Påtvinges åpenhet

Brystkreft er den kreftformen som rammer flest norske kvinner. I fjor disputerte Venke Frederike Johansen med doktorgrad om kvinners åpenhet om brystkreft. Hun fant at åpenhet ofte, men ikke alltid, var det beste.

– Den rådende oppfatningen i dag er at åpenhet om kreft er positivt, og det er det også – i de aller fleste tilfeller, sier Johansen.

– Åpenhet bidrar til å øke folks kunnskap og minske fordommer, samtidig som det å snakke om sykdommen gir støtte til den som er rammet.

Åpenhetsideologi

Johansen mener det eksisterer en åpenhetsideologi i vårt samfunn i dag, som også gjelder brystkreft.

– Problemet oppstår dersom kvinnene opplever at åpenheten ikke fører til støtte eller dersom det forventes at man skal være mer åpen enn man selv ønsker.

Johansen presiserer at åpenhet om brystkreft må være valgfritt og gjennomtenkt fra kvinnenes side, ikke et resultat av forventningspress.

– Noen av kvinnene jeg intervjuet hadde eksempler på at de følte det ble forventet av omgivelsene at de var åpne, sier hun.

– De kunne for eksempel bli spurt i matbutikken om de hadde fjernet hele brystet eller bli spurt i et selskap om hvor mye av dem som nå var ekte.

Johansen mener åpenhetsideologien henger sammen med at brystkreft er en kvinnesykdom og at den rammer nettopp brystet.

I intimsfæren

– Selv om bryster tilhører intimsfæren, forventer man likevel en åpenhet om brystkreft som man aldri ville forventet av for eksempel menn med prostatakreft, mener hun.

– Man forventer nok at kvinner er åpne om intime ting på en helt annen måte enn menn.

Johansen tror generelt kvinner snakker mer med hverandre enn menn.

– Det kan forklares med at kvinner er mer åpne av natur, men også med at det ligger en forventning til kvinner om å være åpne om intime sider av seg selv.

– Jeg tenker også at åpenheten om brystkreft skyldes at flere berømte kvinner har stått frem offentlig med sin sykdom.

– Bryster er en oppmerksomhetsgaranti. Derfor er også mange brystkreftkampanjer sentrert omkring selve brystet, med mer eller mindre intime virkemidler, som for eksempel bh-utstillinger eller «puppekaker».

Positive erfaringer

Mange av kvinnene Johansen intervjuet var åpne om at de hadde brystkreft.

– Men det var også flere som betegnet seg selv som lite åpne og som ikke ønsket å snakke om sykdommen til andre enn de aller nærmeste.

Hun understreker likevel at kvinnene hadde flest positive erfaringer med å være åpne.

– De opplevde at åpenhet kunne styrke forhold, både til venner og partnere, og at de fikk støtte fra uventet hold, forteller Johansen.

– De erfarte også at åpenhet kunne bety noe for andre i samme situasjon.

Kvinnenes negative erfaringer med åpenhet var færre, men mer skjellsettende.

– De kunne oppleve at folk spurte dem om svært private ting i upassende sammenhenger, sier hun.

Hun viser til at kreftrammete befinner seg i en sårbar og kaotisk situasjon.

– Kvinnene kunne oppleve det som greit å være både åpen og lukket hvis det var resultat av et bevisst og gjennomtenkt valg, forteller Johansen.

Sykepleier og førsteamanuensis Venke Frederike Johansen. Foto: Kjetil Johansen.