Hele verden er i beredskap

Nå har vi levd med koronaviruset i over to måneder, men dødsfallene bare fortsetter å stige. Det rapporteres til stadighet om flere sykdomsutbrudd av det nye viruset, og idet denne teksten blir publisert, har så mange som 93 076 mennesker blitt smittet, og hele 3202 mennesker er rapportert døde, ifølge Det europeiske smittevernbyrået (ECDC). Dette er tall som stadig øker.

Verdens helseorganisasjon (WHO) er svært bekymret over situasjonen og har selv erklært internasjonal folkehelsekrise. Deres største anbefaling er at verdenssamfunnet må stå sammen for å isolere det nye viruset. Bare i løpet av de siste dagene har viruset for alvor kommet til Europa. ECDC melder at koronaviruset har spredt seg til minst 38 land, hvorav 477 av smittetilfellene tilhører EU/EØS-området.

Onsdag 26. februar kom nyheten om at koronaviruset også er påvist i Norge. Hvilke smitteverntiltak har vi til rådighet? Og er vi i det hele tatt forberedt?

Covid-19 – hvor farlig er det egentlig?

Kampen for å stanse koronaviruset har pågått i over to måneder. Sykdomsutbruddet av Covid-19 ble først rapportert fra byen Wuhan, sentralt i Kina den 31.12.19. Vi vet at koronaviruset rammer luftveiene og at sykdommen kan arte seg som en mild forkjølelse eller ha et alvorlig forløp med dødelig utgang. Kinesiske myndigheter har delt kunnskap om situasjonen og påpeker at sykdommen ser ut til å starte med feber, hoste og muskelverk etter en inkubasjonstid på 4–8 dager. Sykdomsbildet varierer kraftig – fra nesten asymptomatisk infeksjon til akutt lungesviktsyndrom og død, med eldre og kronisk syke som mer utsatt for alvorlig forløp.

De første sykdomstilfellene ble påvist blant personer som hadde oppholdt seg på et marked som selger levende dyr i Kina. Senere tilfeller har imidlertid oppstått hos personer som ikke har hatt kontakt med dyr. Det antas likevel at koronavirus i de fleste tilfeller overføres fra menneske til menneske gjennom inhalering eller deponering på slimhinneoverflater. ECDC påpeker at mer informasjon er nødvendig for å evaluere det totale omfanget av denne smitteoverføringen.

Fordi smittekilden til koronaviruset fremdeles er ukjent, vil det være spesielt viktig at verdenssamfunnet samarbeider om å håndtere sykdomsutbruddet. WHO har oppfordret alle medlemsland til å forberede seg på at denne epidemien spres.

Norges innsats i å håndtere Covid-19

Norge har – etter anbefaling fra WHO – utviklet en risikovurdering og smittevernstrategi vedrørende Covid-19-epidemien. Den foreløpige strategien for smittevernet mot Covid-19 har som mål om å forsinke og deretter begrense innenlandssmitte. Det pågående arbeidet mot epidemien skjer med hensyn til å redusere spredning og forhindre dødsfall. Etter at det ble kjent at koronaviruset også har nådd Norge, ble risikovurderingen oppdatert.

Notatet bygger på Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer i tillegg til oppgaver som er tillagt Folkehelseinstituttet og smittevernloven. Risikovurderingen vurderer i hovedsak sannsynligheten for og konsekvensene av spredning av viruset. Konsekvenser av samfunnsøkonomiske hensyn er derfor ekskludert.

Smittevernsstrategien påpeker at lokal spredning i Norge vil gjøre det nærmest umulig å fjerne viruset fra landet. Folkehelseinstituttet sier i sin rapport at nærmere 70 prosent av befolkningen vil rammes av koronaviruset dersom smitteverntiltak ikke følges opp. Deres konklusjon er at sannsynligheten for spredning i Norge vurderes som moderat, men at konsekvensene av spredning vurderes som svært store.

Nødvendige smitteverntiltak

Folkehelseinstituttet trekker frem fem smitteverntiltak for å håndtere sykdomsutbruddet av koronaviruset:

• Hygienetiltak
• Isolering
• Karantene
• Symptom-monitorering
• Aktivitetsbegrensninger

Hygienetiltak rettes i utgangspunktet mot personlige hygienetiltak slik som hostehygiene eller håndhygiene. God håndhygiene er et av de mest effektive tiltakene for å forhindre smitteoverføring. Å vaske hendene ofte og grundig er også det enkleste og mest kostnadseffektive smitteverntiltaket vi har til rådighet. Folkehelseinstituttet anbefaler videre at isolasjon av smittetilfeller er nødvendig. Dette kan foregå i hjemmet eller på institusjon.

Karantene betegner et smittevernstiltak som sikter på å avsondre eksponerte personer fra såkalt smittefarlige situasjoner inntil det er avklart om de er smittet (i inkubasjonstiden). Det kan for eksempel være at man holder seg hjemme i denne perioden, altså hjemmekarantene.

Per i dag er det rapportert om at nærmere 100 mennesker i Norge oppholder seg i hjemmekarante. Disse personene har ikke fått påvist koronavirus, men har oppholdt seg i epidemiske områder og er derfor under grundig overvåkning av helsepersonell. Symptomovervåkning av eksponerte tilfeller gjelder for de personene som har hatt nærkontakt, eller er betydelig eksponert for viruset. Dersom disse personene får symptomer på viruset, må de isoleres og meldes for helsetjenesten. 

Det siste smittevernstiltaket gjelder aktivitetsbegrensninger. Slike begrensninger ses ofte som begrensninger i forsamlinger (offentlig transport) eller oppmøte på skole, arbeidsplass eller liknende. Folkehelseinstituttet har foreløpig ingen kunnskapsgrunnlag for å pålegge befolkningen aktivitetsbegrensninger, men ønsker å løfte det frem som et frivillig tiltak.

Vær bevisst!

Norges forberedelser mot Covid-19 tar utgangspunkt i fem smitteverntiltak. Forhåpentligvis vil den nasjonale strategien mot koronaviruset hjelpe befolkningen med å forstå det potensielle spredningsomfanget av denne sykdommen og ikke minst hvordan den ved hjelp av basale smitteverntiltak kan begrenses.

WHO står i front for å få verdenssamfunnet til å forberede seg mot koronaviruset. For WHO er bevissthet om sykdommen en viktig forutsetning å sikre et nasjonalt, så vel som et globalt, samarbeid. Åpenhet om koronaviruset kan gi befolkningen en større forståelse for hva som menes med en internasjonal folkehelsekrise. Det kan også gi oss en innføring i hvilke forholdsregler vi må ta for å beskytte oss selv og andre.

Samarbeid om smittevern vil være høyest nødvendig for å begrense, og i beste fall isolere, koronaviruset. I Norge kan vi støtte oss på et beredt, velkoordinert og kunnskapsrikt helsepersonell. Men vi har også alle et ansvar om å ta vare på vår egen helse. I tiden fremover blir dette svært viktig.