Norsk helsevesen trenger flere sosionomer og ikke flere oppgaver til sykepleiere

I Sykepleien 27.05.25 argumenterer professor Jonas Debesay og førsteamanuensis Ivan Harsløf ved Oslomet storbyuniversitetet for at norsk helsevesen bør hente inspirasjon fra Danmark. De viser til en analyse av dansk helsevesen der sosialsykepleiere har fått en sentral rolle i å ivareta pasienter med komplekse og sammensatte psykososiale behov. 

I en situasjon der vi i Norge har en kritisk mangel på sykepleiere, argumenterer forfatterne for å legge nye oppgaver på denne yrkesgruppen. Oppgaver som vil kreve avansert sosialfaglig kompetanse foreslås utført av sykepleiere med høy helsefaglig kompetanse.

Forslaget er i utakt med dagens helsepolitikk

Vi sitter igjen med et inntrykk av at forfatterne er i fullstendig utakt med praksisfeltet og de helsepolitiske diskusjonene som foregår i helsetjenestene i dag. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre oppfordrer til bedre oppgavedeling i helsetjenestene. Helsepersonellkommisjonens forslag om oppgaveglidning mellom faggrupper følges nå opp av konkrete oppgaveglidningsprosjekter i tjenestene hvor målet er å fordele oppgaver og ansvarsområder ut fra yrkesgruppers særskilte kompetanse. 

Debesay og Harsløf mener at sykepleiere og sosionomer kan utfylle hverandres kompetanse for å sikre mer helhetlige tjenester ved at sykepleieren skal bidra med klinisk innsikt og sosionomen med en velferdskompetanse. Allerede her er det noe som skurrer. 

For å kunne gi gode og helhetlige helsetjenester til pasienter med komplekse behov er vi helt avhengig av en bred tverrfaglig tilnærming der hver yrkesgruppe bidrar med sin spesialiserte kunnskapsbasert kompetanse. På bakgrunn av innlegget er det betimelig å stille spørsmålene: hvor godt kjenner Debesay og Harsløf til sykehussosionomers kjernekompetanse? 

Sosionomer styrker helsetjenestene når de bruker sin kjernekompetanse

Vi jobber hver eneste dag med å kartlegge og vurdere sammensatte behov ut fra en biopsykososial kunnskapsmodell. Vi ivaretar pasienter i sårbare og kritiske situasjoner, og med å bygge bro mellom pasienter, helsepersonell og systemer. Sosionomens tilnærming handler om å se etter muligheter, mestringsopplevelser og livskvalitet når livet ikke blir slik man har sett for seg. I tillegg har vi også mye kunnskap om velferdsstaten og ulike velferdsordninger som er avgjørende for å håndtere de sammensatte livsutfordringene som sykdom fører med seg, både for den som er pasient og de pårørende. 

Et svært positivt tilskudd fra Oslomet denne våren (som vi lurer på om Debesay og Harsløf har fått med seg) er den nye videreutdanningen for sosionomer i helserelatert sosialt arbeid. Dette er en videreutdanning som skal styrke sykehussosionomens rolle i helsevesenet gjennom faglig fordypning, analytisk refleksjon og praksisnær kunnskap. Innholdet i forelesninger og pensum er nøye sammensatt med tanke på å gjøre sosionomer enda bedre i stand til å håndtere komplekse sosialfaglige problemstillinger i helsetjenestene. 

Gjennom pågående tverrfaglig samarbeid, fagutvikling, systematisering og kvalitetssikring av arbeidet vårt, opplever vi å være godt integrert i dagens sykehusdrift. Vår kompetanse og faglige tjenester er etterspurt. Utfordringen vi trenger å løse handler først og fremst om at det er behov for flere sosionomer innen helsetjenestene, både i sykehus og kommuner. 

Hvorfor skal vi se til Danmark?

Så hvorfor skal vi se til Danmark? Et land som i sin tid ikke anerkjente Verdens helseorganisasjons definisjon på helse som både fysisk, psykologisk, sosialt og eksistensielt velvære. I stedet valgte de å bygge ned det psykososiale tilbudet gitt fra en yrkesgruppe som nettopp har dette som sin kjernekompetanse og som har hatt sin naturlige plass i sykehuset i over 100 år. 

At dansk helsevesen i ettertid erkjenner at det ikke var så lurt, er ikke noe vi blir inspirert av. Harsløf og Debesay – hvis dere ønsker å bidra inn i prosessene for et bærekraftig norsk helsevesen – se til Sverige. Der har de nettopp erfaring med det som helse- og omsorgsministeren nå oppfordrer til: Å fordele ansvar og oppgaver ut fra kompetanse. 

4000 sosionomer er ansatt i den svenske helsesektoren hvor yrkesgruppen ivaretar pasienters psykososiale utfordringer og sammensatte behov i det tverrfaglige behandlingsmiljøet. Det blir vi inspirert av!