fbpx – Er du trygg på jobb? Hopp til hovedinnhold

– Er du trygg på jobb?

Bildet viser Anette Falkum
VOLD OG TRUSLER: – Norge har en helse- og omsorgstjeneste som er blant de beste i verden, men i likhet med andre land har vi utfordringer. En av de største utfordringene er vold og trusler mot ansatte i de yrkene vi er så avhengig av, skriver Anette Falkum. Foto: Liv Unni Tveitane

– Mange som arbeider i helse- og sosialsektoren opplever vold, trusler og trakassering. Det er et problem som går ut over helsen, arbeidsmiljøet og sikkerheten til dem som rammes, skriver konfliktforskeren.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Norge har nå over 430 000 sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning, viser tall fra SSB. Om lag 85 prosent av disse er kvinner. Er du klar over hvor mange krevende situasjoner ansatte i første linje står i – hver dag?

Mange rammes av vold

I et langstrakt land er mange også ofte alene. Covid-19 viser oss alle hvor avhengige vi er av helsevesenet. Vi har i tillegg over 250 000 sysselsatte i barnehage og skole, hvorav 75 prosent kvinneandel blant ansatte i grunnskolen og hele 90 prosent kvinneandel i barnehager.

Barnehager og gode SFO-ordninger er avgjørende for det mangfoldet vi trenger. Samtidig viser stadig flere undersøkelser hvor mange som rammes av vold i oppvekst- og utdanningssektoren.

Yrker med overvekt av kvinner har samtidig fått oss gjennom krisen så langt.

Yrker med overvekt av kvinner har samtidig fått oss gjennom krisen så langt. Her står faktisk Norge i en særstilling. Vi har for det første en særlig høy dekning av både leger og sykepleiere. Vi har, med god margin, flere sykepleiere i forhold til folketallet enn noe annet EU-land.

Dobbelt så høy risiko

Norge har en helse- og omsorgstjeneste som er blant de beste i verden, men i likhet med andre land har vi utfordringer.

En av de største utfordringene er vold og trusler mot ansatte i de yrkene vi i dagens krise er så avhengige av. Norske arbeidstakere rapporterer at de i større grad opplever truende og ydmykende oppførsel og er utsatt for fysisk vold i arbeidet, sammenliknet med andre yrkesaktive i de fleste andre europeiske land og EU-gjennomsnittet for øvrig.

Les også: Færre arbeidsulykker i helsevesenet

På noen parameter er vi på andreplass – etter Frankrike. Ansatte i helse- og sosialsektoren i Norge har mer enn dobbelt så høy risiko for å bli utsatt for vold og trusler på jobb sammenliknet med alle andre yrkesaktive grupper sett under ett.

Dette bildet er tydelig både i registrerte avvik knyttet til arbeidsrelaterte skader og i levekårsundersøkelser – som dekker opp eventuelle mørketall ved manglende registrering.

Må sikre trygge arbeidsplasser

I dag har vi en tydelig arbeidsmiljølovgivning – som stiller krav til risikokartlegging, øvelse og trening der ansatte kan møte vold og trusler om vold. Her er lovgivers tydelige krav dimensjonerende for hvordan vi skal arbeide med sikkerhet.

Her gjenstår mye arbeid med å utvikle kulturen i utsatte sektorer.

Her gjenstår mye arbeid med å utvikle kulturen i utsatte sektorer som vi er så avhengige av. Kun slik vil og kan rekrutteringen til Norges viktigste profesjoner bestå.

I dag må vi alle sette av tid til å reflektere ytterligere over dette. Vi må gjøre alt vi kan for å sikre trygge, inkluderende og bærekraftige arbeidsplasser. Vi er helt avhengige av dette for å fremme et bærekraftig arbeidsliv.

Les også:
Related research article:

Færre arbeidsulykker i helsevesenet

Advarselsymboler.
UKJENTE ULYKKER: Rundt 1 av 3 arbeidsulykker i helsevesenet er uspesifiserte i SSBs statistikk. Blant de spesifiserte er det fallulykker som hyppigst rapporteres. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

I fjor ble det innrapportert drøyt 4700 arbeidsulykker innen helse- og sosialtjenester her i landet. For seks år siden var tallet nærmere 6000.

Mandag 27. september ble nye tall om arbeidsulykker, basert på innrapporteringer fra arbeidsgivere til Nav, offentliggjort.

Tallene viser at antallet innrapporterte ulykker innen helse- og sosialtjenester har gått ned med rundt 20 prosent fra 2015 til 2020.

I samme periode har antall innrapporterte ulykker totalt i norsk arbeidsliv blitt redusert med rundt 16 prosent.

(Artikkelen fortsetter nedenfor tabellen.)


 

Mer trusler og vold

Sammenliknet med totaltallene for alle sektorer, utmerker helse- og sosialtjenester seg med en større andel ulykker innen kategoriene «påført voldsskade» og «trusler om vold».

Sektoren har også vesentlig høyere andel innrapporteringer registrert som «ukjent» og «annet». Totalt er rundt 1 av 3 ulykker fra helse- og sosialtjenester uspesifiserte i statistikken.

Øyvind Isachsen Berntsen i Statistisk sentralbyrå forteller at utformingen av skjemaene som benyttes i rapporteringen, henger sammen med standarder som benyttes i internasjonal rapportering.

Sintef-forsker Solveig Ose har tidligere tatt til orde for at helsevesenet bør løsrive seg fra en HMS-forståelse utviklet for industri-, bygg- og anleggsbransjen.

– Når for eksempel yrkesskadeerstatningene begrenser sin definisjon av belastningsskade til forhold som skyldes arbeid med kraftige, vibrerende maskiner, er dette en hån mot kvinneyrker, uttalte hun blant annet til Sykepleien i 2017.

Øyvind Isachsen Berntsen i SSB ser ikke bort fra at skjemaet som benyttes i ulykkesrapporteringen til Nav, kan treffe skjevt.

– Utfordringen med at dette kanskje ikke treffer like godt for alle sektorer, er et spennende perspektiv, og det noterer jeg meg. Vi har ingen konkrete planer om å endre skjemaet, men tar med oss alle innspill.


 
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.