelle organisasjoner kan være en løsning.