Dette journalsystemet er sykepleierne mest fornøyde med

Den elektroniske pasientjournal-løsningen (EPJ) flest norske sykepleiere benytter, er også den brukerne er mest tilfredse med, ifølge en ny spørreundersøkelse gjennomført av Sykepleien.

Norskutviklede Dips benyttes i dag ved sykehus i tre av fire helseregioner.

I undersøkelsen sier 70 prosent av Dips-brukerne seg fornøyde med løsningen, mens kun 5 prosent er misfornøyde.

Til sammenligning oppgir under 50 prosent av sykepleierne totalt sett at de er fornøyde med sitt EPJ-system, mens nærmere 20 prosent er misfornøyde.

41 ulike EPJ-løsninger

Bruk av elektronisk pasientjournal (EPJ) har for lengst blitt en vesentlig del av de fleste sykepleieres arbeidshverdag, og det finnes en rekke ulike løsninger på markedet. 

I en kartlegging fra 2023 [pdf] identifiserte Direktoratet for e-helse hele 41 ulike EPJ-systemer fra 29 ulike leverandører.

I praksis er det en håndfull systemer som dominerer, med Dips som det største. I Sykepleiens undersøkelse var det en drøy tredel av respondentene som oppga å bruke denne løsningen.

Brukervennlig og stabilt

Sammenliknet med andre systemer, skårer Dips spesielt bra når det gjelder variabler som brukervennlighet og stabilitet, men noe lavere med hensyn til samhandling.

Når vi spør respondentene om å spesifisere i fritekst hva de liker best og dårligst med EPJ-systemet på sin arbeidsplass, går ord som «oversiktlig», «enkelt» og «brukervennlig» igjen blant Dips-brukerne.

Det mange er mindre fornøyde med, er at systemet oppleves om tregt og ofte «henger». Flere påpeker at de ofte må logge seg inn på nytt og flere etterlyser bedre integrasjon med andre systemer.

– Gøy å se

– Vi er glade for å se den høye graden av tilfredshet blant Dips-brukere når det gjelder brukervennlighet og stabilitet. Dette tyder på at vi har klart å møte mange av brukernes behov.

Det skriver sykepleier og produktområdeleder i Dips AS, Siv Marie Lien, i en epost til Sykepleien etter å ha blitt presenter noen hovedfunn fra undersøkelsen.

Hun mener nøkkelen til å lykkes ligger i brukernær utvikling i samspill med designere, utviklere og helsepersonell.

– Vi brukertester grundig det vi lager og får gjennom dette verdifulle tilbakemeldinger på behov for forbedringer. Det er veldig gøy å se at dette systematiske arbeidet viser resultater gjennom undersøkelser som dette. 

Satser på mobil og KI

Samhandling er som nevnt et felt der Dips gjør det mindre godt sammenliknet med andre systemer, og Lien forsikrer at dette er noe det jobbes mye med.

– Vi har konkrete prosjekter på gang for blant annet å forbedre samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten gjennom deling av data, skriver hun.

– Er det elementer i videreutviklingen av Dips som sykepleiere vil kunne ha spesielt nytte av?

– Vi har en stor satsning på mobil, noe som allerede brukes flere steder og planlegges utvidet ytterligere, forteller hun.

– Det å kunne ha Dips tilgjengelig i lomma gir stor verdi, da det tillater sykepleierne å gjøre oppslag og registreringer hos pasienten uten å måtte tilbake til vaktrommet for å finne en arbeidsstasjon.

Lien forteller at Dips også satser på kunstig intelligens (KI) og jobber med en KI-assistent som skal gjøre det enklere og raskere å finne informasjon i journalen.

– I tillegg jobber vi kontinuerlig med forbedring av behandlingsplan, som er sykepleiernes viktigste verktøy.

Ny løsning for kommunene

Dips eies av Kernel, som også står bak den kommunale EPJ-løsningen CosDoc. Sykepleierne i spørreundersøkelsen som benytter dette systemet, oppgir å være betydelig mindre fornøyde enn Dips-brukerne.

Konsernsjef i Kernel, Thomas Smedsrud, er ikke overrasket over resultatene.

– Her har vi som konsern gjort konkrete grep gjennom en milliardinvestering i etableringen av Aidn, som skal erstatte CosDoc, opplyser han til Sykepleien via epost.

Aidn er et nytt webbasert EPJ-system for kommunene som er utviklet fra bunn og lanseres i løpet av høsten 2024.

Mindre entusiastiske

662 av respondentene, det vil si en drøy tredel, oppga at de brukte Dips som sin primære EPJ-løsning, mens 277 forholdt seg til den mye omtalte Helseplattformen.

Disse brukerne var mindre entusiastiske. 30 prosent oppga å være fornøyde, men 40 prosent var misfornøyde med EPJ-systemet, som per nå brukes av 28 kommuner, 7 sykehus, 2 legekontor og 2 legevakter i region Midt-Norge.

I fritekstsvar blir visse enkeltelementer ved Helseplattformen fremhevet positivt, som den håndholdte enheten Rover, legemiddelhåndteringen og sikker chat-funksjon.

Flere mener derimot at systemet oppleves som lite intuitivt, tidkrevende og komplekst.

Kort fartstid

Avdelingsdirektør for kommunikasjon og marked i Helseplattformen, Tor Erling Evjen, vektlegger overfor Sykepleien at det er relativt kort tid siden løsningen ble tatt i bruk, og at maksimal fartstid for en sluttbruker kun er to år og tre måneder.

– Vi glad for at undersøkelsen viser at sykepleierne som bruker Helseplattformen setter pris på stabiliteten og samhandlingsfunksjonaliteten i løsningen, bruk av Rover, legemiddelhåndtering og sikker chat, skriver han i en epost.

Evjen gjør oppmerksom på at Helseplattformen er en omfattende og kompleks løsning.

– Det vil ta noe tid før vi får tunet alle arbeidsflater og prosesser til en optimal løsning.

Han påpeker videre at Helseplattformen innebærer overgang til fullelektronisk strukturert journal. 

– Vår erfaring er at dette er en stor overgang for både sykepleiere og andre. Andre journalløsninger i Norge har ikke tilsvarende strukturert journalføring.

Mener stadig flere blir fornøyd

Evjen forteller at arbeid med hvordan løsningen skal brukes både mellom aktørene og innad i organisasjonen, står høyt på agendaen.

– Det er viktig at det arbeides aktivt med prosesser, rutiner og opplæring i den enkelte organisasjon, skriver han.

– Samtidig er vi opptatt av brukeropplevelsen og har flere tiltak på å forenkle arbeidsflater og gjøre hverdagen bedre for sluttbrukerne.

Han råder til sykepleiere til å sette «hvordan skal vi jobbe hos oss» på agendaen og bli enige om praksis.

– Og lederne må sette av tid og ressurser slik at de ansatte blir trygg på arbeidsprosessene, understreker Evjen.

– Til sist vil vi legge til at når vi er ute i sykehusene og kommunene, så er vårt klare inntrykk at flere og flere blir fornøyd, men at det for mange har tatt lengre tid enn de forventet.