Hva ville du ha gjort om du ikke var redd?

Mads Gilbert, den anerkjente legen og samfunnsdebattanten, uttalte nylig om krigen på Gaza: «Det du gjør nå, er det du ville ha gjort under Holocaust». 

Hans utsagn gir oss en viktig påminnelse om ansvar og menneskeverd, og om handlinger som definerer oss som mennesker og samfunn. Hva ville du ha gjort om du ikke var redd?

De som blir 

Det naturlige instinktet er å søke trygghet og komme seg i sikkerhet når en står i livstruende farer. 

I Norge kan vi tenke at det er Forsvarets sanitet som gjør jobben i krig. Sannheten er at i de fleste land, inkludert Norge, så er Forsvaret helt avhengig av landets sivile helsevesen. 

Derfor er det avgjørende at regjering og befolkning vet å anerkjenne helsepersonell i fredstid, slik at de forblir i førstelinjen om skudd og bomber smeller.

Helseinstitusjoner og helsepersonell under angrep 

I dag jobber flere av våre sykepleierkolleger under humanitære kriser. I Ukraina, Gaza, Syria, Sudan og andre kriger verden over. I krigens kaos blir helseinstitusjoner og helsepersonell mål for angrepene. 

Akuttmottak bombes, ambulanser med hardt skadde blir angrepet, og barselavdelinger med fødende kvinner og nyfødte barn rammes.

Pasienter får ikke tilgang til livsnødvendig behandling på grunn av kamphandlinger. Sykepleiere og leger risikerer sine liv inne på sykehusene.

Morten Rostrup fra Leger Uten Grenser fortalte nylig om pasienter som ble skutt i sykesengene.

WHO har dokumentert at 658 helsearbeidere ble drept, og at nesten 900 ble såret i angrep på sykehus og klinikker i Gaza og på Vestbredden fra krigens start i fjor høst til midten av februar i år. Disse angrepene er i klar strid med folkeretten, men likevel blir helsepersonell behandlet som legitime mål. Det er totalt uakseptabelt. 

Arven fra Florence Nightingale 

Nyhetsstrømmen oversvømmes av grusomme hendelser, og vi som samfunn kan føle oss maktesløse. Som sykepleiere bærer vi på en ekstrem humanitær sorg, og mange av oss kjenner på behov for mer handling.

Derfor arrangerer vi informasjon- og støttekampanjer, går med sørgebånd, skriver i avisene, holder appeller og går i tog med flammende fakler. Vi driver politisk påvirkningsarbeid for å sikre personell, medisinsk utstyr og mest av alt våpenhvile. Påvirkningsarbeid er nødvendig og viktig.

Noen av våre modige kolleger tar arven etter Florence Nightingale helt ut – og oppsøker aktivt krigssituasjoner. Jeg har en enorm respekt for dem som blir og det helsepersonellet som frivillig drar til farlige områder for å hjelpe.

Under Krimkrigen revolusjonerte Florence Nightingale sykepleien. Hun skaffet personell, medisinsk utstyr og utviklet statistikk som viste at hennes pleiemetoder forebygget infeksjoner og reduserte mortalitet betraktelig. Nightingale utviklet nye rutiner for behandling og pleie av skadde soldater på sykestuene. En grunnleggende mal for pleie som fortsatt er livsnødvendig 170 år etter.

I dag er det andre sykepleiere som gir verdighet til dem som kjemper for liv og menneskeverd – uansett hvor i verden de befinner seg. Florence Nightingales arv lever videre gjennom deres mot og dedikasjon.

Vi bærer alle et ansvar 

I krigens grusomme virkelighet står sykepleiere overfor hjerteskjærende valg. De kan se familien flykte, mens de selv blir igjen. De arbeider under ekstreme forhold med få ressurser og med livet som innsats. De vet også godt at den neste som kommer inn på båra, kan være en god venn eller et nært familiemedlem.

Jeg har en enorm respekt for sykepleiere i krig.

Vi bærer alle et ansvar for å støtte dem. Vi bærer alle et ansvar for å sørge for at deres innsats ikke blir glemt. Norsk Sykepleierforbund bærer et ansvar for å drive politisk påvirkningsarbeid som sikrer personell, medisinsk utstyr og mest av alt våpenhvile. Det vil jeg gjøre – selv om jeg er redd.