Språkviterne svikter når de bagatelliserer ordets makt

Takk til Daniel Ims i Språkrådet og språkviter Helene Uri som viser interesse for om det er naturlig å bruke ordet dement til å omtale en voksen person som har en dødelig hjernesykdom.

Den opprinnelige debattartikkelen handler ikke om å mistenkeliggjøre holdningene til dem som benytter ordet dement i dagligtalen, men å understreke at språkbruk kan påvirke dem som er rammet av en demenssykdom. 

Mangel på innsikt i sykdommens natur fører til mangelfull behandling. Derfor bør hele samfunnet – ikke bare helsepersonell – være opptatt av å bruke et språk som fremmer forståelse og ivaretar verdigheten til personer med demens. 

Sammenlikninger med trivielle tilstander forringer alvoret

Ims og Uri har latt seg gå på limpinnen når de sammenlikner demenssykdom med hårfarge og graviditet. Inviterer derfor begge til et tankeeksperiment: Lukk øyne i ett minutt og tenk etter hva det vil si å ha demens. Hvilke ord bør man bruke for å definere noen som har sykdommen? Det er nemlig vanskelig å sette ord på tilstanden. Det som er mye lettere for folk flest – også for språkvitere – er å si at noen er dement om for eksempel de glemmer litt mer enn det man tror er vanlig for alderen. 

Å ikke bruke begrepet dement handler derfor mindre om grammatikk som Ims ønsker å fremheve og mer om at slike ord kan misbrukes og oppleves stigmatiserende, noe som Uri delvis erkjenner. 

Språklige vurderinger svekker ansvaret for verdig omtale

Ims sine uttalelser fremstår videre som skuffende, tatt i betraktning hans rolle som avdelingsdirektør i Språkrådet – en institusjon som skal verne om og styrke det norske språket. Og med den språklige logikken Ims og Uri tyr til er det ingenting i veien for å kalle deltakerne på Team Pølsa «barnedemente». Noe som faller på sin egen urimelighet av flere grunner.

Hvem er det som bestemmer om et ord er akseptabelt å bruke i dagens «woke» samfunn? Det bør ikke være opp til Språkrådet eller språkeksperter å vurdere om vi bør bruke ordet dement. Det er de som jobber med personer med demens til daglig som best kan si noe om hvilke ord som skaper forståelse i stedet for fordommer.