Amerikanske erfaringer

I USA viste en opptelling fra 2001 at loven om inklusjon av kvinner og etniske minoriteter som kom i 1993 hadde ført til en bedring for studier støttet av NIH (National Institutes of Health), men at oversikten fra FDA (Food and Drug Administration, som regulerer legemiddelindustrien hvor 80 prosent av legemiddelforskningen finansieres) trenger en forbedring.

– I dag ser vi at kjønnsfordelingen i de seineste fasene av legemiddelstudier er omtrent 50/50, men at kvinner fremdeles er underrepresentert i de tidligste fasene av studiene hvor doseringen blir målt. Det trengs også en forbedring av rapporteringen og analysene av kjønnsforskjeller, ikke bare fra myndighetenes side, men også hos våre største biomedisinske tidsskrifter, sier advokat Martha Nolan.

Hun er visepresident for offentlig politikk i organisasjonen Society for Women's Health Research (SWHR) som presset på for å få loven innført i 1993. I årene etter loven kom, gikk utviklingen tregt. Men SWHR fortsatte å holde presset oppe mot både industrien og myndighetene ved å arrangere årlige vitenskapelige møter og gi ut rapporter. De skrapet også sammen penger til en stor rapport som kom i 2001: «Exploring the Biological Contributions to Human Health: Does Sex Matter?».

– Alt arbeidet har gitt en dramatisk økning av kvinner i legemiddelstudier, men det er fremdeles et stort behov for bedring. Vi vil fortsette å jobbe for at hunkjønn inkluderes i alle faser av forskningen, «from bench to bedside», sier Nolan.