Halvparten av dem Norsk Folkehjelp lette etter i fjor, var demenssyke og personer med økt selvmordsfare

Statistikk fra Norsk Folkehjelp overrasker. De fleste tenker at redningstjenesten stort sett redder folk som har gått seg bort på fjellet og i skogen. Tallene for 2022 forteller imidlertid en helt annen historie.

Over halvparten av oppdragene handler om å finne eldre med demens som er meldt savnet, og personer med økt selvmordsrisiko.

I 2022 hadde Norsk Folkehjelp totalt 405 aksjoner på landsbasis. 153 av oppdragene dreide seg om å redde personer med økt selvmordsfare, og 51 av oppdragene handlet om å lete etter savnede personer med demens.

– Å kunne hjelpe er givende

Monica Nervik er en av de mange frivillige som trør til når det trengs. Til vanlig er hun assisterende seksjonsleder på nyfødtintensiven ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

– Hvordan endte du opp som frivillig for Norsk Folkehjelp?

– Jeg har vært lenger i Norsk Folkehjelp enn jeg har vært sykepleier. Det var på en måte gjennom arbeidet som frivillig at interessen for sykepleie våknet. Jeg liker å kunne være til hjelp for andre, forteller Monica Nervik.

– Å snakke med folk i krise er noe vi sykepleiere er gode på, og som jeg også får brukt mye i arbeidet som frivillig. Det at en person er savnet, betyr at de har noen nære som savner dem. Å kunne hjelpe i slike situasjoner er givende, sier hun.

Det var etter et snøskred i nærheten av Tromsø at hun bestemte seg for å melde seg inn i Norsk Folkehjelp. Nervik har ikke oversikt over hvor mange mennesker hun har reddet i de vel 20 årene hun har vært frivillig.

– Men det er mange … men jeg husker likevel godt første gang jeg reddet en person. Det var spesielt.

– Politiet «eier» oppdraget

– Hva skjedde?

– Det var en mann med demens som var meldt savnet. Han var tidligere fisker, og vi mistenkte helt riktig at han kunne være på vei ned til området hvor fiskebåten hans lå. På veien ned til brygga hadde han rotet seg fast og hadde falt. Det var vinter, og han var svært nedkjølt da jeg fant ham, men det var liv i ham og det endte bra. Det gjorde sterkt inntrykk, sier hun.

Når noen blir meldt savnet, er det til politiet de ringer.

– Politiet vurderer om det er behov for å kalle inn frivillige. Det er dem som «eier» og styrer oppdragene. Jeg hjelper når jeg kan og ikke må på jobb, sier hun.

Oppsøker ofte steder som betyr noe

Mange av oppdragene Nervik har vært med på, er å finne personer med demens eller personer som står i fare for å ta sitt eget liv.

– Hvordan finner dere dem?

– Det er politiet som gjør etterretningsarbeid. Det vil si at de innhenter opplysninger om steder som betyr noe for den som er meldt savnet.

For det er nemlig slik at personer med demens har en tendens til å gå den veien de har gått i alle år.

– Enten det er til jobben, barndomshjemmet eller andre steder som de er knyttet til, forteller Nervik.

– Når det gjelder personer som planlegger å ta livet sitt, tenker vi litt annerledes. I noen tilfeller sender vi også ut informasjon til taxisjåfører slik at vi har så mange som mulig til å holde utkikk. Personer som vil ta sitt eget liv, kan ofte gjemme seg bort for nettopp ikke å bli funnet, selv om min erfaring er at det ofte er et rop om hjelp og at de er glad for at vi likevel klarte å finne dem, forteller hun.

– Det viktigste er at personen blir funnet

Men noen ganger blir personen funnet for sent.

– Det er alltid trist. Men for de pårørende er det aller viktigste at personen blir funnet.

– Hender det at dere ikke finner savnede?

– Det skjer, men heldigvis ikke ofte. Det kan dreie seg om personer som gjør det de kan for ikke å bli funnet, eller det kan for eksempel dreie seg om noe kriminelt, sier hun.

– Hver minutt teller

Tallene viser at antall demente i Norge er økende og vil fortsette å øke i årene framover. Om det vil føre til at Norsk Folkehjelp og deres 2000 frivillige må ut på enda flere leteaksjoner etter pasienter med demens, er usikkert.

– De tallene vi har, viser at tallene er relativt stabile, til tross for økningen i antall personer med demens. Vi antar det har en sammenheng med at man har mer kunnskap om demens og økt bruk av teknologi og GPS, sier seksjonsleder for førstehjelp og redningstjeneste, Jonas Vikran Hagen. 

Han er også utdannet sykepleier.

Erfaring og statistikk viser at tid er svært viktig.

– Hvert minutt teller. Særlig gjelder dette eldre demente, som er ekstra sårbare for kulde, sier Hagen.

Statistikken til Norsk Folkehjelp viser at én av fire med demens blir funnet i umiddelbar nærhet fra der de sist ble sett.

– Eldre taper lettere varme enn andre, og nedkjøling kan fort bli dødelig. Derfor er det viktig at de blir funnet raskt. Statistikk viser at eldre med demens har 90 prosent sjanse for å overleve hvis de blir funnet innen 12 timer, sier Hagen.

Redder to tredeler ved økt selvmordsfare

For gruppen med økt selvmordsrisiko viser Norsk Folkehjelps statistikk at 25 prosent blir funnet innen en radius på 300 meter fra der de sist ble sett, eller at de ofte er på steder av personlig betydning.

– I oppdrag som gjelder personer med økt selvmordsrisiko, redder vi rundt to tredeler. De fleste forsøker ikke å ta sitt eget liv igjen, sier han og legger til:

– Forskning viser at åtte av ti i selvmordsrisiko ikke vil dø av selvmord senere i livet hvis vi finner dem i tide. 

Hagen sier at disse oppdragene er noe av det mest livreddende de gjør i redningstjenesten.

– Med økt kunnskap har vi reddet mange flere liv siden vi begynte å jobbe med disse temaene, sier han.

Oppdragene setter høye krav til de frivillige i redningstjenesten.

– Man må jobbe raskt og metodisk for å finne de savnede så fort som mulig, og ofte må våre frivillige også utøve førstehjelp på den savnede, sier han.