fbpx Sykepleiere i krig: Min beundring er grenseløs Hopp til hovedinnhold

Sykepleiere i krig: Min beundring er grenseløs

Bildet viser en collage av Florence Nightingale, Hilde Vollan, Turid Andreassen og Kurt Mørk Eriksen.

Min beundring for sykepleiere, leger og annet helsepersonell som setter eget liv i fare for å hjelpe andre i krig, er grenseløs. 

De er for tiden mine ubestridte helter og fortjener stor takk. 

Det gjelder våre gode kolleger her i Norge som forlater familie, venner og et trygt liv og reiser til krigssoner som Gaza og Ukraina. Og det gjelder alt lokalt helsepersonell som velger å bli, når andre drar for å komme i sikkerhet. 

Deres mot, kompetanse og vilje til å ofre alt for andre gjør en forskjell i mange menneskers liv når de trenger det som mest. 

Brudd på humanitærretten 

Sykepleiere, leger, alt annet personell og ikke minst skadde skal i utgangspunktet være beskyttet mot angrep, også i krig. Sykehus er i henhold til Genèvekonvensjonene fredede områder. Det vi nå er vitne til, er brudd på humanitærrett og menneskerettigheter. 

I tidligere kriger har sykehus gitt helsepersonell en viss trygghet og arbeidsro. Nå kommer det stadig nyhetsmeldinger om angrep på sykehus og helsepersonell. Mange hundre sykepleiere, leger og annet helsepersonell er drept eller skadet på post i Gaza og Ukraina. Antallet øker stadig. Det viser tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Det er forstemmende. 

Sykepleiefaget startet i krig

At sykepleiere gjør en imponerende innsats i krig, er ikke nytt. Florence Nightingale er kanskje aller mest kjent som sykepleiefagets «mor». Hennes engasjement for faget startet under Krimkrigen, som pågikk fra 1853–1856. Med ett års erfaring som sykepleier ledet hun en delegasjon med 38 britiske sykepleiere som jobbet ved et feltsykehus utenfor byen Konstantinopel, nå Istanbul. 

Beskrivelsen av hva som møtte de unge sykepleierne den gangen, er til forveksling lik det sykepleiere rapporterer om fra Gaza og Ukraina i dag: 

 «I skitne, illeluktende og overfylte saler lå over 2000 sårede og syke soldater og ventet på pleie. Daglig kom det nye fulle båtlaster over Svartehavet fra fronten på Krim. Operasjoner og amputasjoner ble utført med skitne instrumenter og uten bedøvelse. Bygningene, kloakksystemet og vannledningene var fulle av bakterier», kan vi lese i Store norske leksikon om innsatsen til Florence Nightingale. 

Hun skriver senere dette om krigen: «Det er bare ett ord som dekker det jeg har sett. Og det er morderisk».

Også Norge må være forberedt på krig

Det pågår kriger flere steder i verden. Også Europa er et mer urolig sted nå enn før.

Russlands krig mot Ukraina sender signaler om at heller ikke vi i Norge lever helt trygt nå. 

Norge ruster opp Forsvaret, men hva med helseberedskapen? 

I november i 2023 ble den første stortingsmeldingen om helseberedskap lagt frem. Den er viktig, og det er på høy tid. Krigene i Ukraina og i Gaza viser hvilket press den ordinære helsetjenesten settes under. 

Forsvaret i Norge har ingen helsetjeneste. Det er vårt ordinære helsevesen som må håndtere de helsemessige konsekvensene ved en eventuell krig. 

En allerede presset helsetjeneste som mangler flere tusen sykepleiere, må håndtere strømmen av skadde som kan komme. Da må planer for mobilisering og flytting av personell samt klare planer for prioritering av pasienter, enten de er skadet i krig eller ikke, være på plass. Slik er det ikke nå. 

Sykepleiere kan innkalles

Vi har ikke en fullstendig oversikt over sykepleiere, leger og annet personell. Sykepleiere som ikke er gravide eller under 65 år, kan bli kalt inn til tjeneste. Hvor mange av dem vet det? Eller enda viktigere: er forberedt på det? Ikke særlig mange, vil jeg tro. 

Vår gode offentlige helsetjeneste leverte til gull etter terrorangrepene 22. juli i 2011 og under pandemien. I akutte kriser fungerer helsetjenesten som best. Sykepleiere, leger og helsefagarbeidere viser hvor gode de er og får velfortjent hyllest fra hele befolkningen. 

Faren for krig i Norge er liten. Men vi har en nabo i øst som verbalt stadig oftere egger til kamp, også mot Norge. Det må tas på alvor. 

Ved en eventuell krig blir akutt krise normalen over lang tid. Er helsetjenesten godt nok forberedt på det? Jeg er redd den ikke er det. Det er et politisk ansvar å sørge for at vi er så godt forberedt som mulig.

5 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Olaf Jacobsen

anestesisykepleier
1 måned siden

På anestesisykepleierenes nasjonale fagkongress til høsten i Tromsø har vi flere forelesninger relatert til krise, når krig truer og til krig. https://anestesikongress.no/

Inger Matthiesen

sykepleier
1 måned siden

Vedr.avsnittet om brudd på humanitærretten; jeg hadde satt pris på om Sykepleiens redaktør kunne påse at det ikke trykkes artikler, innlegg som kan virke partiske i pågående konflikter og kriger. Når det nevnes at sykehus blir angrepet, burde det og tas med hvem angriperne gikk etter , og at det er et brudd på humanitøærretten at militante å forskanse seg blant sivile på sykehus.

Dessverre har Sykepleien flere ganger trykket politisk partiske innlegg, mest i disfavør til Israel. Dette siste var svært moderat mht dette, og det satt jeg pris på.

Ove Martin Fjellhøy

Psyk.sykepleier, nå pensjonist.
1 måned siden

Israel er skyldige i alvorlige brudd på folkeretten, humanitærretten samt etnisk rensning og folkemord i Gaza. Dette er et faktum! At du tilsynelatende ikke anerkjenner dette er ganske forstemmende! Denne siste artikkelen i " Sykepleien " er som du skriver svært moderat. Nedslaktingen av sivile i Gaza, hovedsakelig kvinner og barn, er helt grusomt! Derfor kunne " Sykepleien " godt ha brukt " storslegga " ! Palestinske geriljagrupper har alltid blitt kalt " terrorister " av Israel, USA og mange land i Vest - Europa. De virkelige " terroristene " er imidlertid Staten Israel samt USA og de landene som selger våpen til Israel! Dette innlegget er såkalt partisk. Jeg støtter palestinerne i deres kamp for å få sin egen stat og jeg fordømmer Israels forbrytelser på det sterkeste!

Sheena Simensen

Sykepleier, Barsel OUS RH, tidligere Medevac OUS Ullevål.
1 måned siden

Jeg er er norsk sykepleier som har vært i Ukraina fire ganger under krigen. Har blant annet vært på medisinsk ambulanse team ved fronten og evakuert soldater og sivile fra Kherson, Kupiansk, Bakhmut og andre krigsherjede områder. Vi var flere nordmenn på det teamet jeg var i, og jeg kjenner mange andre nordmenn som har gjort lignende. Mange av våre pasienter hadde veldig stygge skader, i flere tilfeller livstruende. Etter jeg kom hjem jobbet jeg med ukrainske soldater som er evakuert til Norge for ortopedisk behandling på Ullevål. Jeg følte dette arbeidet var en fortsettelse av det arbeidet vi startet på ved fronten i Ukraina. Sykepleien jeg og kollegaene mine utøvde utgjorde en forskjell, og med et godt team rundt meg fikk vi reddet ut mange, men det var alltid mer som trengte hjelp. Etter jeg ble skadet på den fjerde turen, har familien min satt foten ned (jeg er gift, har fire barn, og ett barnebarn), så jeg får ikke reise flere ganger. Jeg fortsetter å gjøre det jeg kan hjemmefra. Disse opplevelsene i Ukraina har forandret meg for livet, og jeg har sett og opplevd ting som jeg håper vi slipper å oppleve her hjemme, men om det skulle skje, er jeg klar for å stille til kamp. Jeg ser på min utøvelse av sykepleie som mitt «våpen».

Frank Even Hagen

Sykepleier
1 måned siden

Jeg bøyer meg i støvet for ditt engagement og de modige turer til fronten i Ukraina. Jeg vil også si at jeg støtter din familie i ønsket om å beholde deg i live. Denne sommer kan også bli mye hardere enn 2023. Men krigen slutter nok ikke i år heller dessverre. Det språk du har lært og de erfaringer du fikk under utsendelsene gjør deg ekstra verdifull i Norge i forhold til Ukrainere som innlegges der du er. ❤️ Jeg håper Norge fortsetter sitt arbeide med å hjelpe sårede Ukrainske soldater. Slava Ukraini - Heroyem Slava! 🇧🇻🇺🇦

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse