Det ekstreme kjønnet

VILLERE: Som små er gutter oftere utsatt for ulykker enn jenter. Fram til de er fem år er de oftere innom helsetjenesten enn det jenter er. Men etter det er det jenter som oftest trenger hjelp fra helsetjenesten, og trenden fortsetter fram til 60-årsalder. Da overtar mennene igjen. Colourbox.

Stikkord

Det er flere mannlige genier og flere mannlige kriminelle. Svaret kan ligge i genene.

Menn er mer ekstreme enn kvinner, sier biostatistiker Anne-Cathrine Lehre, som i 2011 tok doktorgrad med avhandlingen «Sex matters».

Ved hjelp av statistikk har hun undersøkt forskjeller mellom kvinner og menn.

– Vi ser at det er større variasjoner blant menn, sier hun.

– Kvinner er mye likere hverandre.

IQ

Å lete etter forskjeller mellom menn og kvinner har flere forskere gjort. Men det vanlige har vært å se på gjennomsnittsverdier for kvinner og menn og sammenlikne dem.

– Men gjennomsnitt kan maskere forskjeller, sier Lehre.

– Ser man på variasjoner, kan bildet se annerledes ut.

I 2003 kom en interessant artikkel om IQ. Den tok for seg en studie som ble gjort i Skottland i 1932. Et helt årskull 11-åringer ble IQ-testet. Gjennomsnittet for jenter og for gutter var ganske likt. De hadde IQ på samme nivå. Men når man så på variasjonene blant gutter og jenter, var forskjellene store. Guttene var oftere svært intelligente, og også oftere mindre intelligente.

Dette var også observert på andre områder. I 1970 skrev Alice Winifred Heim at menn oftere enn kvinner er ekstreme. «Det er flere mannlige genier, flere mannlige kriminelle og flere menn med mangelfulle mentale evner». Er de er født sånn eller blitt sånn?

Fødselsvekt

Lehre ville undersøke om den store variasjonen hos menn var et generelt fenomen.

I doktorgradsarbeidet så hun på fire ting: Fødselsvekt, blodverdier, resultater på 60-meter og karakterer fra universitetet. Alle data ble hentet fra statistikkbanker.

– Vi så på fødselsvekt fordi vi antar forholdene i livmoren er ganske like for begge kjønn og at gravide ikke oppfører seg veldig annerledes om de venter gutt eller jente, sier hun.

Fødselsvekten til 48 000 barn ble sammenliknet. Alle barna var født til termin. Det var tydelige forskjeller mellom gutter og jenter. Guttene var generelt tyngre enn jentene ved termin, men det var større spredning i vekten. Jentene var likere hverandre.

At menns vekt varierer mer enn kvinners er også sett hos voksne, men da har man ikke visst om det skyldtes andre forhold. Lehre og hennes kolleger viste at forskjellen er til stede allerede fra fosterstadiet.

Blodprøver og 60-meter

Blodverdier viste også samme tendens.

– Det var overraskende fordi kvinner antas å være mer påvirket av hormoner. I materialet inngikk blodprøver fra kvinner i ulike deler av menstruasjonssyklus og kvinner som var kommet i overgangsalderen. Likevel var det større variasjon i mennenes blodverdier. 13 av 31 blodverdier viste tydelig mer variasjon blant menn. 11 viste ingen signifikante forskjeller. 7 verdier varierte mer hos kvinner. Det gjaldt verdier for jern og stoffskifte.

– Det er også logisk fordi kvinner mister jern under menstruasjon og de har oftere problemer med stoffskiftet, sier hun.

Også når det gjaldt fysisk prestasjonsevne var det større variasjon blant gutter. Gutter løper generelt raskere enn jenter, men resultatene deres spriker mer.

Karakterer

Lehre så også på karakterer på master, tidligere hovedfag ved universitet. Kvinnene fikk i større grad enn mennene karakterer som lå rundt gjennomsnittet. Også her var det større variasjon i karakterene menn fikk. Flere menn enn kvinner fikk beste karakter, men det var også flere menn enn kvinner som strøk.

– Her gjorde vi også et funn som viser at faktorer i miljøet kan påvirke, sier hun.

Ved å sammenlikne karakterer fra før og etter kvalitetsreformen i høyere utdanning, fant de at gjennomsnittet til kvinnene økte signifikant etter reformen. Før var det vanlig med en eller flere større eksamener på slutten av semesteret, mens det nå er flere innleveringer og jevnlig evalueringer.

– Det har kvinnene tjent på, sier Lehre.

– Vi vet ikke årsaken, men det kan skyldes at kvinner jobber mer jevnt. Menn tar kanskje flere sjanser, som å fordype seg i ett tema. Er det én eksamen og de treffer på tema, kan de gjøre det kjempebra. Treffer de ikke, stryker de.

Men selv om kvinnene har bedre snitt etter kvalitetsreformen, er det fremdeles flere menn enn kvinner som får best og dårligst resultat.

X og Y

– Hvorfor er menn så ekstreme?

– Jeg vet ikke, men en teori er at det henger sammen med X- og Y-kromosomene.

Gutter er født med ett x-kromosom og ett y-kromosom, jenter er født med to x-kromosomer. Veldig mange av genene som styrer menneskets egenskaper ligger på X-kromosomet.

– Fordi gutter bare har ett x-kromosom, får alle genene på kromosomet uttrykke seg fullt ut, forklarer Lehre.

– Mens jenter, som har to, uttrykker et gjennomsnitt av de to x-kromosomene. Derfor blir jentene mer gjennomsnittlige, mens guttene varierer mer.

– Man skulle heller tro at jentene blir mer ekstreme, siden de har to X-er?

– Nei, det er ikke sånn at de får dobbelt opp.

Som eksempel tar hun sykdommer som bare overføres ved X-kromosomet. Det kan for eksempel være blødersykdom eller fargeblindhet.

– En gutt som arver genet som koder for en slik sykdom, har større risiko for å bli syk fordi han bare har ett X-kromosom. Men en jente som arver genet, har lavere risiko for å bli syk fordi hun har to X-kromosomer. Genet som gir sykdom vil bli inaktivert. Skal en jente få en slik recessiv arvelig sykdom som sitter på X-kromosomet, må hun arve det fra både mor og far.

Føde barn

– Har forskjellene en funksjon?

– Det er også bare en teori, men man lurer på om dette henger sammen med reproduksjon. Kvinner er kanskje fra naturens side laget mer like. De er et slags gjennomsnitt og egnet til å føde barn. Men fordi miljøet forandrer seg, kan ikke menneskene bare være stabile. De må kunne tilpasse seg ulike miljø. Derfor er menn mer forskjellige, og avhengig av miljøet rundt, kan kvinnene velge de mennene som er best egnet til å føre slekten videre.

Ifølge Lehre er dette teorier som har vært diskutert i mange år.

– Dette er én måte å se verden på, understreker hun.

– Hva tilfører din forskning?

– At man ikke bare kan se på gjennomsnitt når man skal sammenlikne menn og kvinner, men også variasjonen innenfor hvert kjønn.

Hun understreker at funnene gjelder for grupper, ikke individer.

– Det er klart jenter også kan bli genier, sier Anne-Catherine Lehre.

Les mer: Tema kjønn og helse

– Fordi gutter bare har ett x-kromosom, får alle genene på kromosomet uttrykke seg fullt ut. Anne-Catherine Lehre