– Som dekan ved Nord universitet deler jeg den underliggende bekymringen rundt sykepleiermangelen. Derfor prøver vi ut nye læringsmetoder for å utdanne flere sykepleiere, skriver Gøril Ursin.

– En av årsakene til at vaksinasjonsprogrammet har så god dekning, er at helsesykepleiere i alle år har fremsnakket vaksinasjonsprogrammet. Det må vi gjøre også nå, skriver helsesykepleieren.

– Det åpnes opp for at kandidater med avbrutt masterløp får samme stillingstittel og lønn som de som fullfører masterstudiet. I lys av at sykepleierprofesjonen er overrepresentert av kvinner, spør jeg meg selv om det handler om diskriminering av kjønn, skriver Leonardsen.

– Det er både en personlig og faglig belastning for oss sykepleiere som tar videreutdanning at det stilles nøyaktig samme krav til oss som alle andre kull, uavhengig av pandemien, skriver sykepleieren. 

– Jeg er snart 30 år gammel. Jeg har gått i terapi halve livet og er nå utstyrt med en heftig verktøykasse. Stadig øver jeg meg på å bli en bedre snekker, skriver Eline Skår.

– Nord universitet lovte å holde samme kvalitet og utdanne like mange studenter da de tok over elevene fra Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Det har ikke skjedd, skriver Grøtting.

– Forskningsministeren og helseministeren samarbeider ikke om å øke kvaliteten på dagens sykepleierutdanning. Det påvirker utdanningen, skriver studentlederen i NSF.

– Vi trenger flere intensivsykepleiere, men det finnes dessverre ingen kjappe løsninger. Det tar tid å bygge kompetanse. Men vi er i gang, skriver helse helseminister Bent Høie.

– Inntil jordmødrene er vaksinert, må vi beskytte oss slik at vi kan gi et godt fødetilbud, skriver innleggsforfatteren.

– Kjære helseminister Bent Høie! Jeg forlot verdens beste jobb – selv om samfunnet skriker etter intensivsykepleiere, skriver den tidligere intensivsykepleieren.

– Mandag 8. februar sendte jeg en e-post til forskningsministeren og til kulturministeren. Jeg ba dem stanse diskrimineringen av sykepleiere i høyere utdanning, skriver Leonardsen.

– Vi med usynlige sykdommer har alltid samme historie å fortelle: Vi må trygle om å bli trodd, skriver innleggsforfatteren.

– De fleste yrkene som krever yrkesaktiv praksis under utdanning, får lønn for det. Bare ikke sykepleiere. Vi tvinges til å avslutte studiet fordi vi ikke får lov til å jobbe andre steder enn praksisstedet, skriver sykepleierstudenten.

– Jeg hadde min siste praksisperiode i Ghana, Vest-Afrika, for litt over et år siden. Oppholdet ble en av de viktigste erfaringene mine, og derfor ønsker jeg å dele mine opplevelser, skriver Signe Larsson.

– Jeg er virkelig bekymret for den økte arbeidsmengden til allerede pressede sykepleieledere, skriver Lene Røsæg Olsen, og lurer på hvem som følger dem opp og gir dem anerkjennelse for all den jobben de gjør.

– Såkalt fattigdomsporno er holdninger og menneskesyn som vi på ingen måte stiller oss bak, skriver Bård Mæland og Benedicte Sørensen Strøm.

– På ett vis kan man si at dugnaden er en form for produktiv makt – dette skal jo komme oss til gode på sikt, når vi kan gjenåpne landet med så få liv tapt som mulig, og uten en totalkollaps av helsevesenet, skriver artikkelforfatteren.

Høyere krav gir bedre kvalitet på publiserte artikler. Det øker sjansen for at artiklene blir sitert, og forfatternes bidrag anerkjent og anvendt.

– Etter mange år med ufrivillig deltid på nyfødtintensiv ved Sykehuset Østfold, fikk endelig spesialsykepleier Agnethe Karlsen full stilling. Det skulle bare mangle. Det har vært en lang og kronglete vei dit, skriver Linda Lavik.

– Det var en ekstra god grunn til å feire samenes nasjonaldag i år. For bare et par uker siden startet nemlig det første kullet på et desentralisert studium i samisk sykepleie, skriver Lill Sverresdatter Larsen.

– De siste årene har jeg grublet mye over et fenomen som plager meg veldig: Fattigdomsturisme, eller fattigdomsporno som det også kalles, skriver sykepleieren.

– 35 000 nordmenn og deres pårørende må svare «ja» på akkurat dette spørsmålet hvert år. De vil møte mange kreftsykepleiere, og de vil oppleve at de vil trenge deres kompetanse, skriver NSFs faggruppe for kreftsykepleiere.

– Aften-dag-vakter opplever jeg som en dårlig og slitsom vaktordning. Så jeg spør meg selv hvorfor denne ordningen fremdeles eksisterer, og hvorfor den fremdeles er lovlig.

– I noen situasjoner vil prosedyrer gi ulike råd, og sykepleieren må bruke klinisk skjønn for å vurdere hvilken prosedyre som skal følges i den aktuelle situasjonen, skriver Værland.