Delirium er mer enn fyllerør

Delirium er en tilstand som oppstår i én av fire tilfeller hos inneliggende pasienter ved norske sykehus. Fortsatt er det mye stigmatisering rundt delirium. Folk flest forbinder det med noe som forekommer hos alkoholikere, og det er knyttet stor skam til fenomenet. Delirium kan ramme alle, men eldre og skrøpelige pasienter er overrepresentert.

Stadig nye prosjekter og innsatsområder konkurrerer om oppmerksomheten i en allerede travel hverdag. Men forebygging av delirium krever ikke all verdens, og det er i bunn og grunn grunnleggende sykepleie. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.

En akutt forvirringstilstand

Med de skiftende omstendigheter en sykehusinnleggelse medfører; ambulanseturen, akuttmottaket, røntgen, sengepost, operasjon og røntgen (igjen), er det ikke rart at forvirring oppstår. Selv friske og relativt unge mennesker kan bli omtåket om de betrakter verden fra en båre eller seng. Det er en setting som på alle måter oppleves som fremmed.

Selve begrepet «delirium» kan enkelt beskrives som en akutt forvirringstilstand og i form av hallusinasjoner, desorientering, nedsatt hukommelse og endring i søvn- og våkenhetsmønster. I utgangspunktet foreligger det nesten alltid en bakenforliggende sykdom.

Skremmende for pasienten

Hallusinasjonene kan være skremmende og oppleves virkelige også etter at deliriet er over. Delirium utvikles i løpet av timer eller dager. Konsekvensene er ofte økt liggetid på sykehus, risiko for demens og funksjonstap, risiko for å komme på institusjon og økt dødelighet.

Til tross for at tilstanden har blitt beskrevet i litteraturen allerede for 2500 år siden, har vi et stykke å gå før vi oppdager delirium eller identifiserer risikopasienter tidlig nok.

Den akutte forvirringstilstanden er en skremmende opplevelse for pasienten det gjelder, men også ofte for de nærmeste pårørende som ikke forstår bakgrunnen for denne plutselige endringen hos sine nærmeste.

Tiltak som kan forebygge delirium

Ved Sykehuset i Vestfold jobber vi tverrfaglig for å skaffe oversikt over utfordringer og iverksette gode tiltak for å forebygge og identifiser deliriumspasienter så tidlig som mulig i forløpet. Et av tiltakene er at man allerede i ambulansen er oppmerksom.

Ambulansepersonell i Vestfold har fått opplæring i å kartlegge pasienter med det enkle screeningverktøyet 4AT. Det gir en tidlig kartlegging av kognitiv status som i større grad bidrar til å ivareta pasienten under hele innleggelsen. Erfaringer så langt fra prosjektet er at det kreves en betydelig innsats i alle ledd av behandlingskjeden for å kunne ta bedre vare på sårbare pasientene når de er innlagt i sykehus.

Riktig behandling raskt

I arbeidet med prosjektet har vi avdekket et stort behov for å øke kunnskap og bevissthet rundt dette folkehelseproblemet. Vi har derfor initiert opplæring av mange yrkesgrupper på sykehuset slik som portørene, sykepleiere, leger, radiografer og bioingeniører. På sin reise gjennom et sykehus vil eldre pasienter med alvorlig sykdom møte mange ulike fagpersoner. Alle er de ledd i behandlingskjeden og en viktig brikke i å forebygge utviklingen av delirium.

Helsepersonell kan i stor grad forebygge og behandle lidelsen ved å starte riktig behandling raskt, skjerme pasienter, gi god smertelindring og informasjon. Ikke mist er noe så enkelt som å sørge for at de pasienter som trenger briller og høreapparat bruker dette når de er innlagt på sykehus. Orienteringsevne er med på å forebygge forvirring.

Pårørende er viktige

Mange innleggelser foregår akutt, og det er lett å glemme det banale. En annen viktig medisin kan ikke hentes på et apotek, for all verdens sykepleiere, leger og medisiner kan ikke erstatte de pårørende. Mellom ambulansen, akuttmottaket, røntgen og sengepost kan det å ha med seg en man kjenner være en stabil faktor som gjør pasienten mindre utsatt for å utvikle delirium.

Store ressurser går til fastvakter og oppfølging når pasienten allerede er blitt delirisk. Vi må alle sammen være med å bidra som en liten brikke for å holde pasienten samlet.