Rammer maskuliniteten

IDENTITET: Menn opplever det å få prostatakreft som noen som berører deres mannlige identitet, ifølge Erviks forskning. Foto: Colourbox.

Stikkord

Menn med prostatakreft ønsker større åpenhet i det offentlige rom, men vil ikke bli utlevert.

Prostatakreft er den kreftformen som rammer flest menn. Kreftsykepleier Bente Ervik har i sin doktorgrad fra 2012 om hverdagslivet til menn med prostatakreft, intervjuet 13 menn om deres erfaringer. Noen var åpne om sykdommen, mens andre ikke var det. En av dem hun intervjuet unngikk i det lengste å si det til kona.

– Mitt hovedanliggende var å undersøke hvordan mennene taklet hverdagslivet med en kreftdiagnose, forteller Ervik.

Kreftsykepleier Bente Ervik ved UNN har skrevet doktorgradsavhandling om menn med prostatakreft. Foto: Jan F. Frantzen

Fremmed verden

Hun valgte derfor å intervjue menn som fikk hormonbehandling og som levde hjemme med sykdommen.

– Disse mennene hadde vært lite syke tidligere, for dem ble derfor møtet med helsevesenet svært overveldende, sier Ervik.

– De beskrev sykehuset som en ny og fremmed verden.

– Hvordan taklet de sykdommen?

– De så på det å få prostatakreft som noe eksistensielt, som berørte deres mannlige identitet. De opplevde sykdommen som en trussel mot egen maskulinitet på grunn av bivirkningene av behandlingen, forteller hun.

Ervik påpeker at overgangen fra å fungere i det daglige til å få problemer som potenssvikt, hetetokter, og tretthet, var stor.

Ubesvarte spørsmål

– Noen opplevde at de ble overlatt til seg selv etter at de kom hjem, sier hun.

– De hadde mange ubesvarte spørsmål som de ikke kunne drøfte med noen.

Ervik oppfattet mennene hun intervjuet som sterke og reflekterte.

– De stilte spørsmål knyttet til egen maskulinitet og var opptatt av hva potensproblemene gjorde med dem som menn og med relasjonen til partneren.

– Var de åpne om sykdommen sin?

– Noen var åpne og andre ikke, forteller hun.

– De ønsket å snakke med helsepersonell som kunne noe om sykdommen og med andre i samme situasjon, men de ønsket ikke å bli utlevert.

Private ting

Hun påpeker at samtaler om prostatakreft ofte vil handle om private ting.

– Det handler gjerne om ereksjon og seksualitet. Dette er temaer vi ikke snakker med hvem som helst om, og heller ikke når vi får kreft, sier Ervik.

Hun tror graden av åpenhet hos dem hun intervjuet snarere handlet om personlighet enn kjønn.

– Men en av mennene jeg intervjuet kommenterte at hver gang kona åpnet KK så var det en artikkel om brystkreft, mens det ikke sto et ord om prostatakreft i Vi menn.

Mennene savnet større åpenhet, men først og fremst fra fagfolk og i det offentlige rom. Samtlige opplevde de ektefellen som den viktigste støtten.

Ektefeller

Ervik har også intervjuet ni ektefeller til menn som har operert eller blitt strålebehandlet for prostatakreft.

– Flere av kvinnene jeg intervjuet ønsket likevel at mennene skulle være mer åpne om sykdommen, forteller hun.

– Noen opplevde pårørenderollen som tung over tid og uttrykte behov for støtte selv.

Det handler gjerne om ereksjon og seksualitet. Bente Ervik