Personer med demens på sykehjem er hovedsakelig fornøyde med livet, men hverdagene kan bli kjedelige.

Sykepleiere beskriver at sykepleie til døende i sykehjem krever «mer av alt», og de føler seg «alene om alt». Situasjonen må tas på alvor både organisatorisk og fagpolitisk.

Instrumentet måler samarbeid mellom pleiepersonale og pårørende til svekkete, akuttinnlagte eldre. En norsk versjon skal gjøre det tilgjengelig i vår kliniske praksis og forskning.

Helsepersonell erfarer at energirike smoothies ikke alltid virker etter hensikten. Noen pasienter blir obstiperte eller kvalme, og underernærte legger ikke på seg.

Musikkterapi kan øke velvære og redusere symptomer på depresjon og angst hos personer med demens. 

I dag arbeider både intensivsykepleiere, anestesisykepleiere og sykepleiere uten videreutdanning offshore. Vurderer de sin kompetanse ulikt?

Barn av pleietrengende foreldre har ofte problemer med å stå i full jobb selv om foreldrene får hjemmesykepleie.

En vellykket nyre–pankreas-transplantasjon gir en tryggere og bedre hverdag. Den fører også med seg nye usikkerhetsmomenter som det er viktig å informere om.

Mangelfull dokumentasjon av fall kan føre til at det ikkje setjast i verk nødvendige førebyggande tiltak. Likevel følgjer dei undersøkte sjukeheimane ikkje sine eigne dokumentasjonskriterium.

Sjølv om det finst prosedyrar for legemiddelsamstemming, er dei utfordrande å setje i verk og har uklar ansvarsfordeling.

Flere kolspasienter som fikk telemedisinsk oppfølging etter utskriving, rapporterte om høyere livskvalitet og mindre alvorlige begrensninger i daglige funksjoner.

Helsepersonell som samhandler med pasienter og pårørende, kan lære av pårørendes erfaringer når en nærstående rammes av demens.

Mobile intensivsykepleiere rykker ut til sykehusavdelinger der pasienten viser tegn til forverring i helsetilstanden. Når tilkalles de, og hvilke tiltak setter de i verk?