fbpx – Plommer kommer aldri til å bli det samme Hopp til hovedinnhold

– Plommer kommer aldri til å bli det samme

Bildet viser modne plommer på et tre
INNTRYKK: Siden mai i år har sykepleierstudent Tine Marie Mullins jobber på nevrologisk avdeling ved Stavanger universitetssykhus. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

–  Jeg tok takknemlig imot plommen, så ham i øynene og sa «skål». Latteren fylte rommet, og sammen spiste vi plommer, skriver innleggsforfatteren.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Han satt henslengt over sengen og tittet ut av vinduet i det jeg kom inn denne torsdags morgenen. Som vanlig kunne stegene mine høres langs den lange korridoren mens jeg lystig hoppet nedover den mørklagte avdelingen. I det jeg banket på døren og steg inn i rommet, skimtet jeg ham.

Solen hadde akkurat begynt å stige opp bak fjellene. En voksen mann i sine siste år på jorden møtte blikket mitt. Lystig sa jeg «god morgen» og ble møtt med et høflig nikk, men blikket hans var festet i det fjerne.

Jeg gikk bort til ham, spurte hvordan han hadde det, hvordan han følte seg. Jeg fikk korte, presise og konkrete svar tilbake. En mann som ennå ikke hadde tillit til meg, men som viste sin tillit til helsevernets autoritet. Den dagen, var som alle andre dager på jobb, full av mennesker og prosedyrer som skulle utføres.

Sakte og litt undrende begynte jeg å studere den gamle mannen.

Klokken tolv var det dags for hans prosedyre. Vi satt på undersøkelsesrommet og ventet i stillhet på legen. Sakte og litt undrende begynte jeg å studere den gamle mannen. Rynkene og føflekkene på kroppen hans vitnet om et langt og levd liv som har sett mangt mer enn mitt.

Sammen i den halvtimen utvekslet vi historien om hvem vi er og hva livet betydde for oss. Han fortalte meg om opplevelser som var med å forme ham. Jeg lånte ham en hånd da engstelsen for prosedyren tok over.

Etter legevisitten den påfølgende morgenen og stillheten over den uunngåelige død falt som et tungt slør over rommet, knelte jeg foran ham. Jeg tok hendene hans, og spørrende møtte han blikket mitt. Jeg spurte: «hvordan går det?»

Tårer trillet ned langs kinnet hans og langs de dype smilehullene.

Tårer trillet ned langs kinnet hans og langs de dype smilehullene. Til slutt traff de sykehusskjorten. Sammen delte vi sorgen hans.

Da tårene var stilnet, og hulkene var blitt til latter satte jeg meg ved siden av ham i sengen, og jeg strøk ham varsomt over ryggen. Han lente seg over nattbordet, strakte seg etter to plommer og snudde seg mot meg.

«Nå spiser vi plommer», sa han, mens han rakte meg en.

Jeg tok takknemlig imot plommen, så ham i øynene og sa «skål». Latteren fylte rommet, og sammen spiste vi plommer. I det øyeblikket visste jeg at plommer aldri kommer til å bli det samme for meg igjen.

Les også:

Gjør det de kan for at sykepleierstudenter skal få gjennomføre praksis

Koordinator i Sentralt fagforum i NSF, ansvarsområde for psykisk helse og rus
PRAKSIS: Espen Gade Rolland jobber på spreng for at sykepleierstudentene ved Lovisenberg får gode praksisplasser. Foto: Marit Fonn

Rundt 90 av 110 plasser ble borte på grunn av koronautbruddet.

Mandag skulle 110 andreårsstudenter i sykepleie begynt sin praksis i spesialisthelsetjenesten ved Lovisenberg diakonale høyskole i Oslo.

– Rundt 90 av disse plassene ble borte på grunn av koronautbruddet, sier studieleder Espen Gade Rolland.

I tillegg begynte førsteårsstudentenes praksis i kommunehelsetjenesten forrige uke, mens tredjeårsstudentene skal ut i praksis i uke 16. 

For å sørge for at alle sykepleierstudenter klarer å få bestått praksis, har det vært nødvendig å innføre nye måter å gjennomføre på.

– Vårt ansvar

– Det er vi som utdanningsinstitusjon som har ansvaret for at sykepleierstudentene oppnår læringsutbytte i praksis også i denne krevende situasjonen, sier Espen Gade Rolland.

– Det har Kunnskapsdepartementet vært helt tydelige på.

Det er med andre ord høgskolens ansvar å sørge for at studentene som uteksamineres, kan det de skal kunne som ferdig utdannede sykepleiere.

Rolland har de siste dagene fått mange henvendelser fra sykepleierstudenter som har mistet sin praksisplass.

– Hva kan de gjøre?

– Mange sykepleierstudenter har jobb i helsevesenet ved siden av studiene. De kan kontakte sin arbeidsgiver og høre om det er mulig å inngå en såkalt særavtale II – altså at de kan få gjennomført praksis på arbeidsplassen sin, forklarer Rolland.

Dersom arbeidsgiver er positiv, kontakter arbeidsstedet eller studenten Rolland.

– Vi lager da sammen en avtale om hva studenten skal læres opp i, og hvordan det kan gjennomføres. Det er dette arbeidet vi er i full gang med nå, sier han.

Rolland legger til at også arbeidsgivere kan spørre sykepleierstudenter de har ansatt, om de ønsker å ta praksis hos dem.

– Men en avtale må uansett forankres med oss.

Regner med oversikt før påske

Rolland har i skrivende stund ikke oversikt over hvor mange av studentene som har klart å skaffe seg ny praksisplass.

– Vi håper å få oversikt før påske, sier han.

– Vil dette føre til at praksisperioden blir forlenget ut over de opprinnelige åtte ukene?

– I utgangspunktet ikke. Sykepleierstudentene er normalt i praksis fire dager i uken. Med særavtale II utarbeider arbeidsgiver og student turnus, slik at det er ingenting i veien for at uketimetallet studentene er i praksis, økes. Det er også mulig å gjennomføre praksis i påsken. Slik det ser ut nå, tenker vi det er fullt mulig å oppnå læringsmålene i praksis, sier han.

– Vi har laget en egen nettside med detaljert informasjon om hva studentene kan gjøre. Særavtalen er også lagt ut her, sier Rolland.

Arbeidsgivere tar kontakt

– Har dere fått henvendelser fra helseinstitusjoner som ønsker å ta imot studenter?

– Ja. Det er flere sykehus og sykehjem som har tatt kontakt med oss og sier at de ønsker å ta imot sykepleierstudenter i praksis, basert på særavtale II. Det er positivt, og viser at tjenestene er omstillingsvillige for et slikt samarbeid, sier Rolland og legger til:

– Det er imidlertid viktig å understreke at vi selvfølgelig har et ansvar for å bistå helsetjenesten i disse krisetider, men vi er i tillegg ansvarlig for at sykepleierstudentene oppnår nødvendig kompetanse, så vi må ha to tanker i hodet samtidig, sier han.

Også rektor ved Lovisenberg, Lars Mathisen, er klar på at studentene skal sikres gode praksisplasser.

– Vi vil ikke at det skal henge et stigma ved vitnemål fra 2020 – her skal samfunnet kunne stole på kvalitet og skikkethetsvurderinger, skriver han i en e-post til Sykepleien.

De forskjellige sykepleierutdanningene har laget lokale løsninger på praksisproblematikken. Her kan du lese mer om hvordan de løser det ved Lovisenberg.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.