Sanitetssjefen: Ved en krig blir det som 22. juli hver dag

22. juli hver dag i måneder, kanskje år. Behov for å flytte helsepersonell fra sør til nord. Flere som behandles av generalister, ikke spesialister.

En krig vil ha store konsekvenser for folks helse.

– Det gjelder ikke bare for soldatene, men også for sivilbefolkningen, sier Petter Iversen.

Han er sjef for Forsvarets sanitet, og utdannet lege.

Hovedhensikten med saniteten er at helse ikke skal begrense Forsvarets operative evne. Her er blant andre sykepleiere og leger ansatt. Men Forsvarets sanitet utgjør bare rundt en til to prosent av hele det norske helsevesenet. 

Det betyr at det i hovedsak er det sivile helsevesenet som må ta seg av dem som blir skadet i en krig.

Bare å overleve

Iversen illustrerer med tall:

– Har du det vi kaller en divisjon på mellom 30 000 og 40 000 soldater. Og de er i aktiv strid i fjorten dager, så vil omtrent halvparten trenge helsehjelp.

Og ikke bare fordi de blir skadet i kamp.

– Men også fordi det er en påkjenning bare å være i stridsfeltet, påpeker han.

– Det å være ute og å overleve i et tøft miljø krever noe i seg selv. Man skal sove, spise, man er stresset, det er kaldt, det regner. Norske fuktige og kalde vinterforhold er noe av det mest krevende en militær enhet kan operere i.

God hygiene er også utfordrende å få til.

– Se på Ukraina nå. De har høy gjennomsnittsalder på soldatene, rundt 45 år. Mange har medisinske problemer fra før. De har hjerte- og karsykdom, kols, infeksjonssykdommer og livsstilssykdommer. 

Behovet for helsehjelp øker.

Game changer

Petter Iversen overtok ledelsen for Forsvarets sanitet i juni 2022. Da var det gått nesten fire måneder siden det han kaller en «game changer»: Russlands invasjon i Ukraina. 

Etter å ha levd i dyp fred i 30 år er krig blitt et scenario som ikke bare andre land må forholde seg til. I februar sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram at Norge og Forsvaret må være forberedt på at konflikt kan bryte ut.

– Vi tror ikke det blir krig i Norge, understreker Petter Iversen.

– Vi håper det aldri skjer, og vi ser det ikke som en overhengende fare for at det skal skje de neste ukene, månedene eller årene, for å si det sånn.

Men:

– Vi må være forberedt på at det kan skje. For vi ser at vi har naboer som er villige til å bruke vold mot landene rundt seg. 

Det akutte som varer og varer

Han drar en parallell til Ringerike sykehus, der han tidligere jobbet som ortopedisk kirurg.

– Der har det alltid vært et veldig bra miljø for behandling av hardt skadde. Det er mye trafikkulykker oppover i Hallingdalen og mye skiskader. Legene og sykepleierne måtte alltid være forberedt, og de måtte trene.

Så kom 22. juli 2011.

– Og da gjorde de en veldig god jobb fordi de hadde dette i ryggmargen. 

Men 22. juli var én hendelse. 

– Jeg tror ikke man gikk tom for spesialister på noe tidspunkt rundt 22. juli, sier Iversen. 

– Men ved en krig så blir det 22. juli hver dag i kanskje måneder eller år. Og det stiller helt andre krav. 

– Det jeg er opptatt av, er å ha en helsetjeneste som både kan klare en akutt fase, men også en forlenget tjeneste. Det betyr at vi må være forberedt både på det som kan skje plutselig, men også stå i ting over tid.

Han slår opp en notisbok og tegner en kurve. 

– Her har vi ambisjonsnivået oppover og antall pasienter bortover.

Kurven han tegner går raskt opp, så faller den markant.

Få kurven til å holde seg

Det den illustrerer, er akuttbehandlingen av pasienter etter bombingen av Boston Marathon i 2013.

– Det de så, er at man kan få et veldig høyt ambisjonsnivå fort. Så faller det ganske betraktelig, før det stabiliserer seg, sier han.

– Ved å senke ambisjonsnivået noe, kan man behandle flere før kurven faller. 

Han viser til traumeteamet han har stått og ledet på Ullevål sykehus:

– Der hadde vi helt ubegrenset med ressurser. Men hvis det skulle slått ned en rakett i en veldig stor by i Norge, og mange trenger behandling, så sier det seg selv at vi ikke kan ha fem kirurger eller ti helsepersonell på én pasient. Da er vi nødt til å tilpasse bruken av ressurser.

Må prioritere hardere

I en masteroppgave fra Harvard i 2022 pekes det på at Norge ikke er forberedt på å håndtere omfanget av skadde og hindringer i tilgangen på helsepersonell, utstyr, forsyninger og kommunikasjon.

I en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt samme år heter det at verken sanitetens eller helsevesenets samlede ressurser er dimensjonert for å håndtere pasientvolumene ved krig.

En stor utfordring er at det allerede i fredstid mangler helsepersonell. Det gjelder ikke bare i Norge og er noe som også diskuteres i Nato.

– I helsesektoren står vi allerede i krigen. Sykepleiere på sykehjem, i hjemmetjenesten, i sykehus, de behandler pasienter som trenger det hver dag. Og å da skulle dimensjonere seg for noe som ikke har vært aktuelt siden den kalde krigen, det tror jeg tar tid å forberede seg på, sier Petter Iversen.

Sanitetssjefen ber ikke om det han kaller en urealistisk ressurssetting i sivile tjenester i fredstid.

– Vi er ikke flere i dette landet enn at vi er nødt til å prioritere og å bruke både penger og mennesker hensiktsmessig. 

Konsekvensen er at i krig vil man måtte prioritere mye hardere. Behandlingen blir kanskje ikke optimal, men bra nok.

Trenger flere som kan mer

Konkret fra sykepleierne sier Iversen at han trenger flere generalister.

– Jeg trenger flere som kan mer, sier han.

– Vi må evne å se at vi kan bevare forsvarligheten uten å bare ha spesialister. 

Som eksempel viser han til Ukraina.

– Alle de legene som står i mottak der er ikke traumekirurger. De er øre-, nese- og halsleger, øyeleger. Det samme gjelder sykepleierne. De er generalister og må gjøre andre oppgaver enn de er vant til, sier han.

– Å være forberedt tror jeg også handler om å tørre å gjøre ting utenfor egen komfortsone, også i fredstid. Å se at man kanskje kan bli nødt til å ta på seg andre arbeidsoppgaver eller utvide repertoaret hvis krigen kommer.

Han viser til pandemien og debatten rundt nødrespiratorer.

– Det var mye kritikk mot dem. Men takke meg til å overleve på en respirator som bemannes av en sykepleier som har fått opplæring, sier han. 

– Det er ikke optimalt og gir kanskje 70-80-90 prosent sjanse for å overleve. Men du kan være helt sikker på å dø dersom du ikke har noen til å bemanne den.

Helsepersonell kan bli flyttet nordover

Det er i Finnmark Norge grenser mot Russland. 

– Derfor er Forsvaret avhengig av en stabil spesialisthelsetjeneste i Nord-Norge, sier Iversen.

– Det er utfordrende med de store geografiske avstandene. Og når man skal drive med skadebegrensende kirurgi, er man nødt til å ha en kjede som henger sammen.

I tilfelle krig kan det bli nødvendig å flytte på personell.

– Det som er ekstremt viktig, er at hvis Norge havner i krig, så er det nasjonen som havner i krig. Det er ikke Troms og Finnmark, men hele Norge som må gjøre innsatsen for å få oss ut av den situasjonen igjen. 

For eksempel ser Iversen for seg at man må ta ut en større andel av den strukturen Forsvaret trenger fra Sør-Norge enn Nord-Norge.

– I Nord-Norge er allerede kapasiteten på sivil side så presset. Samtidig tror jeg de store sykehusene og miljøene sørpå vil absorbere og tåle det på en bedre måte.

Han peker også på viktigheten av balanse.

– Vi kan for eksempel ikke ta alle operasjonssykepleierne på sykehuset i Bodø og sette dem i et feltsykehus i Narvik eller Finnmark. For da bryter jo Bodø sykehus sammen. Skulle det bli krig, er vi helt avhengig av at sivil infrastruktur virker. For sivilt helsevesen er også Forsvarets helsevesen.

Meieriene kunne lage Ringer

Det er ikke som under den kalde krigen, da beredskap var satt i system på en annen måte. Da meieriene kunne konvertere produksjonen til å fremstille Ringer Acetat. Da det var forhåndslagring av sanitetsmateriell og skoler kunne gjøres om til feltsykehus eller reservesykehus.

Men Iversen opplever at beredskap i økende grad er satt på agendaen. 

Og han håper sykepleierne har et realistisk forhold til verdenen de lever i. Ikke for at de skal gå rundt å være nervøse, men for å være bedre rustet i tilfelle det utenkelige skulle skje, sier han.

Petter Iversen

• Utdannet lege. 
• Spesialist i ortopedi. 
• Har jobbet på Ringerike sykehus og Oslo universitetssykehus, Ullevål. 
• Brigader i Forsvaret, Forsvarssjefens rådgiver innen helse og sanitet. 
• Fra 2022 sjef for Forsvarets sanitet.