Hva vil en krise kreve av sykepleiere i Norge?

Russlands invasjon av Ukraina har økt spenningen mellom Nato og Russland og skapt et sikkerhetspolitisk klima i Europa som ikke har vært så ustabilt på flere tiår. Derfor må vi nå vurdere et scenario vi tidligere knapt tok på alvor: Kan Norge bli rammet av krig? 

Professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole mener en fullskala krig med Russland er usannsynlig, men han utelukker ikke begrensede militære hendelser.

Skulle krigen nå norsk jord, må sykepleiere over hele landet være forberedt.

Sykepleiere kan bli beordret 

Myndighetene kan pålegge autorisert helsepersonell mellom 18 og 65 år å jobbe der behovet er størst. Samtidig vurderer Stortinget å gi alle yrkesgrupper sivil arbeidsplikt, helt opp til 72 år. Sykepleiere vil dermed ha et formelt ansvar om beredskapen må trappes opp. Hva vil det faktisk kreve av dem?

Først og fremst må sykepleierne kunne behandle skadde, jobbe der det er fare for gift og smitte, og de må klare seg med lite utstyr. Dette må inn i grunnutdanningen, ikke bare tilbys som frivillige kurs. Pandemien lærte oss at trening reduserer både stress og feil i pressede situasjoner. 

En ny hverdag for ansatte og ledere

Arbeidsgivere må også planlegge for lange, krevende vakter. Akuttmottak i telt, lange skift og mangel på blod er realistiske scenarioer. I en krigssituasjon blir det også færre helsearbeidere per pasient. Flere må kunne nødkirurgiske prosedyrer. Det fikk anestesisykepleier Mona Karine Soli-Andersen lære på kurs i krigskirurgi hos Forsvarets sanitet. Der øvde hun på noe som pustet og blødde.

I en krigssituasjon er psykisk støtte like viktig som behandling av sår. Øvelse i stressmestring og kollegastøtte gjør at flere holder ut. Åpenhet om risiko gjør det lettere å handle fornuftig når presset øker.

Når alt svikter, må folk fungere

Logistikk er et avgjørende område. Hva gjør vi om sykehuset mister strøm, IT-systemer og engangsutstyr? Da må helsepersonell være trent i alternative rutiner – og i å løse problemer med det de har. I Vardø, Vest-Europas østligste by, har de allerede forberedt seg.

I en krisesituasjon må vi ha mer enn utstyr. Beordringsplikt krever trygge lønns- og forsikringsordninger, verneutstyr og god oppfølging i ettertid, både fysisk og psykisk. Med slik rammer blir det lettere å få med folk.

Vi vet ikke hva som kommer. Men vi vet én ting: Et helsevesen i beredskap kan ikke improviseres frem. Det må bygges med kunnskap, øvelse og trygghet. Før det smeller.