Har sykepleiere fått for fete lønnsoppgjør, nå?

Ikke før hadde tallene fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU) kommet i går, før industriledere og Fellesforbundet, som representerer ansatte i industrien, rykket ut og hevdet at stat og kommune har «sprukket fullstendig» og at dette kan «forsure lønnsoppgjøret til våren».

TBU er den offisielle instansen som beregner den nøyaktige lønnsutviklingen her i landet. Utvalget har kommet frem til at statsansatte har fått hele 3,8 prosent i lønnsøkning, mens industriarbeidere bare hadde fått 3,1 prosent.

Sykepleiere jobber stort sett i kommunene eller i helseforetakene, og også ansatte der fikk en større lønnsøkning enn folk i industribedrifter: henholdsvis 3,4 prosent og 3,5 prosent.

Så hva er så galt med det?

Stanget i taket

Offentlig ansatte har lenge stanget mot taket i lønnsoppgjørene i Norge, fordi det alltid er ansatte i industrien (LO) som forhandler først med sine arbeidsgivere. Denne såkalte frontfagsmodellen skal sikre at næringer som skal konkurrere med bedrifter i utlandet, ikke skal få et lønnsnivå som gjør at vi ikke lenger får solgt produktene våre.

Disse oppgjørene har vært et slags «tak» for hva andre grupper i samfunnet skulle kunne kreve i lønnsforhandlingene. Begrunnelsen for denne rekkefølgen i forhandlingene er at det blir vanskelig for industriledere å holde lønningene i deres bedrifter på et «konkurransedyktig» nivå hvis store arbeidsgivere i offentlig sektor begynner å lønne sine ansatte bedre. Da vil industrien kunne tape kampen om arbeidskraft – og ungdom vil kanskje velge å bli lærere eller sykepleiere framfor sveisere og truckførere.

Skjev kjønnsfordeling

Hele dette resonnement har likevel en hake: I offentlig sektor er det flest kvinner som jobber, mens menn dominerer i industrien.

I 2020 virker det helt urimelig at menn skal tjene mest, mens godt utdannede kvinner skal klumpe seg sammen i offentlig sektor, der lønningene er lavest. Sykepleierforbundet og Utdanningsforbundet er blant de aktørene som derfor har ivret mest for at samfunnet må gjøre noe med denne skjevfordelingen. De vil helst at Spekter og KS skal komme dem i møte for å løfte lønningene i offentlig sektor på et nivå som gjør det mulig å få til tilstrekkelig rekruttering.

NSF har jobbet for det såkalte sykepleierløftet, og tidligere har også lærere jobbet for et tilsvarende løft. Alternativt har Unio ivret for at politikerne i større grad skal engasjere seg for å minske lønnsgapet for de kvinnedominerte yrkene. Men verken Høyre eller Arbeiderpartiet har ønsket å styre lønningene politisk. De har unisont pekt på partene i arbeidslivet for å løse problemet. Men disse har vært ute av stand til å rette opp skjevhetene mellom forskjellige sektorer i arbeidslivet.

Større kriseforståelse

Det som har endret seg nå, er at arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor har lyktes med å skape større kriseforståelse med tanke på de store utfordringene som velferdsstaten står overfor de kommende årene.

Sykehusene og kommunene vil snart mangle 28 000 sykepleiere, fordi befolkningen stadig blir eldre. Likeledes vil det mangle helsefagarbeidere og leger i stor skala.

Det nye nå er at både sykehuseiere (Spekter) og kommunene (KS) har kommet til at de må gjøre noen ekstraordinære grep for å klare å rekruttere å beholde det helsepersonellet som de vet de sårt vil trenge i fremtiden. Da måtte lønningene opp, for lønn er – som alle vet – det mest effektive virkemiddelet om man ønsker å tiltrekke seg mange nok ansatte med høy kompetanse.

For populær?

Det er dette industriansatte og bedriftseiere nå protesterer på. De er redd for at offentlig sektor rett og slett blir for populær, og at dette vil gå ut over verdiskapningen som skjer i næringslivet.

Kanskje de ikke har sett på Harald Eias folkeopplysende tv-program under tittelen «Sånn er Norge»? Her viser han at den nordiske modellen med relativt små lønnsforskjeller, en sterk velferdsstat og villet styring med lønnsoppgjørene nettopp fremmer verdiskapning i samfunnet som helhet.

At offentlig ansatte ved fjorårets oppgjør kom bedre ut enn industriansatte, må ses på i dette lyset: Næringslivet i Norge og offentlig sektor er gjensidig avhengig av hverandre, fordi de utfyller hverandre og gjør hverandre sterkere. Industrien gir oss viktige inntekter og bidrar til nyskapning, produksjonsvekst og teknologiutvikling. Men offentlig sektor smører hele dette maskineriet i form av et godt fungerende helsevesen, skoleverk, barnehager og sykehjem. Uten disse hadde Norge stoppet.

Tømmes

Fjorårets lønnsoppgjør ble slik det ble, fordi staten Norge i lengden ikke kan leve med at offentlig sektor tømmes som følge av dårlige lønninger, skjev kjønnsfordeling og mangel på kompetanse. Får vi ikke løst de rekrutteringsutfordringene som helsetjenesten står overfor, hjelper det ikke å ha en eksportnæring som går så det griner. Det kommer nok også gutta i industrien til å forstå den dagen de selv trenger helsehjelp.