Kjønnsforskjeller i medisinskapet

OBSOBS: Kvinner trenger ikke å se lengre enn inn i sitt eget medisinskap for å finne problematiske legemiddelkombinasjoner. Foto: Michael A. Keller/Cirbis/NTBscanpix

Stikkord

Både sikkerhet og effekt kan være ulikt for de to kjønnene når de tar samme pille. Kvinnene kommer dårligst ut.

Det er kjønnsforskjeller både innen farmakokinetikken (opptak i kroppen, fordeling og binding i vev, omsetning og utskilling) og farmakodynamikken (den fysiologiske og biokjemiske virkningen) til de enkelte legemidler.

Biologiske forskjeller

For eksempel omsetter kvinner noen antipsykotika, blodtrykkssenkende og enkelte hjertemedisiner langsommere enn menn, mens de derimot våkner raskere enn menn fra narkose med visse anestesimidler som propofol. Tre ganger flere kvinner enn menn klager på å være våken under operasjon i USA. Men for nevromuskulære blokkere er det annerledes. Her skal kvinner ha 20–30 prosent mindre doser, mens de trenger 30–40 prosent mindre doser av opioider som morfin.

Så seint som i mai i år godkjente de amerikanske legemiddelmyndighetene FDA en ny preparatomtale for sovemidlet zolpidem der kvinners dosering er halvert i forhold til tidligere og der menn bes vurdert for lavere dose. Man har sett at særlig kvinner får problemer med søvnighet dagen etter bruk, fordi de av ukjente grunner bruker lengre tid enn menn på omsetningen av legemidlet.

Diazepam, et muskelavslappende middel som brukes mot epilepsi, forverrer oftere kvinners psykomotoriske evner mer enn menns. Lavere kroppsvekt hos kvinner kan være årsaken.

Også hormonelle forskjeller gjør at de to kjønn kan respondere ulikt på samme medisin. Kvinnelige hormoner svinger med både menstruasjonssyklus, graviditet og menopause. De to siste ukene før menstruasjon omsettes legemidler raskere. Det gjør de også mot slutten av graviditeten, noe som påvirker og kompliserer virkningen av medisiner.

Mer bivirkninger og interaksjoner

Kvinner får 50–70 prosent oftere bivirkninger av et legemiddel enn menn, og da er det spesielt hjertet som er utsatt.

– Medisiner mot hjertearytmier kan paradoksalt nok gi arytmier som bivirkning, sier Olav Spigset, professor II ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU.

En viktig studie fra 90-tallet viste at to av tre legemiddelforårsakede tilfeller av torsades de pointes, en potensiell dødelig hjertearytmi, rammer kvinner. Denne bivirkningen er sett ved bruk av antihistaminer, antibiotika, malariamidler, antipsykotika og kolesterolsenkende medikamenter. Torsades de pointes kan oppstå av legemidler som enten alene eller i kombinasjon med andre legemidler forårsaker forlenget tid før hjertet er klart for neste sammentrekning, såkalt QT-forlengelse. Kvinner har fra før lengre QT-tid enn menn og har større respons på legemidler som blokkerer kalium-kanaler i hjertet.

Interaksjoner mellom ulike legemidler er også vanligere hos kvinner. Kvinner bruker flere legemidler og naturpreparater enn menn, så noe av forklaringen finner man nok der.

I tillegg virker p-piller hemmende på nedbrytningen av noen legemidler, for eksempel cyclosporin, som brukes etter transplantasjoner. Mens et legemiddel som karbamazepin mot epilepsi øker nedbrytningshastigheten til p-piller.

– Som et kuriosum kan jeg nevne at også koffein blir langsommere nedbrutt, slik at kvinner som tar kombinasjons p-piller med både østrogen og gestagen kan klare seg med mindre kaffe for å oppnå samme oppkvikkende effekt, sier Spigset.

Kilde: Society for Women’s Health Research