fbpx – Sykepleierstudent, ikke vær redd for å ta kampen Hopp til hovedinnhold

– Sykepleierstudent, ikke vær redd for å ta kampen

VÆR STOLT: – Du har kommet gjennom nåløyet til sykepleierutdanningen – noe som ikke er en selvfølge! Du har grunn til å være stolt. Og som sykepleier kommer du til å føle deg uunnværlig og nyttig i jobben din, skriver studentlederen. Foto: Kristin Henriksen / Norsk Sykepleierforbund

– Er du sykepleierstudent, eller har du vært sykepleierstudent? Hvis ja, fortsett lesningen. Jeg var i starten av studiet akkurat som deg; spent og ivrig, motivert, usikker og nervøs, skriver studentlederen.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Sykepleierstudenter er verdens råeste studentgruppe – spør du meg. Ikke bare skal vi lære om kroppens oppbygning og funksjon, sykdommer, lidelser og tilstander. Vi skal blant annet også lære om kommunikasjon, pedagogikk, teknologi, veiledning, etikk og sykepleiens historie.

Ikke minst må vi vite hvordan alt det vi lærer skal anvendes i samhandling med kolleger for å ivareta pasienter og pårørende på en god måte. Omfattende tenker du? Det stemmer. Og ofte opplever nok også sykepleierstudenter at alt dette må være på plass allerede før første periode i praksis.

Møtet med skyggesiden

Relativt tidlig i studiet møter sykepleierstudentene skyggesiden av det å være sykepleier som vi også vil møte når vi skal jobbe som sykepleiere. Og noen har kanskje allerede nå avslørt at det handler om et stort ansvar under høyt arbeidspress, dårlig lønn og dårlige arbeidsvilkår. 

Men hva med den urett som rammer oss selv?

«Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv», skriver Arnulf Øverland. Og dette sitatet faller i grus hos sykepleiere og sykepleierstudenter. For hver dag gjør vi alt i vår makt for uretten som rår våre pasienter.

Men hva med den urett som rammer oss selv – som sykepleierstudenter i praksis? Der vi opplever skjev maktbalanse mellom fag-/helsepersonell og studenter og seksuell trakassering, eller å bli vurdert til alle døgnets tider på feil grunnlag.

Må stå opp for oss selv

Mitt inntrykk er at vi sykepleierstudenter biter tennene sammen og finner oss i forferdelig mye som ingen andre ville funnet seg i. Vi må stå opp for oss selv og våre neste!

Likevel trosser sykepleierstudenter et relativt tung studie for å følge drømmen, eller for å sikre at de får en jobb de kan gå til. Norge mangler i dag cirka 7000 sykepleiere, så det er klart du får jobb.

Kjære medstudent, snu deg rundt og se deg om: Nesten én av fem av dine medstudenter vil falle fra studiet, og én av fem av dine fremtidige kolleger vil forlate jobben i løpet av de første ti årene i yrket. Kanskje en av dem er deg?

Norge trenger deg

Men husk på: Du har kommet gjennom nåløyet til sykepleierutdanningen – noe som ikke er en selvfølge! Du har grunn til å være stolt. Og som sykepleier kommer du til å føle deg uunnværlig og nyttig i jobben din.

Takk for at du, sykepleierstudent, holder ut.

Sykepleieren du kanskje skal følge i praksis er nyttig og uunnværlig. Kanskje så uunnværlig, og i et så stort tidspress, at du føler deg til bry. At du går i veien for noen. Og her trengs en realitetsorientering. For hadde ikke du vært der, så ville heller ikke Norge fått utdannet flere av de uunnværlige sykepleierne vi så sårt trenger. Og får ikke Norge utdannet deg, vel – da kollapser helsevesenet.

Så takk for at du, sykepleierstudent, holder ut i studiet. Du er nyttig, og Norge trenger nettopp deg!

Takk til veilederne

Og takk for at du – sykepleier og veileder for studenter i praksis – tar imot sykepleierstudenter på en måte som gjør at de føler seg ivaretatt og nyttige selv om det av og til fører til at din jobb tar litt lengre tid.

Takk for at du gir studentene tid og rom til å lære dem den kompetansen samfunnet trenger for at de skal kunne bli sykepleiere. Det vil spare deg for mye tid i fremtiden om nettopp den sykepleierstudenten du veileder i dag, blir sykepleier i morgen.

Les også:

– Det må lønne seg å få mer ansvar

På bildet vises sykepleierstudenten Alexander Thomas
USIKKERT: – Det tar sju år å oppnå status som spesialsykepleier. Så må man jobbe i ti år for å opparbeide seg en normal norsk gjennomsnittslønn. I tillegg er man ikke sikret 100 prosent jobb etterpå, skriver Alexander Thomas. Foto: Ricardo Huberg

– Det virker som om Helse-Norge tar for gitt at kunnskap kommer gratis. Og det som er enda tristere, er at vi sykepleiere gir den gratis. Det gir ikke mening, skriver sykepleierstudenten.

Som sykepleierstudent som snart nærmer seg mållinjen til en spennende og høyst viktig jobb, begynner ambisjonene å vokse. Jeg ønsker mer kunnskap, og jeg ønsker mer ansvar. En videreutdannelse skulle absolutt være en løsning. Men dagens ordninger gjør det lite attraktivt.

En annen virkelighet

Det er ikke mange månedene siden jeg kontaktet Helsedepartementet og formidlet hvor viktig det er å motivere sykepleiere til å fullføre livsnødvendige videreutdannelser. Jeg fikk et kort og konsist svar om at det allerede sto på tapetet.

Helsedepartementet mener de har jobbet hardt for å få flere stillinger de siste årene og at heltidskultur for spesialsykepleiere er viktig. Likevel er virkeligheten en annen – få stillinger lyses ut, og følelsen av at det eksisterer en heltidskultur, er fraværende.

Ingen sikkerhet

Hvorfor skal jeg bruke egne økonomiske midler på en videreutdannelse det er behov for, men som ikke vil ha meg idet jeg er ferdig utdannet?

Hvorfor skal jeg bruke totalt sju år av mitt liv – tre år bachelor, to år relevant erfaring og to år master utdannelse – for å bygge opp en karriere som ikke engang betaler seg sammenliknet med en normal norsk gjennomsnittslønn og tilsvarende dem med bachelor?

På hvilken planet er dette attraktivt og forlokkende?

Det tar sju år å oppnå status som spesialsykepleier. Så må man jobbe i ti år for å opparbeide seg en normal norsk gjennomsnittslønn tilsvarende dem med bachelor. I tillegg er man ikke sikret 100 prosent jobb etterpå.

På hvilken planet er dette attraktivt og forlokkende? Har helsedepartementet jobbet flere år for å oppnå dette?

Regjeringen bryr seg ikke

Det som skremmer meg mest av alt, og som også bekrefter hvor lite regjeringen faktisk bryr seg, er den nye ordningen som skal styrke basistilskuddet for fastleger. Selvfølgelig trenger vi fastleger, og det skulle bare mangle, men mitt inntrykk er at lønn er noe som skal forhandles mellom arbeidsgiver og fagforbund.

Da Siv Jensen argumenterte for at hun ville fjerne frontfagsmodellen som alternativ for å sikre høyere lønn for sykepleiere, ble det forkastet og omtalt som «svært alvorlig». 

Og midt i en varslet krise der sykepleiere tvinges i jobb og fratas ferier, signerer helseminister Bent Høie på en ordning som gir fastlegene et ekstra tilskudd på 75 millioner kroner. Dette for å sikre tjenester og øke attraktiviteten.

Som en kontrast, får ikke regjeringen blande seg inn når den samme situasjonen rammer sykepleierne. 

Lønn må gjenspeile virkeligheten

Hvordan skal Norge sikre sykepleiere en lønn som står i forhold til utdannelse og ansvar? Selv om Helsedepartementet mener at de har jobbet hardt med spørsmålet gjennom flere år, er det ikke bra nok om det ikke gjenspeiler virkeligheten.

Dessverre akter jeg ikke å videreutdanne meg uten kompensasjon.

Dessverre akter jeg ikke å videreutdanne meg uten kompensasjon, eller ta ekstra ansvar gratis. Jeg er stolt, flink og engasjert i jobben min. Det vil jeg også skal gjenspeiles i lønnen.

Så, for siste gang: Hva gjør Norge for å sikre sykepleiere?

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.