Nå kan de som ringer nødnumre, bli både sett og hørt

Noen i nød har ringt 113.

Operatøren ved AMK Innlandet på Gjøvik stiller sine spørsmål rutinert og effektivt:

– Dere får ikke kontakt? Puster hun? Hvordan dårlig? Lager hun lyder, eller er pusten veldig svak?

Personen i andre enden av samtalen er oppskaket, men operatøren gjør sitt for å berolige innringer og samtidig avklare situasjonen.

Sykepleien er flue på veggen denne junidagen og hører kun den ene halvparten av samtalen.

– Ja, ambulanse kommer, men jeg må få stille deg noen spørsmål. Ok? Puster pasienten greit? Kan du se om magen beveger seg opp og ned?

Å beskrive en dramatisk og akutt situasjon med ord er ikke enkelt for utrente. Norsk indeks for medisinsk nødhjelp hjelper operatøren å styre samtalen, men innringer kan være livredd og rystet. 

Evnen til å formulere seg kan være begrenset av både norskkunnskaper og egen tilstand.

For operatørene er det viktig å få et raskt og riktig bilde av situasjonen.

Nå har de fått et nytt redskap til rådighet.

Operatøren på Gjøvik velger å ta redskapet i bruk.

Sitter, snakker og smiler

– For å hjelpe deg bedre lurer jeg på om det er ok at jeg sender en videolenke til din telefon, slik at jeg får sett pasienten?

Sekunder senere dukker en eldre kvinne opp på den ene av AMK-operatørens fem skjermer.

Kvinnen sitter oppreist. Hun er ved bevissthet, fremstår rolig og svarer sammenhengende på spørsmål. Etter hvert kommer det et smil også.

Kvinnen blir spurt om generell helsetilstand, medisinbruk og hvordan hun føler seg.

– Det går bedre nå? Du har ingen smerter? Ja, ambulansen er på vei. Ring tilbake om du blir dårligere mens du venter. Det kan ta litt tid. De reiser fra Tynset.

Bedre vurderinger

Denne gangen var situasjonen mindre dramatisk og akutt enn innringer ga inntrykk av. Andre ganger kan det være motsatt.

– Vi kan rett og slett gjøre bedre vurderinger med video, sier Henning Fossmo.

Han er ambulansearbeider, operatør ved AMK Innlandet og dessuten fagutvikler samme sted. Våren 2021 var han med på innføringen av videoløsningen her.

Tidligere jobbet han og alle andre operatører ved norske legevaktsentraler og AMK-sentraler «i blinde».

Nå har situasjonen endret seg, og sammenliknet med mye annet helsevesenet har det hele gått svært raskt.

I dag har samtlige av landets 16 AMK-sentraler og 91 av 94 legevaktsentraler innført muligheten for videosamtaler mellom operatør og innringer.

Skeptisk

– Jeg og andre var nok litt skeptiske i starten, forteller Fossmo.

– Vi fryktet både selve teknologien, tidsbruk og at det kunne bli sterke sanseinntrykk.

I dag mener han skepsisen var overdreven.

– Erfaringer har vel vist at de som jobber her, tåler det meste.

Videoverktøyet har heller ikke vist seg som noen stor tidstyv.

– Den ekstra tidsbruken er som regel verdt det. Du trenger uansett ikke ha videovinduet oppe så lenge. Bare nok til å avklare bestemte ting, sier Fossmo.

Til nå har operatører vært prisgitt innringeres egne beskrivelser, men folk kan ha ulike oppfatninger av en situasjon. For eksempel hva som utgjør mye blod.

Han minnes en innringer som trodde det ville holde fint med kompress på et blødende sår.

– Med video så vi at skaden var for stor til det, og at det måtte sys.

Fossmos erfaring er at video har vist seg egnet til mye forskjellig, blant annet til å vurdere respirasjon.

– Det kan gjøre at man får i gang hjerte- og lungeredning raskere ved behov. Jeg tror også video har et stort potensial for å berolige innringere. De føler seg bokstavelig tatt sett.

– Det så ikke bra ut

For en stund siden, i en annen del av landet, ringte en hjemmesykepleier 116 117 på vegne av en eldre mann. Hun ville primært snakke med en lege for å få råd om smertelindring.

I den andre enden av samtalen, på legevaktsentralen, satt sykepleier Nathalie Sandal. 

– Etter hvert kom det frem at mannen, i tillegg til andre smerter, hadde en øyebetennelse som plaget ham, forteller Sandal til Sykepleien.

– Jeg tenkte det kunne være nyttig å vite mer om hvordan dette så ut.

En videooverføring ble opprettet med samtykke fra pasienten. Da så Sandal at det var rødhet uten tydelig avgrensing fra øyebryn helt ned til kjeven.

Heller enn øyebetennelse kunne det se ut til å være infeksjon i det dypere vevet.

– Det så ikke bra ut.

Sandal ba om at mannen kom inn til legevakten for klinisk vurdering. Han endte opp med å få intravenøs behandling for cellulitt.

– Hadde vi ikke brukt video, er det usikkert om det ville blitt fanget opp, da årsak for kontakt var rådgivning om smertelindring.

Doktorgrad om video

I disse dager er Sandal godt i gang med en doktorgradsavhandling som omhandler bruk av videosamtaler på legevaktsentraler. 

Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, som er en del av NORCE.

Sandal forteller at hennes egen kliniske erfaring bidro sterkt til valg av tema.

– Jeg synes kommunikasjon knyttet til øyeblikksvurderinger er veldig spennende, forteller hun til Sykepleien.

– Du skal vurdere hastegrad, gi råd, be pasienter komme inn eller bli hjemme, koble på AMK, eventuelt sende ut ambulanse og så videre.

Ofte må viktige beslutninger tas på sparsommelig grunnlag, selv om operatørene har både beslutningsverktøy, retningslinjer og klinisk erfaring.

– Alvor kan både overdrives og underdrives av innringer, påpeker Sandal.

Hun mener video åpner opp nye måter å jobbe på.

– Det kan spare noen for unødige, nattlige turer inn til legevakt, mens i andre tilfeller kan hastegraden oppjusteres og førstehjelpen bli bedre.

Skjøt fart under pandemien

Videosamtaler har lenge blitt benyttet i ulike deler av helsevesenet. Operatører ved AMK- og legevaktsentraler som skal foreta viktige øyeblikksvurderinger på avstand, har derimot kun hatt lyd tilgjengelig.

Personvernhensyn har gjort at etablerte løsninger ikke uten videre kunne tas i bruk.

Ideen om å gjøre noe med saken er på ingen måte ny. Allerede i 2011 beskrev Stein Roald Bolle i sin doktorgradsavhandling hvordan at videokonsultasjoner fra AMK-operatører både kunne spare tid og berge liv.

Først i 2020 ble det derimot fortgang i sakene, i stor grad drevet frem av pandemien. Ikke minst gjorde behovet for å begrense nærkontakt sitt til at man kastet seg rundt.

I dag er to relativt like løsninger i bruk:

Hjelp 113 Video, som er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i samarbeid med Helsedirektoratet, var først og er størst. Løsningen benyttes i dag av 11 AMK-sentraler og 88 legevaktsentraler. 

5 AMK-sentraler og 3 legevaktsentraler bruker alternativet IncidentShare.

I 2023 ble løsningene benyttet i drøyt 130 000 samtaler, hvorav rundt 116 000 var med Hjelp 113 Video (se også graf nedenfor).

Med begge systemene er det operatøren som beslutter om video skal benyttes. Innringer, og eventuelt pasient dersom anropet foretas på vegne av andre, må likevel gi samtykke til bruken. Så sendes en SMS med videolenke til innringers telefon. 

Lyden fra alle samtaler blir lagret og loggført, men det blir per i dag ikke video av personvernhensyn.

Hud, barn og pust

Tall fra legevaktsentraler i 2022 [pdf] viser at video i snitt ble benyttet ved rundt 3 prosent av anropene. Hyppigheten varierer, og noen er oppe i nærmere 13 prosent.

I sitt doktorgradsarbeid ser Sandal ser blant annet på hva slags situasjoner verktøyet tas i bruk for.

Utslett, hevelse, kutt, sår og blødninger dominerer.

– Med video er det lettere å bedømme om innringer kan håndtere situasjonen selv eller om det for eksempel er et kutt som bør sys. Mange kan spares for en unødvendig tur til legevakten midt på natten.

Video brukes også en del i situasjoner med syke barn og til vurdering av respirasjon.

Sandal forteller at operatørene på legevaktsentralene endrer hastegrad i rundt en tredel av situasjonen der video er tatt i bruk. Oftest blir den justert ned. 

– Man får bokstavelig talt et bedre bilde av situasjonen. Samtidig kan du ikke stole blindt på det du ser.

Begrensede ressurser

Sandal forteller at enkelte legevaktsentraler nølte med å ta video i bruk, for de trodde det ville medføre økt tidsbruk for operatørene.

– Det er forståelig, siden legevakt er en presset tjeneste med begrensede ressurser.

Ifølge akuttmedisinforskriften skal 80 prosent av alle henvendelser normalt besvares innen to minutter, et krav langt fra alle klarer å oppfylle i dag.

– Bekymringen for at man bruker mer tid per samtale med video, antas å være reell, sier Sandal.

– Samtidig forteller operatører at de raskere får kartlagt situasjonen når de bruker video – og dessuten avverget unødige oppmøter som ville krevd ressurser på selve legevakten.

Behov for mer kunnskap

Alt henger sammen, og Sandal understreker behovet for mer kunnskap før man kan konkludere om fordeler og ulemper med bruk av video.

Slik kunnskap ønsker hun nå å bidra til gjennom sitt doktorgradsarbeid. 

Det mest nærliggende er det rent deskriptive: å kartlegge hvordan videosamtaler faktisk brukes i Norge nå.

– Foreløpig ser vi at det brukes relativt sjelden, vanligvis ved 3 til 5 prosent av henvendelsene. Vi bør finne ut om det burde vært brukt mer og i så fall til hva og hvordan.

Sandal vil også undersøke nytteverdien av en utvidet bruk av video, både fra operatørens og innringers perspektiv. Deretter vil hun se nærmere på hva som skjedde med innringer i etterkant av rådgivning fra operatør, med og uten video.

– Vi vil også se på om videobruk har noe å bety for antall re-kontakter, forteller hun.

Fornøyde operatører

En annen sykepleier, Siri Idland, er også i gang med doktorgradsavhandling om nyvinningen. Mens Sandal ser på bruken ved legevaktsentraler, konsentrerer Idland seg om AMK.

Hun undersøker hvilke erfaringer operatører og innringere har så langt og dessuten hvilken innvirkning bruk av video kan ha på førstehjelpen som ytes.

Funnene om operatørenes erfaringer er presentert i en vitenskapelig artikkel i BMJ Open under tittelen «From hearing to seeing».

– Mange av operatørene jeg intervjuet, var veldig fornøyde, forteller Idland til Sykepleien.

– Å se situasjonen gjorde dem ofte tryggere i sine avgjørelser. Flere følte at kommunikasjonen med innringer ble bedre.

Visse bekymringer var det likevel. Enkelte uttrykte frykt for plutselige og sterke synsinntrykk. Det var derimot ingen av dem Idland intervjuet, som selv hadde opplevd dette så langt.

– De fleste AMK-operatører har uansett en god del klinisk erfaring. De er vant til å håndtere mye, så dette vil neppe være noe stort problem.

Idland forteller at det var flere som tvert imot sa at video kunne dempe inntrykkene, siden de slapp å se for seg ting i hodet.

– Et godt tilleggsverktøy

Idlands studie om innringernes opplevelser er ikke publisert ennå. Helt generelt kan hun likevel røpe at de fleste hun har intervjuet, opplever video som et godt tilleggsverktøy.

– Enkelte syntes nok det kunne være stressende å filme samtidig med alt annet man skulle gjøre i en akuttsituasjon, men totalopplevelsen heller i positiv retning.

Idlands tredje studie indikerer at bruk av video kan bidra til at behovet for førstehjelp oftere blir identifisert. Det var imidlertid ikke mulig å konkludere om hvorvidt kvaliteten på denne førstehjelpen påvirkes.

– Fremover tenker jeg vi først og fremst trenger mer kunnskap om hva dette verktøyet er egnet til i AMK-sammenheng, sier Idland.

Mest mulig video

AMK-sentralen på Gjøvik har et uttalt mål om å bruke video mest mulig. De har interne kampanjer og evalueringer for å stimulere til mer bruk.

– Foreløpig er vi et godt stykke unna der vi ønsker å være, men tallene er på vei oppover, forteller Henning Fossmo.

I løpet av et gjennomsnittsdøgn håndterer sentralen rundt 140 nødsamtaler. I tillegg kommer diverse annen kommunikasjon med ambulanser, legevakt, akuttmottak og så videre.

Kapasiteten ute i tjenestene har sine begrensninger, og Fossmo tror video vil kunne gjøre AMK-sentralen til en mer effektiv aktør på sikt.

– Vi har jo lange avstander her i Innlandet. Vår evne til å gjøre riktige og raske prioriteringer er viktig, sier han.

– Det er uansett ingen tvil om at video er kommet for å bli.