Massiv utskifting av journalsystemer i kommunene

– Journalløsningene som brukes av kommunene i dag, er rett og slett ikke gode nok.

Det sier Terje Wistner, avdelingsdirektør for e-helse i kommunenes organisasjon KS.

Spesialrådgiver i samme avdeling, Ellen Normannseth, sier seg enig.

– Helsepersonell må bruke altfor mye tid til å lete etter relevant informasjon om pasienter.

Sykepleiere i kommunehelsetjenestene er da også langt sjeldnere fornøyde med sine journalløsninger enn de som jobber i spesialisthelsetjenesten. Dette ifølge en spørreundersøkelse om elektronisk pasientjournal (EPJ) Sykepleien gjennomførte i fjor.

Nå skimtes derimot lys i enden av tunnelen. En ny generasjon EPJ-løsninger for kommunal sektor er nemlig i ferd med å anskaffes og rulles ut.

Men er de gode nok? Kommer de virkelig til å gi sykepleierne en smidigere arbeidshverdag?

Leverandører skryter i alle fall av intuitive løsninger som skal gi sømløs utveksling av data mellom ulike systemer, virksomheter og tjenestenivåer. Helsepersonell skal få frigjort tid til mer pasientnært arbeid.

– De nye EPJ-ene må være mye enklere å bruke enn dagens, understreker Wistner i KS.

– For at sykepleieryrket skal være attraktivt, også i fremtiden, trengs gode verktøy som gir støtte og hjelper ansatte med å heve kvaliteten på tjenestene.

Milliardinvesteringer

Utskiftingen av journalsystemer er bred og omfattende.

80 prosent av kommunene som deltok i en undersøkelse KS gjennomførte i 2023, oppga at de var i gang med eller planla anskaffelse av nytt journalsystem. 

I Midt-Norge har et 30-talls kommuner allerede stiftet bekjentskap med den mye omtalte Helseplattformen. 

Andre store aktører, som Aidn, Visma og Tietoevry står klare med sine respektive løsninger. Pilotprosjekter er gjennomført, lanseringen er i gang og kontrakter er ettertraktet. For her er det snakk om store beløp.

KS har anslått at norske kommuner i dag bruker 4,5 milliarder på e-helse, et sekkebegrep som blant annet omfatter både pasientjournaler, velferdsteknologi og ulike digitale verktøy.

– Ifølge vår framskriving, ligger det an til at man må multiplisere beløpet med nesten fem frem mot 2050, sier Wistner.

Riksrevisjonen har anslått de samlede kostnadene til forberedelser, utvikling og innføring av Helseplattformen til 6,6 milliarder.

En annen av EPJ-leverandørene, Aidn, skal på sin side ha investert en milliard på å utvikle sin løsning.

Kostnadene for det nå skrinlagte, nasjonale EPJ-prosjektet Akson, ble i sin tid estimert til kunne komme opp i over 20 milliarder.

Krevende prosesser

Wistner og hans kolleger i KS har lenge jobbet med å styrke kommunene i krevende anskaffelsesprosesser gjennom prosjektet «Felles journalløft for kommuner».

De har blant annet utformet felles rammer og anbefalinger, definert krav til leverandører og arrangert konferanser om tematikken.

Et sentralt nøkkelord er brukervennlighet.

I snitt bruker sykepleiere nærmere to timer daglig på journalsystemer, ifølge Sykepleiens spørreundersøkelse. Det rapporteres om mye inn- og utlogging, dobbeltregistreringer i ulike systemer og ventestress foran trege maskiner.

– I dag kan en enkelt kommune ha fem–seks ulike journalsystemer i bruk innen helsesektoren, påpeker Wistner.

– Dette blir ekstra krevende når systemene har sine data «innelåst». Det må løses.

– Må møte behovene

I rammene og anbefalingene fra KS påpekes det blant mye annet at nye EPJ-systemer må ha intuitive arbeidsflater, legge til rette for samhandling mellom virksomheter og selvsagt oppfylle alle relevante lover og forskrifter.

– Leverandørene må levere fremtidsrettede løsninger, understreker Wistner i KS.

– De må møte behovene til helsepersonell og dessuten åpne for innovasjon og utvikling uten at det trengs store anbudsrunder og anskaffelsesprosesser for hver enkel liten endring.

– Kjøper du en ny modul, må det være selvforklarende å ta den i bruk, sier spesialrådgiver Ellen Normannseth.

– Vi må også bli flinkere til å måle brukervennlighet og ha bedre dialog om dette med EPJ-leverandørene, sier Wistner, og viser til egnede verktøy som SUS (System Usabilty Scale).

Hjelp fra KI

En vesentlig gevinst ved den nye generasjonen EPJ-er skal være enklere samhandling og dataflyt.

Løsningene som nå lanseres, baserer seg også i større grad på strukturert dokumentasjon etter standardiserte kodeverk, som ICNP, ICD-11 og SNOMED CT.

Dette skal åpne for enklere søking og gjenbruk av data, men kan også være krevende for helsepersonell som må finne frem riktig kode for enhver situasjon.

Her legger enkelte sitt håp til at kunstig intelligens (KI) vil kunne være til hjelp.

– Noen kommuner bruker allerede KI-løsninger som forenkler strukturert journalføring, forteller Wistner.

– Slike verktøy vil være viktige. De behøver ikke leveres av samme leverandører som EPJ, men må kunne spille sammen.

Innovasjonskraft

Wistner i KS synes det er flott at EPJ-leverandørene nå investerer og satser stort for å komme inn i markedet.

– Det skaper innovasjonskraft.

– Hvilket tidsperspektiv snakker vi om for utskifting av gamle systemer?

– Det er vanskelig å spå om slikt, vedgår Wistner.

– De fleste leverandørene er i en tidlig fase av utrullingen, men det er ønskelig at det skjer relativt raskt. 

– Har norske kommuner økonomiske muskler til dette løftet?

– For noen kan det oppleves dyrt å bytte system, men da må man spørre seg om man har råd til å la det være. Rask utrulling forutsetter dessuten at leverandørene har kapasitet til å levere og til å følge opp alle kunder godt.

Wistner understreker at kommunene står foran en periode med mye læring på feltet, men minner samtidig om hvor raskt man klarte å løse utfordringer under pandemien.

– De første som tar i bruk nye EPJ-systemer, vil måtte bruke mer tid innledningsvis, påpeker Normannseth.

– Så vil det forhåpentlig gå raskere for dem som følger etter.