Forsker i fravær

Sykefraværsprosenten for menn har vært stabil eller fallende fra 1970-tallet og fram til i dag. Med sykefraværsprosent forstås tapte dagsverk i prosent av avtalte dagsverk. I samme periode har sykefraværet blant kvinner økt betydelig. Mens kvinners sykefravær var lavere enn menns fravær i 1979, er kvinners fravær i dag rundt 60 prosent høyere enn menns, ifølge Arbeidskraftundersøkelsene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Sykefraværet blant kvinnelige og mannlige sykepleiere viser det samme. I Helse Sør-Øst var sykefraværet blant kvinnelige sykepleiere i 2012 på vel 9 prosent, mens fraværet blant mannlige sykepleiere lå på litt under 6 prosent. Det totale sykefraværet blant sykepleiere utgjorde nærmere 350 000 dagsverk i fjor.

Hvorfor har kvinners fravær økt så mye når menns fravær er uforandret?

Det er fremmet flere årsakshypoteser det siste tiåret. Og det er forsket en god del på den enkelte hypotese. Hvor sannsynlige er de ulike forklaringene på økende sykefravær, når det kun er kvinners sykefravær som har økt?

«De blir jo gravide»

Klart kvinner har større fravær enn sine mannlige kolleger. De blir jo gravide og føder barn. Det er noe «alle» vet. Eller?

Kvinner kan ha sykdom og lidelse knyttet til svangerskapet som kan påvirke kvinners sykefravær. Og hvis en større andel av kvinnene som er yrkesaktive i dag er gravide sammenlignet med yrkesaktive på 1970-tallet, kan det forklare økt sykefravær. Slik er det ikke.

Tall fra SSB viser at det i 1979 var rundt 34 kvinner per 1 000 sysselsatte kvinner som fødte. Tilsvarende tall i 2005 var omtrent 40. Forskjellen er altfor liten til å kunne forklare det økte sykefraværet, men kan kanskje være noe av forklaringen ifølge tilgjengelig forskning.

Men siden kvinner er gravide bare en liten del av sitt yrkesaktive liv, vil økningen i graviditetsrelaterte sykefravær likevel bare utgjøre en svært liten andel av økningen i kjønnsforskjellen i sykefravær.

«Trøste- og bæreyrker»

Kvinner har gått inn i yrker eller sektorer som i utgangspunktet har høyt sykefravær. Det blir vist til den formidable økningen i bemanningen i «trøste- og bæreyrkene» innen helse- og sosialtjenestene, hvor det i all hovedsak jobber kvinner.

Denne hypotesen har mange tilhengere. Det er for eksempel dokumentert at misforhold mellom opplevde krav og opplevd kontroll øker risikoen for psykiske lidelser, kardiovaskulær sykdom og mortalitet.

Studier viser imidlertid at kjønnsforskjellen i sykefravær er det samme når man sammenlikner menn og kvinner i samme yrke. Det taler mot forstillingen om at sykefravær skyldes at kvinner jobber i mer fraværsfremmende yrker enn menn.

Innen samme sektor, yrke og arbeidsplass finner man at fraværet blant kvinner er langt høyere enn det er blant menn. Kvinner i typiske mannsyrker og menn i typiske kvinneyrker, har et sykefraværsmønster som korresponderer med deres kjønn snarere enn deres yrke.

I dag viser forskning at yrke i liten grad forklarer kjønnsforskjellene i sykefraværet, selv om det var en av nøkkelforklaringene på 1970- og 80-tallet.

«Den doble byrde»

Kvinner har større belastning på grunn av en kombinasjon av forpliktelser i hjemmet og fulltidsarbeid. Det gjør at kvinner er potensielt mer utsatt for sykefravær enn menn. Utgangspunktet for hypotesen er at kvinner med barn bruker nesten dobbelt så mye tid på hjemmearbeid som menn med barn. Kan dette forklare økningen i kvinners sykefravær?

Ved å ta bort mesteparten av personer med barn under ti år fra utvalget, har forskere funnet at dette ikke reduserer ulikheten mellom kvinner og menns sykefravær. Forskerne konkluderer med at det ikke finnes empirisk støtte til at kjønnsforskjellene i sykefravær kan forklares med den doble byrde.

Det støtter heller ikke hypotesen når kvinner reduserer sin yrkesdeltakelse med økende antall barn, mens menn øker sin yrkesdeltakelse.

En ekspertgruppe konkluderte i sitt møte november 2011 likevel med at dobbeltarbeidshypotesen trolig er relevant som en mulig forklaring på kjønnsforskjeller, men at sammenhengene ikke er tilstrekkelig forstått.

En annen forklaring på forskjell i sykefravær er at kvinner er oftere hjemme når barn er syke. Om dette er tilfellet, så skal likevel ikke fravær som følge av andres sykdom registreres i sykefraværsstatistikken.

«Flere helseplager»

At stadig flere kvinner har blitt yrkesaktive er en forklaring på kjønnsforskjellene i sykefravær. Premisset for resonnementet er at kvinnene som har entret arbeidsmarkedet er mindre arbeidsføre enn menn.

Kan det være så enkelt at kjønnsforskjeller i sykefravær skyldes at kvinner har dårligere helse enn menn?

Andelen uføre blant menn og kvinner var lik på 1970-tallet, mens kvinner i dag har nesten 50 prosent høyere uførhetsrate enn menn. At de mest arbeidsuføre kvinnene på denne måten forlater arbeidsmarkedet, skulle isolert sett redusert sykefraværet blant kvinner, ikke motsatt.

En annen forklaring på kjønnsforskjellen er at kvinner er eller oppfatter seg som mer syke enn menn. Kvinner går mer til lege, rapporterer flere symptomer og plager, men lever omtrent fire år lengre enn jevnaldrende menn. Ifølge Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK), som omfatter mer enn 13 000 deltakere, kan høyere forekomst av symptomer og plager blant kvinner i liten om noen grad forklare deres høyere sykefravær.

En av landets fremste eksperter på området, professor Arnstein Mykletun ved Universitetet i Bergen, er helt klar i sin konklusjon:

– Det er i det hele tatt vanskelig å se for seg en helsemessig forklaring på hvorfor kjønnsforskjellene har økt de siste 30 årene.

Trenger mer kunnskap

– Vi vet alt for lite om årsakene. Mer kunnskap kan være nøkkelen til redusert sykefravær i Norge, konkluderer forskningsleder Kjetil Telle og forskerrekrutt Andreas Ravndal Kostøl i Statistisk sentralbyrå (SSB) etter å ha gått gjennom aktuell forskningslitteratur på området.

Helse- og omsorgsdepartementet har oppfordret til mer forskning for å finne årsakene til kjønnsforskjeller i sykefravær. Sørlandet sykehus HF har tatt utfordringen.

Prosjektet «Kvinners jobbtilknytning – en forklaring på forskjeller i sykefravær?» ser blant annet på hvilke forhold ved arbeidsstedet som kan forklare kjønnsforskjeller i sykefraværet og hva arbeidsgiver kan bidra med for å redusere dette. Prosjektet er finansiert med forskningsmidler fra KLP og vil vare ut 2015.

Ph.d og sykepleier Elin M. Fjeldbraaten ved Sørlandet sykehus har som en del av prosjektet gjennomført dybdeintervjuer med 40 mannlige og kvinnelige sykepleiere ved tre ulike enheter ved sykehuset. De intervjuede sykepleierne har forskjellig stillingsprosent, sykefravær og alder.

I mars ble det i samarbeid med professor Dag Ingvar Jacobsen ved Universitetet i Agder gjennomført en omfattende spørreundersøkelse blant alle ansatte ved sykehuset. Rundt
3 500 har svart på undersøkelsen, blant dem vel 1 200 sykepleiere. Her har man tatt utgangspunkt i ulike variabler som kjønn, yrkesgrupper, alder, enheter og strukturell tilknytning, for å se hvilke betydning disse kan ha på sykefraværet.

Menn trosser helseplager mest

I dybdeintervjuene har Eli M. Fjeldbraaten blant annet sett på om det er subjektive forskjeller på hvor mannlige og kvinnelige sykepleiere legger terskelen for å gå på jobb, når de opplever helseplager. Samme problemstilling er tatt opp i spørreundersøkelsen blant de ansatte ved sykehuset.

– Overraskende mange sier at de går på jobb til tross for opplevde helseplager, men kjønnsforskjellene er små. 9 prosent av de mannlige sykepleierne svarer «svært ofte», mens dette er tilfellet for 8 prosent av kvinnelige sykepleiere, sier Fjeldbraaten. Det er også et lite flertall blant mennene (17 mot 16 prosent) som svarer «ofte».

Moral og dårlig samvittighet

I intervjuene med de mannlige og kvinnelige sykepleierne som svarte at de går på jobb tross helseplager, viste mange til barneoppdragelse og moral som begrunnelse.

– Det gjenstår mye analysearbeid, men gjennom svarene i spørreundersøkelsen og intervjuene håper vi å kunne danne oss et bilde av hvilke holdninger sykepleierne har til jobben og hva de opplever blir forventet av dem, ifølge Fjeldbraaten.

– Er det kommet fram typiske kjønnsforskjeller?

– I spørreundersøkelsen oppgir sykepleierne i likehet med øvrige ansatte ved sykehuset ansvar, oppdragelse, samvittighet og å unngå å belaste kolleger som viktigste årsaker til at de trosser egne helseplager. Kvinnelige sykepleiere har svart ”helt enig” eller ”enig” i langt større grad på alle årsakskategoriene enn de mannlige sykepleierne, sier Fjeldbraaten.

– Den største kjønnsforskjellen er at ”Jeg får dårlig samvittighet hvis jeg blir hjemme”. Sju av ti kvinnelige sykepleiere sier seg «helt enig» eller «enig”, mens godt under halvparten av mannlige kolleger svarer det samme. Det er også stor kjønnsforskjell når det gjelder å ha ”mye å gjøre på jobb” som grunn til å stille opp. Halvparten av de kvinnelige sykepleierne svarer ”helt enig” eller ”enig”, mens dette kun er tilfellet for bare hver fjerde mannlig kollega, forteller Fjeldbraaten.

Foreløpig konklusjon

– Hvilke konklusjon vil du trekke ut fra intervjuene?

– Hensynet til kolleger og fag er viktig for begge kjønn. De største kjønnsvariasjoner i forhold til sykefravær synes i tillegg til opplevelse av egen helse, å være balanse mellom jobb og fritid og forholdet til leder. Men først når resultatene fra dybdeintervjuene ses i sammenheng med den omfattende kvantitative spørreundersøkelsen blant 3 500 ansatte ved sykehuset, åpner det for avanserte analyser av ulike variabler, også kjønnsforskjeller, sier Elin M. Fjeldbraaten, som mener prosjektet representerer en god kombinasjon av forskning og praksis.

FAKTA: 

Sykefraværsprosent for hele landet etter kjønn basert på arbeidskraftsundersøkelsen. Årsgjennomsnitt 1972-2009. Kilde: SSB.