– På det meste har jeg fått 15 telefoner på 10 minutter

– Vi må ha tunga rett i munnen med så lite tid og så mange pasienter som vi har her, sier Guro Brøske Nordvik.

Hun er sykepleier på en medisinsk sengepost på sykehuset i Kristiansund. Der hender det at hun er alene som sykepleier med ansvaret for alt fra to til 15 pasienter.

30 sengeplasser og opp mot 50 pasienter

– Hvis jeg er teamleder, har jeg medisinansvaret. Da må jeg holde styr på for eksempel antibiotikabehandling som skal gis opptil seks ganger per døgn, til opptil 15 pasienter.

Kan hende skal det skiftes antibiotikabag hver fjerde eller hver sjette time på hver eneste av de 15 pasientene. I tillegg kompliseres det hele av at noe antibiotika kan holde i åtte timer, mens annet må brukes med én gang.

I sommer har det vært ekstra presset på avdelingen til Nordvik:

– Vi var oppe i 140 prosent belegg. Vi har 30 sengeplasser, men det har vært opp mot 50 pasienter på det meste. Da står vi litt alene og har ikke tid til å spørre travle kolleger hvis vi lurer på noe.

– Mye lister og gule lapper

Nordvik jobbet her der siden 2017.

– Jeg flyter på erfaringen, men det er galskap at det forventes at du skal ha kontroll på så mye når du er ny her, sier hun.

– Man må ha et systematisk hode for å jobbe her?

– Det er mye å huske på, ja. Så man må ordne seg sine egne systemer. Her er det mye lister og gule lapper. Vi har jo ikke elektronisk kurve ennå.

– For de nye er det spesielt viktig med god opplæring. Alle nye sykepleiere får 14 dagers opplæring, mens helsefagarbeidere får tre dager.

Forstyrret på medisinrommet

Forstyrrelser på medisinrommet når de klargjør legemidlene, er en gjenganger.

– Det er mye avbrudd. Folk skal gi beskjed om vitale parametre som blodsukker og blodtrykk. Studentene lurer på noe, legene må gi beskjeder, nye pasienter kommer og må tas imot, ramser Nordvik opp.

De har prøvd å si ifra om at de ønsker arbeidsro på medisinrommet, men avbrytelsene fortsetter.

– Vi kan starte på medisinrommet etter morgenrapporten sånn i kvart på åttetiden og må være ferdige til legevisitten klokken ni. Det kan holde hardt hvis det er mange avbrytelser, sier Nordvik.

På helge- og kveldsvaktene må de ha med seg vakttelefonen på medisinrommet også.

– På det meste har jeg fått 15 telefoner på 10 minutter på medisinrommet, sier Nordvik.

Savner mer tid

– Hva savner du?

– Rett og slett mer tid, så vi får konsentrert oss bedre. Pasientene kan jo ha opptil to kurver med medisiner, hvorav hver kurve har fjorten linjer for ulike preparater. Det vil si at en pasient kan ha opptil 28 ulike legemidler.

– Hva er du mest redd for?

– Å gi feil medisin til feil pasient. Jeg har laget meg rutiner for å unngå det. Jeg plukker først til en pasient, så til neste. Er jeg usikker på legemiddelet, søker jeg det opp i Felleskatalogen og ser bilde av det der.

De dobbeltkontrollerer alt av A-preparater, intravenøst og intramuskulært. De skriver på lapper og kontrollerer: dato, tidspunkt, hvilken type legemiddel, hvor mye og hvilken styrke, fornavn, etternavn og romnummer.

– Jeg er spesielt nøye med dobbeltkontroll på etternavnet. Mange har samme fornavn. Så sjekker jeg en eller to ganger før jeg går til pasienten. Jeg sjekker navnebåndet hvis jeg ikke husker pasientens navn.

Hvis hun ikke har tid å sjekke at pasienten tar medisinen sin, får hun kolleger til å følge med på det, mens hun rekker legevisitten til klokka ni. Hun har aldri tid til å sjekke eventuell reaksjon etterpå.

Forsøkte å samstemme legemiddellistene

Guro Brøske Nordvik og et par kolleger har tatt videreutdanningen Trygg legemiddelhåndtering. Sammen skrev de en oppgave der de forsøkte å forbedre legemiddelsamstemmingen mellom ulike kurver fra ulike avdelinger.

Lis 1-legen i akuttmottaket skriver medisinkurven for hånd når pasienten legges inn. De skriver opp medisiner ut ifra pasientens egen medisinliste, som kan være fra fastlegen, medisinkort fra sykehjem/hjemmesykepleien eller kjernejournal. Av og til skriver pasientene medisinliste selv.

– På sengeposten har vi ikke alltid tid til å sjekke om det stemmer, så her har det skjedd mye feil.

De forsøkte ulike tiltak for å endre rutinen.

Pasient fikk dobbelt dose insulin

– Jeg prøver å få samstemt legemidlene til pasientene når de kommer opp til oss. Jeg skriver da beskjeder på gule lapper til førstkommende legevisitt dersom jeg finner avvik. Er pasienten oppegående og har medisinansvaret selv, bruker jeg å spørre vedkommende, men tar det likevel opp på neste legevisitt.

Nordvik sier noen av legene på sengeposten har vært veldig flinke til å sjekke opp om medisinkurven de har fått fra lis 1-legene faktisk stemmer. Det blir gjort ut ifra e-meldinger fra hjemmesykepleie/sykehjem/kjernejournal på første legevisitt de tar. 

– Men det er ikke enkelt å få til endring i praksis. Jeg har begynt å skrive avvik på det, så det blir synlig.

– En gang fikk en pasient dobbel dose med insulin fordi legemiddellisten ikke var samstemt ordentlig, så det kan være farlig å ikke ha orden på dette.