Hvor mange pleiere må til for å flytte pasienten med heis?

– Verken vi, danskene eller svenskene har lover eller regler som spesifiserer hvor mange pleiere som må være til stede når en pasient skal løftes med heis.

Det sier Per Halvor Lunde til Sykepleien. 

Han har skrevet bok om forflytning og laget over 130 YouTube-videoerom temaet, rettet mot sykepleiere og andre helsearbeidere.

Lunde er utdannet fysioterapeut, men startet karrieren som pleier. 

Rundt 2005 innførte Århus kommune i Danmark en regel om at det alltid skulle være to pleiere til stede ved bruk av heis. Dette varte i rundt seks år, men ble etter hvert uhåndterlig og altfor arbeidskrevende. Til slutt måtte de lansere en egen kampanje for å få pleierne til å gå tilbake til å være én. 

– Noen ganger er én pleier nok – andre ganger trengs det to, sier Lunde.

Lunde, som har forsket på forflytning og jobbet i Arbeidstilsynet, understreker:

– Det er pasientens funksjon i sanntid som avgjør hvor mange pleiere som bør være til stede ved bruk av heis.

Han utdyper:

– Er pasienten for eksempel 185 cm lang og ute av stand til å hjelpe til, bør man være to. Man må passe på både hodet og beina samtidig. Kan pasienten derimot selv betjene håndkontrollen, er situasjonen en annen. Å feste seilet på en pasient som er passiv – eller som yter motstand og slår etter deg – krever naturligvis mer enn én pleier. 

Behovet kan også variere gjennom dagen. 

– En pasient kan ha ett behov på dagtid og et annet på kveldstid, avhengig av hvordan funksjonen endrer seg, sier Lunde.

Én eller to?

Skal man plassere et lite barn i et seil og bruke heis, er som regel én person tilstrekkelig. Lengde, vekt og funksjon må alltid vurderes når man bestemmer hvor mange pleiere som trengs for en konkret pasient.

Lunde forklarer at en leder på et sykehjem kan beslutte om det alltid skal være én eller to pleiere til stede ved bruk av heis på sine avdelinger. Likevel mener han at det ofte er best at teamet nærmest pasienten avgjør dette – basert på en faglig vurdering av funksjonen i sanntid.

På spørsmål om yrkesskade og ansvar ved å jobbe alene, svarer han:

– Nei, som hovedregel får man ikke erstatning for skader eller plager i jobben, da det er vanskelig å bevise at plagene skyldes arbeidsoppgavene. Ved akutte skader er situasjonen annerledes – forutsatt at det skrives en skademelding.

Lunde har vært sakkyndig i en yrkesskadesak. Han påpeker at det er svært sjelden en pleier får erstatning for belastningsskader, for eksempel ved tunge løft. Unntaket gjelder nyansatte som skader seg i løpet av de første dagene i jobb.

– Da kan det gis erstatning, fordi vedkommende ikke var klar over risikoen for skade.

Vanskelig å få erstatning

For de som har vært i yrket en stund, er det derimot vanskelig å få yrkesskadeerstatning.

– De er kjent med farene og vet hvor viktig det er å bruke hjelpemidler eller få assistanse til tunge løft. Juridisk sett sier man at de «burde visst» at det er en risiko i jobben.

Til slutt minner han om:

– Vi må ta vare på kroppen vår som pleiere. Lær deg forflytningsteknikker og unngå manuelle løft! I tillegg er det viktig å sette grenser – både for egen kropp og for pasientens sikkerhet.