Oslo må rydde opp i alvorlige arbeidstidsbrudd

Oslo-skandalen vokser, meldte NRK nylig: De siste tre årene er det registrert hele 250 000 brudd på arbeidsmiljøloven. Bare i Sykehjemsetaten var det i 2019 over 5000 innrapporterte arbeidstidsbrudd, og rundt 50 000 hvis man tar med eldreomsorgen og helserelaterte virksomheter i bydelene.

Så enorme var tallene at sjefredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen luktet blod. Han pekte på at Veireno-sjef Johnny Enger hadde blitt dømt til 120 dagers ubetinget fengselsstraff, mens kommunetoppene med ansvar for alle kommunens egne brudd, har gått fri. «At en kommune med 53 000 arbeidstakere har hatt så dårlig kontroll, er faktisk skandaløst», skrev Stavrum.

Det glatte lag

Nå strides de lærde om tallene. Eller: Om hva tallene egentlig sier. Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) påpekte at det var urimelig å sammenlikne private Veirenos praksis med søppelhenting i hovedstaden med arbeidsforholdene for de ansatte i kommune. Der har han nok et godt poeng. Verre var det at tidligere eldrebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) hadde gjort lite for å forsikre seg om at sykepleiere og andre helsearbeidere hadde kunnet jobbet innenfor de rammene som dagens lovverk setter. En rapport fra kommunens egen revisjon ga henne i januar det glatte lag for dårlig oppfølging av avvikene. Men da hadde byråden allerede gått av på eget initiativ.

Uskyldig

Om en forsøker å holde blodtåken unna, er det viktig å analysere hva som egentlig er grunnlaget for det høye antallet lovbrudd på arbeidstidsbestemmelsene.

Oslo kommune var selv raskt ute med budskapet om at de fleste bruddene skyldes enten ganske uskyldige forhold – for eksempel at studenter har jobbet påfølgende helger på byens sykehjem. Eller at bruddene relaterer seg til forhold som kommunen neppe kan lastes for: I en 24/7-virksomhet som sykehjem og hjemmesykepleien er, går hensynet til faglig forsvarlighet av og til foran hensyn til forsvarlig arbeidstid. Da velger man å ikke overlate syke pasienter til seg selv og tar heller et arbeidstidsbrudd.

Gravearbeid

Kommunens problem er likevel at den ikke har hatt et godt system som skiller mellom alvorlige (for lite hviletid mellom vaktene) og mindre alvorlige brudd. Det har gått utover arbeidet med å følge opp brudd på hviletidsbestemmelsene på en systematisk måte.

Forskning viser entydig at for lite hviletid får alvorlige konsekvenser for de arbeidstakerne som over lengre tid opplever slike brudd. Men det måtte mer gravearbeid av dyktige NRK-journalister til for å avdekke omfanget av slikt. Da hjalp det heller ikke at kommunen viste til at de er en av landets største arbeidsgivere, og at brudd bare forekom på en brøkdel av de totalt 3,4 millioner vakter som ble utført.

Krymper, men fortsatt alvorlig

I mellomtiden er det klart at sykepleiere i flere hundre tilfeller i 2019 jobbet mer enn 13 timer i strekk – og noen jobbet langt utover dette også. Det er også påvist at sykepleiere i mange tilfeller får altfor lite tid mellom vaktene til at de – etter lovens intensjon – skal kunne hente seg selv inn. Det er her skoen trykker. Selv om de mange tusenvis av bruddene «krymper inn» til noen hundre alvorlige, skal kommunen være ytterst forsiktig med å bagatellisere sine utfordringer.

For å si det enkelt har sykepleiernes arbeidsgiver i hovedstaden ikke klart å organisere arbeidet på sine sykehjem og i hjemmesykepleien på en måte som var forsvarlig for de ansattes helse. Oslo er neppe alene om en slik praksis, men det gjør ikke saken bedre. Jeg gjetter at mang en rådmann i Norge nå skuer seg engstelig over skulderen etter en journalist som ber om innsyn.

Kolliderer

Det store spørsmålet er nå: Hvordan løse disse arbeidstidsutfordringene? Sykepleiermangelen vil bare øke, og det er helt urimelig å tro at hver fjerde ungdom vil velge seg et yrke innen helse for å bøte på dét problemet. Hvis Oslo kommune både skal drive faglig forsvarlig og samtidig respektere rammene som arbeidsmiljøloven setter for sykepleiernes arbeidstid, kan det fort bli en uløselig knute.

Noen har derfor vært fremme og ment at det er arbeidsmiljøloven som må justeres: Ved å gjøre loven mindre «streng» vil det bli lettere for arbeidsgiverne å organisere arbeidet lovlig. Dette argumentet strider imidlertid mot gjeldende forskning, som påviser konsekvensene for de ansatte når loven tøyes – selv med den loven vi har i dag. Senker vi ambisjonene for hviletid mellom vaktene, vil sykefraværet blant sykepleiere bare øke, mens pasienten trolig blir det største offeret.

Forhandlingskort

En annen tilnærming kan være å åpne for frivillige langvakter, mot megabra betaling og færre helgevakter for å sukre pillen. Dette er en ordning som leger allerede har, og som både de og helsetjenesten nyter godt av.

Sammen med mindre bruk av deltid, bedre grunnbemanning og mer rendyrkede sykepleieroppgaver, kan frivillige arbeidstidsordninger med tilstrekkelig hviletid og attraktiv kompensasjon være veien. Ellers vil kommunen fort havne i nyhetsoverskriftene igjen. Slik det er nå, er Oslo som arbeidsgiver trengt opp i et hjørne der man stadig må velge mellom pest og kolera, mens sykepleierne sårt trenger bedre uttelling for sin nøkkelkompetanse. Da kan arbeidstid vise seg å bli den nøkkelen som begge parter trenger for å komme ut av uføret.