fbpx Minneord over Gerd Semb Hopp til hovedinnhold

Minneord over Gerd Semb

GITAREN VAR EN TRØST: Gerd Semb sluttet seg til Feltsykehus 1 i Kirkenes i Finnmark i 1945. Sykepleien for de norske sivilie som var blitt igjen i det nedbrente Finnmark var krevende, og mangelen på mat og medisiner var stor. Likevel var det ting å glede seg over, blant annet gitaren som Gerd brukte flittig. Her viser hun frem gitaren sin, hjemme hos seg selv, på Lørenskog i 2010. Foto: Jan-Thore Lockertsen

Søndag 23. februar 2020 fikk vi budskap om at Gerd Semb, født Sandnes den 9. september 1919, var gått bort nær 101 år gammel.

Det var gjennom historieforskning vi ble kjent med Gerd Semb. Først med sykepleieren Gerd som hadde opplevd store begivenheter i norsk krigs- og okkupasjonshistorie og siden med medmennesket Gerd gjennom private besøk og samtaler.

Gerd var født i Namsos og opplevde bombinga av byen den 20. april 1940. Et brennende ønske om å være til hjelp førte til at hun utdannet seg til sykepleier i Trondheim. Med selvstrikkede røde votter med et mønster i hvitt – som viste kong Haakon den sjuendes kongemerke – markerte hun gjennom hele krigen sin motstand mot nazismen.

Som Røde Kors-sykepleier måtte hun pleie tyske soldater. Skadede soldater fra Østfronten gjorde inntrykk. På spørsmålet om hvordan det var å pleie fiendens soldater når hun var så mot nazismen, svarte Gerd med klar namsosdialekt: «Jeg kan hate et system, men jeg kunne vel aldri bringe meg til å hate et medmenneske». Hun etterlevde virkelige Røde Kors’ motto: «Inter armas caritas» – «Medmenneskelighet mellom våpnene».

I 1944 flyktet Gerd til Sverige. Her ble hun sykepleier for de norske polititroppene før hun i 1945 ble fløyet fra Kallax utenfor Luleå til Kirkenes i Finnmark for å slutte seg til Feltsykehus 1. Etter å ha samarbeidet med russiske sykepleiere, dro feltsykehuset i båt langs ei skipslei som fortsatt var minelagt og hvor tyske styrker fortsatt patruljerte.

FINNMARK 1945: Inspeksjon av kronprins Olav FSH 1, Skoganvarre, Finnmark. Gerd Semb (nummer to fra høyre). Foto: Privat

Sykepleien for de norske sivile som var blitt igjen i det nedbrente Finnmark var krevende og mangelen på mat og medisiner var stor. Likevel var det ting å glede seg over. Gitaren de hadde spleiset på i Luleå og som Gerd etter hvert kjøpt medeierne ut av, ble flittig brukt. Pasientbesøk på ski over Finnmarksvidda i fullmåne, kjøreturer langs de ennå minelagte veiene på sin militære motorsykkel og det å få være jordmor. Som hun sa: «Den vakreste delen av Norge ligger øst for Tromsø». 

Gerd fortsatte som sivil sykepleier ansatt i Forsvaret etter krigen. I 1947 var hun med Tysklandsbrigaden i okkupasjonsstyrkene i det som senere ble Vest-Tyskland. Arbeidet på brigadens sykestue var av en annen karakter enn å arbeide på et feltsykehus. Gjennom perm- og passersedler hun hadde tatt vare på, kunne Gerd fortelle om turer og om skiferie i Bad Gastein i Østerrike.

Hun oppsøkte også en av sine tidligere pasienter fra sykehuset i Trondheim. Han var mager og hadde trolig tuberkulose. Gerds omtanke for andre kom frem her også: «Jeg hadde med noe hermetikk til ham. De hadde jo ingenting». I mai 1951 dro Gerd med Det norske feltsykehuset, NORMASH, til Korea. Sammen med henne var hennes venn fra tiden i Finnmark – røntgensykepleier Unni Foss. Å reise gjennom det krigsherjede Sør-Korea gjorde inntrykk på sykepleierne som hadde opplevd nazistens nedbrenning av Finnmark. Det sier litt om hvordan det var i Korea.

SØR-KOREA 1951: Gerd Semb og ukjent koreaner. Bildet er tatt i eplehagen «The Orchard» i Uijongbu, Sør-Korea. Foto: Privat

Alt dette ble formidlet i reisebrev hjem til avisa Nordtrønderen. Både barns fortvilte situasjon og den uendelige tristhet «når den unge gutten dør på krigssykehus langt borte fra sin kjære». Gerd reiste til Korea som sivil sykepleier, men ingen sivile fikk komme nær fronten. De norske Røde Kors-sykepleierne fikk derfor offisersgrader av amerikanerne. Gerd Semb er en av få norske kvinner som har vært kaptein i U.S. Army. 

VED DEN 38. BREDDEGRAD: Gerd Semb ved den 38. breddegrad  på linjen mellom Nord- og Sør-Korea i 1951. Foto: Privat

Som alenemor fikk ikke Gerd ansettelse som helsesøster etter Koreakrigen. Hun fortsatte som sivilt ansatt sykepleier i Forsvaret og i 1956 dro Gerd på sin siste reise som sykepleier. Den gikk til Ny-Ålesund på Svalbard. Ditt tok hun med sin sønn, Jon. Etter at siste båt var gått til Tromsø var de isolert for vinteren. Da var det bare hun og en lege igjen med ansvaret for liv og helse i en av verdens nordligste bosettinger.

Ny-Ålesund var utgangspunktet for Umberto Nobiles forsøk på å nå Nordpolen med luftskipet Italia i 1928. I ei vik ved Ny-Ålesund fant Gerd en kasse fra denne ekspedisjon merket med Nobiles navn. På den tiden så ingen verdi i slike funn. Gerd tok vare på den og skjenket den senere til Polarmuseet i Tromsø.

Da utstillinga INTOPS – internasjonale operasjoner – ble åpnet på Forsvarsmuseet 8. mai, 2012 var Gerd en selvskreven gjest. Hennes historie er den som illustrerer de 111 norske sykepleiere som tjenestegjorde ved NORMASH under Koreakrigen. Senere har hun gjestet Forsvarsmuseet for å fortelle om sin sykepleiegjerning med Tysklandsbrigaden.

På spørsmål om hva som har gjort størst inntrykk på henne som sykepleier, er det verken det å være i okkupasjonsstyrkene i Tyskland, sykepleier under Koreakrigen eller isolert i Ny-Ålesund som nevnes: «Det er tjenesten i Finnmark. Der måtte vi organisere alt selv og benytte vårt eget initiativ».

Som forskere på henholdsvis norsk okkupasjonshistorie og norsk sykepleiehistorie ble Gerd for oss en kilde som fortalte om store begivenheter i norsk okkupasjonshistorie og sykepleiehistorie, men også om de små ting og hverdagslivet i krig og fred.

Vi lyser fred over Gerd Sembs minne.

Les også:

Korea-sykepleier (99): – Det var ikke tid til å være redd for å bli bombet

Gerd Semb, sykepleier, kaptein, Korea-søster, født 9.9.1919, Korea-krigen
UREDD: Sykepleier Gerd Semb (99) var et halvt år ved fronten i Korea. – En uvanlig dame for sin tid, uredd og spenningssøkende, sier Jan-Thore Lockertsen om henne. Han skriver doktorgrad om Korea-søstrene. Foto: Marit Fonn

Sykepleier Gerd Semb (99) pleiet soldater i Korea. Onsdag ble hun hedret som krigsveteran.

Sør-Koreas president Moon Jae-in smiler og bøyer seg ned til Gerd Semb, som sitter i rullestol. Han tar henne i hånden. Like etter kommer kong Harald og gjør det samme.

Semb takkes for sin innsats som sykepleier under Korea-krigen.

Hun er en av sju veteraner som hedres på Akershus festning 12. juni. Presidenten fra Sør-Korea er på statsbesøk i Oslo.

(Saken fortsetter under bildet.)

Gerd Semb, sykepleier, kaptein, Korea-søster, født 9.9.1919, Korea-krigen
STATSBESØK: President Moon Jae-in sier «takk for din oppofrelse» til Korea-veteran Gerd Semb. Presidentens kone, kong Harald og kronprins Haakon venter på tur. Foto: Marit Fonn

Røde Kors-sykepleier

Semb er født 9.9.1919, og hun vokste opp i Namsos. Hun ble ferdig utdannet Røde Kors-sykepleier i 1944 i Trondheim. Nå bor hun på sykehjem i Lørenskog utenfor Oslo.

Denne dagen starter tidlig for Gerd Semb. Grandnevø Erik Sandnes er ledsager. Han triller henne i rullestolen over brosteinen på festningsområdet på veien til seremonien. De er ute i god tid før statsoverhodene skal komme.

Den ene veteranen etter den andre håndhilser på Gerd Semb, som er den eldste av dem.

– Var du i første kontingent? Du verden. Du var først, og jeg var sist, sier en av dem, som var sykevokter på feltsykehuset i Korea.

(Saken fortsetter under bildet.)

Gerd Semb, sykepleier, kaptein, Korea-søster, født 9.9.1919, Korea-krigen
RETT FREM-TYPE: Ingen bestemortype. Real og rett frem. Slik beskriver grandnevø Erik Sandnes sin grandtante. Hun er søster til hans farfar. Foto: Marit Fonn

Det var i 1951 hun dro til krigen i Korea som sykepleier. Krigen, som var mellom Nord- og Sør-Korea, varte fra 1950 til 1953. (Se mer fakta nederst i saken.)

– Visste du hva du gikk til?

– Noe. Jeg leste det de skrev i avisen, sier hun innenfor dørene på Forsvarsmuseet.

Der kan hun varme seg før seremonien starter.

– Jeg fikk forespørsel av oversøster om jeg kunne tenke meg å reise til Korea. Jeg måtte spørre foreldrene mine først. Jeg hadde en sønn på fire år, så de måtte passe ham. Han fikk en trehjulssykkel. Da var det helt i orden, bare reis, forteller hun til Sykepleien.

Oppholdet hennes varte i seks måneder. Det syns hun var nok, da var det godt å komme hjem til gutten sin.

Jobbet på et MASH-sykehus

Det norske feltsykehuset hun jobbet på, het NORMASH og var ett av sju MASH-sykehus, også kjent fra filmen og tv-serien M*A*S*H*, som er basert på romanen med samme navn.

MASH står for Mobile Army Surgical Hospital. Særlig kjent fra serien er sjefsykepleieren «Hot Lips». Rollefiguren skal være inspirert av ekte MASH-sykepleiere.

Erik Sandnes forteller at grandtanten har sagt at livet i felt i Korea var langt unna tv-serien.

– Og hun vil ikke karakterisere seg selv som noen Hot Lips, sier han med et smil.

Sterke scener fra togvinduet

NORMASH-sykehuset var det sykehuset som lå nærmest fronten, og Semb, som ble utnevnt til kaptein i U.S. Army, var altså i første pulje ut.

– Hva gjorde mest inntrykk på deg?

– Vi satt på toget ut til fronten. Toget stoppet. Da så jeg en liten jente i ruinene. Hun satt ved siden av en livløs dame, sannsynligvis moren. Jenta slo og slo i brystet hennes, som for å få henne til å våkne. Men moren var nok død. Det gjorde veldig inntrykk. Jeg ville hjelpe, men fikk ikke lov til å gå ut av toget, forteller hun.

Det var for farlig, og bevæpnede vakter passet på dem.

Jeg tørket fem og fem soldater med samme kluten.

Gerd Semb, sykepleier

Semb husker også godt en scene fra sykehuset. Det var travelt og mange soldater å ta seg av:

– Jeg tok en håndduk, dyppet den i vann og såpe og tørket fem og fem soldater med samme kluten. Det syntes de var nydelig, for de fikk føling med rent vann.

– Det var god sykepleie?

– Ja. Men det var mye vondt å se. Soldater kom jo direkte fra fronten. Mange ble videresendt til andre sykehus.

(Saken fortsetter under bildet.)

Gerd Semb, sykepleier, kaptein, Korea-søster, født 9.9.1919, Korea-krigen
PÅ MUSEUM: Portrettet av Gerd Semb henger på Forsvarsmuseet. På NORMASH-sykehuset var hun ved avdelingen der pasientene ble pleid mens de ventet på å bli overført til et større sykehus, står det i teksten til bildet. Foto: Marit Fonn

Traff Mr. Lee, som ble sendt til Norge

En av dem var en ung gutt, hardt skadet i et granatangrep. Han ble siden mister Lee, kjent for å introdusere nudler på det norske markedet. Det var sjeflegen ved NORMASH-sykehuset som fikk sendt ham til Norge, der han fikk behandling og rehabilitering.

Semb har siden truffet Lee Chul-ho flere ganger i Norge.

NORMASH-sykehuset besto fra 1951 til 1954. 90 000 soldater og sivile ble behandlet under krigen og i tiden etterpå. 623 norske helsepersonell og soldater arbeidet ved sykehuset.

Semb var ansvarlig for «holding» av den postoperative delen av sykehuset.

– Tenkte ikke på oss selv

– Var du redd for selv å bli bombet?

– Nei, det var ikke tid til å være redd. Man tenkte ikke så veldig mye på seg selv.

Det var 11 kvinnelige sykepleiere i Sembs kontingent. Her på minnestunden er hun eneste kvinne og eneste helsepersonell av de sju veteranene.

– Hva vil du si til dagens unge sykepleiere?

– Det er ikke lett å si noe om, det er så annerledes nå.

Hun har selv vært fornøyd med yrket og ville valgt det om igjen om hun var ung i dag.

– I den tiden kunne jeg ta med gitaren om kvelden og spille og synge for de gamle på sykehuset.

Brukte gitaren overalt

Gitaren har Semb brukt overalt hun har jobbet, både innen- og utenlands. Instrumentet har hun nå gitt til Forsvarsmuseet.

– Mest brukte jeg den i Finnmark. Der var de veldig takknemlige for å bli underholdt.

Det gikk i gamle kjærlighetsviser.

– Og Perleporten, den var veldig populær på den tiden. En fra Finland nappet meg i buksebeinet og hvisket «Perleporten». Da spilte jeg den.

– Var du flink til å stelle sår?

– Jeg vet ikke. Det er ikke opp til meg å bedømme, svarer hun.

– Hun er ikke den som skryter av seg selv, skyter grandnevøen inn.

Jobbet i Finnmark under krigen

Semb har vært ute for mye dramatikk. Hun var med i tysklandsbrigaden etter krigen, men før krigen var over, var hun på jobb i felt i Finnmark. Dit dro hun i fly fra Sverige.

– Men da vi dro av gårde, mista flyet et landingshjul. Vi måtte snu, og jeg ble litt irritert. Vær glad du kom ned med livet i behold, du, fikk jeg høre. Det var jo rett, det var jo en prestasjon det piloten utførte, forteller hun.

Høy og sterk

Til tross for at hun nå sitter i rullestol, ser hun både høy og rank ut.

– Jeg har vært velsignet med en god helse. Og jeg er jo lang, da, bekrefter hun.

Minst 1,78, tror grandnevøen. I hvert fall 1,80, mener veteranen selv.

Genene er gode: Moren hennes ble 97, mormoren 96 og broren 102. På operasjonsbordet har hun vært én gang – da hun fikk fjernet blindtarmen.

Nå kommer hun på mer:

– Et morsomt minne: En morgen jeg skulle ha stell, det var vel på Trondheim sykehus, så vinket en kvinnelig pasient på meg og sa: «Kom hit, kom hit.»

Hun viser hvordan hun vinket med pekefingeren.

– «Barber meg her», hvisket hun og pekte på haken.

Og det gjorde Semb.

Gerd Semb, sykepleier, kaptein, Korea-søster, født 9.9.1919, Korea-krigen
VETERANER: Sju veteraner som tjenestegjorde i Korea-krigen klar før seremoni på Akershus festning 12. juni. Gerd Semb er den eneste av dem som er helsepersonell. Foto: Marit Fonn

Gallamiddag på slottet

Under krigen sluttet Gerd Semb seg til motstandsbevegelsen. Erik Sandnes, grandnevøen, forteller at hun var veldig mot nazistene.

– Etter krigen vervet hun seg til Tysklandsbrigaden. Der oppsøkte hun pasienter, altså tyske soldater, som hun hadde pleiet under krigen. Jeg spurte: «Hvorfor gjorde du det, du hatet jo nazistene?» Hun svarte: «Man kan hate et system, men jeg kan ikke hate et enkeltmenneske».

Man kan hate et system, men jeg kan ikke hate et enkeltmenneske.

Gerd Semb, sykepleier

12. juni deltok Gerd Semb også på gallamiddag på slottet, som varte til klokken 23.15.

– Det var overveldende, forteller Erik Sandnes dagen derpå.

«Tenk å få oppleve dette på slutten av livet», var Gerd Sembs replikk.

Semb har vært gift to ganger og jobbet som sykepleier i det norske forsvaret til hun ble pensjonist. Etterpå tok hun privatoppdrag for velholdne familier i Oslo – helt til hun var 82.

(Saken fortsetter under bildet.)

Gerd Semb, sykepleier, kaptein, Korea-søster, født 9.9.1919, Korea-krigen
EGENRÅDIG: I 1951 er Gerd Semb på 38. breddegrad, på linjen mellom Nord- og Sør-Korea. Det var egentlig ikke lov, men hun dro dit med en kanadisk offiser. – Hun tok egne valg, var ikke regelstyrt, sier grandnevø Erik Sandnes. Foto: Marit Fonn

Skriver doktorgrad om Korea-søstrene

– Arven fra Korea-søstrene er veldig stor, mener Jan-Thore Lockertsen.

Han er operasjonssykepleier på sykehuset i Tromsø.

– Det ble utført 9600 operasjoner ved NORMASH-sykehuset, forteller han.

Han har truffet Gerd Semb flere ganger i sitt doktorgradsarbeid om Korea-søstrene. De fleste var operasjonssykepleiere.

– Semb var en uvanlig dame for sin tid, uredd og spenningssøkende. Hun ville gjøre en forskjell.

– Påvirket det koreanske helsevesenet

MASH var jo kirurgiske sykehus, forklarer Lockertsen, så det var behov for kirurgiske team.

– Det som var spesielt med det norske feltsykehuset, var at de som jobbet der, hadde en plan for hva som skulle skje i Korea når krigen var ferdig. De påvirket det koreanske helsevesenet, sier han.

– Operasjonssykepleierne bidro til å forme utdanningen til operasjons- og anestesisykepleiere.

Den gangen ga operasjonssykepleierne også anestesi.

– Flere jobbet på undervisningssykehuset i Seoul, som fra 1958 til 1968 ble drevet av skandinaviske land.

Omtanken gjorde inntrykk

Lockertsen har snakket med mange kvinner og én mann som tjenestegjorde som sykepleiere. Omtanken de viste for den koreanske befolkningen, har gjort særlig inntrykk på ham.

– De organiserte spontan nødhjelp og ville gjenoppbygge landet for den koreanske befolkningen. De var ekstra opptatt av hvordan barna hadde det. De ba om klær som de kunne ta med «til våre små venner i Korea». De tok minst mulig med seg av private ting, slik at de kunne ha mest mulig med til befolkningen, forteller Lockertsen.

I ettertid ble den norske koreaforeningen opprettet.

– Det Gerd og medsykepleierne hennes gjorde, var starten på en tradisjon der norske sykepleierne har engasjert seg i internasjonalt hjelpearbeid i konfliktområder, sier Jan-Thore Lockertsen.