Da Sykepleien i 2015 spurte sykepleiere hvilke teknologiske ønsker de hadde for fremtiden, var variasjonen blant svarene stor.

Mange ønsket seg teknologi som allerede fantes i 2015, men som den gangen ikke var spesielt vanlig i tjenestene.

Andre drømte om mer fantasifulle løsninger i form av avansert robotteknologi eller kompresjonsstrømper på sprayboks.

Betegnende nok var det ingen av de drøyt 1500 sykepleierne i undersøkelsen som nevnte dagens fremste teknologiske trend, nemlig kunstig intelligens.

Samtidig var det 17 som nevnte Skype, en løsning som ikke lenger eksisterer.

Nå, ti år senere, har vi funnet frem ønskene fra den gangen og sett litt på hvordan det har gått med et lite utvalg av dem:

GPS for personer med demens

2015-ønsker

• «GPS for å kunne oppspore demente personer eller andre personer som ikke er orienterte for sted og tid.»
• «Ønsker at pasientene som det passer for kan utstyres med GPS sånn at de kan bli friere.»
• «GPS og annen teknologi som kan fange opp når brukere beveger seg i områder de ikke burde.»

Dette var det svært mange sykepleiere som etterspurte i 2015. Da hadde det kun gått to år siden slike løsninger ble tillatt her i landet. 1. september 2013 trådde nemlig en ny paragraf 4.6 i Pasientrettighetsloven i kraft om bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Den første gevinstrealiseringsrapporten fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram kom i 2016, og her ble kommunene anbefalt å integrere slike løsninger i sine ordinære helse- og omsorgstjenestetilbud. Dette er blant teknologitypene det føres offisiell statistikk over, og tallene viser at utbredelsen har økt jevnt og trutt siden registreringen startet i 2017. I fjor var det på landsbasis drøyt 2000 hjemmeboende med demensdiagnose som hadde fått tildelt lokaliseringsteknologi fra kommunen.

Bedre journalsystem

2015-ønsker

• «Enklere journalsystem. At systemene snakker sammen og at det er lett å få oversikt over pasientens totale situasjon.»
• «Felles journalsystem stat og kommune.»
• «Raskere elektronisk pasientjournal med bedre oversikt og brukervennlighet.»

På dette feltet er det langt ned betydelig innsats og penger, med varierende hell. Ting har tatt tid, og fremdeles er det mye frustrasjon knyttet til tungvinte, elektroniske journalsystemer. Milliardprosjekter som Akson og Helseplattformen har vært mye omtalt og til dels kritisert. Etter hvert har myndighetene forlatt visjoner om et felles, nasjonalt journalsystem og heller siktet mot en åpen markedsplass og modulbaserte løsninger. Journalsystemer som i dag benyttes i kommunehelsetjenesten, er i skrivende stund i ferd med å bli erstattet. Tall fra KS viser at 80 prosent av kommunene er i gang med slike prosesser, og en rekke leverandører forsøker å vinne markedsandeler med løfter om sømløs datadeling, intuitivt design og kontinuerlige oppdateringer. I fjor ble den statlige Helseteknologiordningen etablert for å gi drahjelp til kommuner som vil satse på ny helseteknologi. Helsedirektoratet opplyser at til nå i år har 26 prosjekter fått støtte til arbeid med nye journalløsninger.

Sensorer og digitalt tilsyn

2015-ønsker

• «Sensorer som sier ifra når en pasient er på vei opp av sengen, sier ifra når sengen er våt, hvis pasienten faller eller er urolig og så videre.»
• «Diverse automatiske alarmsystem som overvåkar pasienten for å erstatte tilsynsbesøk.»
• «Sensorer til dørene for eldre, demente som bor hjemme, men også liknende på sykehjem. Om urolige som ikke kan gå selv, begynner å røre seg fra stolene, og er utsatt for fall, burde en alarm gå.»

I 2015 var det mange sykepleiere som etterlyste ulike former for sensorer som kunne varsle ved unaturlige og risikable bevegelsesmønstre fra pasienter og hjemmeboende. To år senere var digitalt tilsyn én av tre typer teknologi anbefalt i andre gevinstrealiseringsrapport fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Siden har det kommet stadig flere leverandører og løsninger på dette markedet, og bruken øker raskt. Tall fra kommunalt pasient- og brukerregister viser at antallet brukere av digitalt tilsyn har triplet seg siden 2020, fra rundt 6000 til 18 000 i fjor. Digitalt tilsyn defineres av Helsedirektoratet som «sensorteknologi som varsler automatisk uten at bruker gjør noe for å varsle selv» og omfatter blant annet sensormatter i seng, bevegelsessensorer for rom, døralarmer, falldetektorer og annet.

Elektronisk medisindosett

2015-ønsker

• «Automatisk medisinutdeler for dem som har medisin i hjemmet. Da kan verken pasient eller pleier gi feil dose.»
• «At pasient kan ha en eller annen slags ordning som vil si ifra eller minne om når pasienten skal ta sine medisiner.»
• «Dosetter som leverer ut medisin for rett tid og dag.»

I 2015 var det mange sykepleiere som drømte om løsninger for å kunne hjelpe pasienter, særlig hjemmeboende, med å ta rett medisin til rett tid. Begrepene som ble brukt varierte, men behovet var tydelig. For ti år siden var multidose godt etablert, med i underkant av 60 000 hjemmeboende brukere. Såkalt elektronisk medisinstøtte eller medisindispenser var mer i startgropen. Teknologien ble testet gjennom ulike pilotprosjekter fra starten av 2010-tallet og anbefalt som én av tre teknologier i første gevinstrealiseringsrapport fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram i 2016. I dag finnes en rekke mer eller mindre avanserte løsninger på markedet, og de siste årene har utbredelsen skutt fart. Ifølge SSB har antallet brukere av elektronisk medisinstøtte økt fra rundt 1800 i 2020 til drøyt 11 000 i fjor.

Fjernoppfølging med video

2015-ønsker

• «Mulighet til å kunne skype med brukere av for eksempel hjemmesjukepleien.»
• «Mer bruk av internett, bildeoverføring, videooverføring i kontakt med legetjeneste og spesialisthelsetjeneste for mer effektiv behandling.»
• «Videokonsultasjoner for eksempel i forhold til sår.»

Fjernoppfølging ved hjelp av video og andre verktøy blir i dag benyttet på en rekke ulike områder innen helse og omsorg. E-konsultasjoner står i dag for rundt 20 prosent av alle fastlegekonsultasjoner etter en topp på rundt 27 prosent under pandemiåret 2021. Digital hjemmeoppfølging spres over hele landet etter vellykkede prøveprosjekter i 2018–2021. Digital hjemmesykepleie testes ut, og flere sykehus tilbyr fjernoppfølging av blant annet sår for pasienter som bor hjemme eller på institusjon, så de slipper å reise inn på sykehus for hver eneste sjekk. Mulighet for videosamtaler for legevaktsentraler og AMK-sentraler ble dessuten rullet ut på rekordtid over hele landet for bare et par år siden.

Elektroniske nøkler

2015-ønsker

• «Elektronisk nøkkel til pasientenes ytterdører i hjemmesykepleien. Bruker mye tid på å kjøre og hente nøkler ved alarmer og liknende.»
• «Nøkkel som åpnes via smarttelefon til brukerne.»
• «Elektronisk nøkkel på Ipad. Jobber i hjemmesykepleien og ser frem til denne løsningen.»

Elektroniske dørlåser var én av tre anbefalte teknologier i første gevinstrealiseringsrapport fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram i 2016. Her ble det anbefalt et generelt tilbud om elektroniske dørlåser til alle tjenestemottakere, samt at «kommunen installerer elektroniske dørlåser ved bygging og renovering av omsorgsboliger». Blant sykepleierne i 2015 var det også flere som ønsket seg e-lås for medisinrom for å slippe å lete rundt på avdelingen. Ifølge Helsedirektoratet er e-lås mye i bruk i norske kommuner, og flere steder er dette noe som blir installert ved tildeling av tjenester. Det føres derimot ingen offisiell statistikk over bruken, og etter alt å dømme må mange sykepleiere fremdeles bruke tid på å fysisk hente og lete etter nøkler, både i hjemmetjenesten og på institusjoner.

Håndholdte enheter

2015-ønsker

• «Bærbare mobile enheter til dokumentasjon.»
• «Håndholdte enheter slik at jeg kan hente opplysninger om pasienten når det er behov selv om er ute og kjører.»
• «Bærbare nettbrett som brukes av pleiere på avdelingen.»

Siden 2015 har smarttelefoner, nettbrett og mer spesialiserte, håndholdte enheter blitt mer vanlig i helsetjenestene. Likevel er det fremdeles mange sykepleiere som må hyppig innom stasjonære PC-er for å hente ut eller registrere viktig informasjon, noe for eksempel fagutviklingssykepleier Hege Andersen Hæhre fortalte om i en reportasje i Sykepleien i fjor høst. Ønskene fra sykepleierne om mobile enheter var tett relatert til bedre elektroniske journalsystemer (EPJ-er). Flere leverandører av nye EPJ-løsninger vektlegger da også at deres system vil kunne benyttes på mobile enheter. I en undersøkelse Sykepleien gjennomførte i fjor, var den håndholdte enheten Rover noe av det Helseplattformens brukere satte mest pris på ved dette journalsystemet.

Flere ønsker

Her er noen andre teknologiske løsninger mange sykepleiere ønsket seg i 2015:

Diverse roboter

• «Robot som kan servere mat og drikke på avdelingane.»
• «Robot som kan gjøre all rutinejobb på skyllerom.»
• «Robothjelp i dusjen. Robothjelp til påkledning.»

Løfte- og forflytningsløsninger

• «Mer avanserte senger og heiser som hjelper pasienten opp, slik at det blir mindre tunge løft.»
• «Takheiser for tunge pleietrengende.»
• «En exoskjelettrobot som skal forsørge ryggen til pleieren, så han eller hun kan løfte eldre pasienter lett og effektivt.»

Måleapparater og prøvetakingsutstyr

• «Blæreskanner, pulsoksymeter, EKG-apparat og så videre. Då kan ein avklare situasjoner og få rett hjelp raskare.»
• «Mobilt måleutstyr som inkluderer blodtrykk, CRP, HB, metning og andre viktige verdier, som er så kompakt at jeg lett kan ta det med ut i hjemmet. Kanskje også med INR-måler.»
• «Sao2-måler, manuelle blodtrykksapparater, måleinstrument til CRP og blodprøvetakingsutstyr. Dette er ikke ‘nye teknologiske løsninger’, men utstyr vi gjerne skulle hatt for å kunne gi brukerne våre et bedre tilbud.»

Avanserte toaletter

• «Toaletter som både vasker og tørker finnes allerede, og flere pasienter kunne hatt nytte av det.»
• «Toalettstoler med hev og senk-funksjon.»
• «Muligheter til å ta avføringsprøve og urinprøve direkte på toalettet uten å måtte frakte det til legekontoret.»

Trykkavlastende madrasser

• «Madrasser som man kan bevege slik at immobile pasienter får stillingsforandringer.»
• «Jeg ønsker senger og madrasser som bedre ivaretar pasientenes behov for stillingsendring og trykkavlastning.»
• «Elektriske, trykkavlastende madrasser.»