fbpx – Jordmødre misbrukes i tendensiøs undersøkelse om abort Hopp til hovedinnhold

– Jordmødre misbrukes i tendensiøs undersøkelse om abort

Bildet viser en gravid kvinne
ETISK BETENKELIG: – Undersøkelsen er etter vårt syn tendensiøs og etisk betenkelig. Det er derfor alvorlig om den skal vektlegges i debatten om kvinners selvråderett, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Kvinners behov for senabort fremstilles som utfordrende for jordmødre. Vårt fokus bør være på hvor utfordrende en senabort er for kvinnene, skriver to medlemmer av Den norske Jordmorforening.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

Som jordmødre og forskere er vi kritiske til fremstillingen av NSF Jordmorforbundets medlemsundersøkelse om reservasjonsrett ved senabort.

I en nyhetsartikkel i Sykepleien 19. august hevder NSF Jordmorforbundet at nær halvparten av jordmødre i Norge vil reservere seg mot å bistå ved abort dersom abortloven utvider kvinners selvbestemmelse.

Flere medier har gjengitt undersøkelsen, og KrF har brukt budskapet for å sanke velgere.

Etisk betenkelig undersøkelse

Undersøkelsen har lav svarprosent og er derfor ikke representativ for Norges om lag 3500 jordmødre.

Kun 341 av NSF Jordmorforbundets vel 1000 medlemmer svarte på undersøkelsen. Blant disse svarte rundt 170 jordmødre at de vil benytte seg av reservasjonsretten dersom loven om selvbestemt abort blir utvidet til 22. svangerskapsuke.

Videre inkluderer undersøkelsen jordmødre uavhengig av om de selv faktisk bistår ved senaborter.

Undersøkelsen er etter vårt syn tendensiøs og etisk betenkelig. Det er derfor alvorlig om den skal vektlegges i debatten om kvinners selvråderett.

Det forbundet burde vektlegge

I Norge tillates abort inntil svangerskapsuke 22 etter en nemnds godkjenning. Det er ulogisk om jordmødre skal endre syn på reservasjon basert på hvem som tar avgjørelsen om abort – kvinnen som må leve med avgjørelsen, eller nemnden.

Kontroll over reproduksjonen og kvinners muligheter for prevensjon og abort har historisk sett vært et globalt maktpolitisk tema. I Norge har kvinnekampen ført til en felles holdning om at selvbestemte svangerskap er en menneskerett.

Vi har historisk lave aborttall.

Vi har historisk lave aborttall. Ett tiltak som bidrar til det, er at jordmødre og helsesykepleiere har fått rekvireringsrett for alle typer prevensjon. De som gjennomgår senabort, blir trolig enda færre når tidlig ultralyd og NIPT-test innføres.

Dette burde NSF Jordmorforbundet vektlegge i arbeidet med å forebygge sene aborter.

Respektfull og verdig omsorg

Vi mener det er uetisk å legge skyld, skam og ansvar over på kvinner i en allerede vanskelig livssituasjon. Vi havner dessverre der når kvinners behov for senabort fremstilles som utfordrende for jordmødre.

Vårt fokus bør være på hvor utfordrende en senabort er for kvinnene. Vi skal gi respektfull og verdig omsorg gjennom livskrisen.

Til kvinner som har opplevd en senabort: Vi skjønner det hvis denne debatten ripper opp i vonde minner og oppleves sårende. Det er mange jordmødre som står sammen med dere og som anerkjenner påkjenningen og de store overveielsene som ligger bak avgjørelsen om abort.

Dette håper vi at alle, også helsepersonell og politikere, tar inn over seg.

Innlegget ble først publisert av Aftenposten.

Les også:

Jordmødres abortnekt blir ikke prøvd for Menneskerettsdomstolen

Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg
AVVIST: Den europeiske menneskerettsdomstol ble opprettet i 1959 og behandler anklager om brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen begått av Europarådets medlemsland. Foto: Imagebroker, NTB Scanpix

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har avvist å behandle sakene til en norsk og en svensk jordmor som ikke fikk ansettelse i Sverige etter at de ville reservere seg mot å utføre aborter.

På grunn av sitt kristne livssyn ønsker ikke den norske jordmoren Linda Steen og hennes svenske kollega Ellinor Grimmark å utføre aborter.

Sykepleien har tidligere skrevet om hvordan de to skal ha blitt nektet jobb ved svenske sykehus da de ba om å få reservere seg mot slike inngrep.

Jordmødrene hevder jobbnekten er et brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon, og har forsøkt å få sine respektive saker prøvd for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD).

Sakene har nå blitt avvist av domstolen, og vil derfor ikke bli behandlet.

Ingen reservasjonsrett

I vedtaket for Steens sak begrunnes avvisningen blant annet med at hun ikke skal ha uttømt alle de rettslige mulighetene i Sverige.

I vedtaket heter det videre: «Sweden provides nationwide abortion services and therefore has a positive obligation to organise its health system in a way as to ensure that the effective exercise of freedom of conscience of health professionals in the professional context does not prevent the provision of such services.»

Jordmødre har ingen reservasjonsrett mot å utføre aborter i Sverige, og de to har tidligere tapt i flere svenske rettsinstanser. Avgjørelsen til EMD kan ikke ankes.

Juridisk bistand

Jordmødrene har fått juridisk bistand fra ADF International, som er del av en USA-basert kristen organisasjon kalt Alliance Defending Freedom.

Via organisasjonens nettsider kommenterer nestleder i ADF International, Robert Clarke, avgjørelsen fra domstolen slik:

– Helsepersonell burde få liv til å jobbe uten å tvinges til å velge mellom sine dype overbevisninger og sine karrierer.

Lederen for svenske RFSU (Riksförbundet för sexuell upplysning), Hans Linde, mener på sin side, ifølge nyhetsbyrået Reuters, at avgjørelsen til menneskerettighetsdomstolen vil hjelpe til med å beskytte kvinners helse, retten til god omsorg og til å bli behandlet med respekt når de ber om abort.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.