Det blir fire gode år for Helse-Norge

Skal vi legge valgløftene til grunn, kan i alle fall sykepleiere glede seg til de neste fire årene. For det hersker ingen tvil om at de politiske partiene har forstått og tatt innover seg at sykepleiermangelen er prekær, og at situasjon bare blir verre de neste årene hvis det ikke tas grep.

Samtlige partier mener at sykepleierløft er helt nødvendig, at sykepleierlønningen må opp og bemanningen bli bedre. Det er et godt utgangspunkt.

Sykepleien utfordret partiene

Vi i Sykepleien var før sommeren nysgjerrige på hva de ulike partiene ser på som de viktigste helseutfordringene, og ikke minst hva de vil gjøre for å løse dem, hvis valgvinden blåser deres vei.

Jeg er ganske sikker på at alle dere som leser Sykepleien også lurer litt på hva partiene faktisk vil gjøre med utfordringene i helsesektoren. Jeg er neppe den eneste som funderer på om det egentlig blir merkbare forskjeller hvis Jonas Gahr Støre er vår neste statsminister, og ikke Erna Solberg.

Derfor inviterte Sykepleien alle partiene som er representert på Stortinget i dag, til å skrive en kronikk hos oss frem mot valget.

Alle partiene tok utfordringen

De siste ukene har du som leser selv kunnet gjøre deg opp en mening om politikken deres, etter hvert som partienes kronikker er publisert. Du finner en samlet oversikt her. 

Politikerne fikk relativt frie tøyler og sto selvsagt fritt til å skrive hva de ville, men helt uten føringer var ikke oppdraget de fikk.

Min utfordring til dem var hva de vil gjøre med sykepleiermangelen, bemanningsnorm i sykehjem, primærhelseteam i kommunene og hva partiene mener er de største utfordringene i Helse-Norge, og hva er løsningen.

Høyere lønn og bedre bemanning

Jeg har finlest alle kronikkene. Jeg har også ledet en rekke helsepolitiske debatter flere steder i landet de siste ukene. Noen trekk går igjen. Det er en rørende politisk enighet om behovet for et sykepleierløft, at sykepleierne fortjener høyere lønn, at bemanningen må økes, og at det trengs flere heltidsstillinger.

Det er også enighet om at det er helt nødvendig med bedre rekruttering, og ikke minst at de sykepleierne som ikke allerede har funnet seg noe annet å gjøre, må bli ved sin lest. Der har Norsk Sykepleierforbund virkelig lykkes med å få frem sine viktige budskap.

Det er ingen grunn til å tvile på at intensjonene til samtlige partier er de aller beste. Det skulle bare mangle. Vi snakker tross alt om en yrkesgruppe som er helt sentral for at den offentlige helsetjenesten de aller fleste av oss verdsetter svært høyt, skal opprettholde det samme faglig høye nivået som i dag.

For det er på sin plass å minne om at norsk offentlig helsetjeneste og tilbudet pasienter og pårørende får, i det store og hele er av ypperste klasse. Det er ikke minst takket være sykepleiernes kompetanse og utrettelige innsats. Fortsetter sykepleiermangelen å øke, kan helsetjenesten kollapse. 

Ikke helt klare svar

Jeg sliter imidlertid litt med å se mange konkrete tiltak i kronikkene på hvordan utfordringene skal løses. Det er heller ikke helt enkelt å se de store politiske forskjellene i svarene om sykepleiermangelen.

Arbeiderpartiet går til valg på et krafttak mot ufrivillig deltid og vil endre lovverket, slik at arbeidsgiver må dokumentere hvorfor det er behov for deltid. Heltidsstillinger skal være standarden i helsetjenesten. I et utspill fire dager før valget sier helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol at partiet vil nedsette en helsepersonellkommisjon for å sette i gang tiltak for utdanning og rekruttering, og for å beholde helsepersonell.

Frp vil ha et lønnsløft over tre år for sykepleiere og helsefagarbeidere i samarbeid med partene i arbeidslivet. Partiet lover tydelige signaler til partene om at lønnen må opp.

Høyre lover i sin kronikk flere utdanningsstillinger, mens SV vil at alle sykepleiere skal få tilbud om faste stillinger og vil likestille turnus med skiftarbeid. Et nytt utspill derfra er en tydeliggjøring om at det er regjeringens ansvar å gi tydelig beskjed til arbeidsgiverne om at lønnsløft og heltidsstillinger skal prioriteres. 

Senterpartiet har programfestet at de vil jobbe for et likestillingsløft, og mener det vil gi høyere sykepleierlønninger. Partiet vil også utrede en plikt i kommunene til å ta del i utdanningen av helsepersonell.

Venstre lover 500 nye helsesykepleiere, mens Rødt sto ganske alene om å sette foten ned for tvungen lønnsnemnd i våres. Partiet lover at de står på sykepleiernes side i kampen om høyere lønn og flere heltidsstillinger. 

KrF mener bedre oppgavedeling er en del av løsningen, mens MDG vil lytte mer til fagfolkene i helsesektoren.

Noen konkrete forslag og politiske forskjeller er det altså å spore, men de er ikke mange. 

Jeg oppfordrer alle Sykepleiens lesere til å lese kronikkene og se om dere får mer ut av dem enn det jeg gjør. 

Foretaksmodell og private helsetjenester

Alle partiene er opptatt av helse som en helt sentral del av vårt velferdssamfunn. Bruk av private helseaktører som en del av den offentlige helsetjenesten er et område hvor uenigheten er åpenbar mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk.

Helseminister Bent Høie har innført fritt behandlingsvalg, og mener det var klokt. Det er en ordning som kan stå for fall dersom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV flytter inn i regjeringskontorene.

Høyre gikk i sin tid til valg på at foretaksmodellen skulle vrakes. Etter åtte år og en rekke utredninger og iherdige forsøk på å finne gode alternativer, lever foretakene i beste velgående. Foretaksmodellen er langt fra perfekt, og mye av kritikken mot den er på sin plass.

For mye økonomi – men mye er bedre

Det er grunn til å spørre om sykehusdriften er blitt litt for mye butikk, og at økonomisk kontroll har fått for mye plass.

Vi må likevel ikke glemme at foretaksmodellen daværende helseminister Tore Tønne (Ap) innførte i rekordfart i 2002, var et svar på store underskudd og relativt store forskjeller i behandlingstilbudet, avhengig av hvor i landet du bodde.

Mye er faktisk blitt bedre i foretaksmodellens tid. En godt fungerende spesialisthelsetjeneste handler ikke bare om organisering eller om foretaksmodell eller ikke, men i stor grad også om politiske føringer, ledelse, prioritering, og ikke minst om dyktige fagfolk på alle nivåer.

Skulle det bli et regjeringsskifte, vil jeg mer enn gjerne være flue på veggen hvis Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV skal forhandle om nettopp foretaksmodellen. Arbeiderpartiet vil beholde den, mens Senterpartiet og SV ønsker hele greia død og begravet raskere enn raskest.

Sykepleiere vil ha regjeringsskifte

Vi i Sykepleien har i en spørreundersøkelse spurt et representativt utvalg sykepleiere om hva de vil stemme ved stortingsvalget 13. september.

Arbeiderpartiet er sykepleiernes klare valgvinner, og det er ingen tvil om at sykepleierne vil ha en ny regjering med Jonas Gahr Støre som statsminister. Les mer om undersøkelsen her.

Det kan heller ikke overraske noen at helse er sentralt når sykepleierne går til valgurnene: Bemanning viktigere enn lønn for sykepleiernes partivalg

Det blir bra

Hvem som skal styre landet og Helse-Norge de neste fire årene, gjenstår å se. Det som er sikkert, er at vårt helsevesen er i verdenstoppen, men det knirker også litt i sømmene. Befolkningens forventninger er skyhøye.

Sykepleiermangel, fastlegekrise, en rusreform som strandet, tilbudet til psykisk syke, ventelister, prioriteringer, oppgavedeling, samhandling, bruk av private eller ikke, helseforetaksmodellen og sykehusplanene i Oslo.

Dette er noen av utfordringene som venter landets nye helseminister. Uansett hvem det blir, er min gjetning at det kommer små endringer her og der, men jeg tviler på at det kommer dramatiske endringer i Helse-Norge de neste fire årene. 

Jeg er helt trygg på at vi fortsatt vil ha et sterkt og godt offentlig helsevesen med kompetente og dedikerte ansatte. Mennesker som trenger helsehjelp vil få god tilbud av høy kvalitet også de neste fire årene. Akkurat som i dag.