fbpx – Flere vil dø hjemme Hopp til hovedinnhold

– Flere vil dø hjemme

Bildet viser to stearinlys i et vindu
HJEMMETID OG HJEMMEDØD: I 2019 kom den første stortingsmeldingen om palliasjon og lindrende omsorg. Den formulerer et tydelig mål om å øke den enkeltes medvirkning og valgfrihet samt at kompetanse og organisering av tjenestene må bedres for å bidra til mer hjemmetid og hjemmedød. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– En undersøkelse viser at halvparten av oss helst vil dø hjemme. Er hjemmesykepleien rustet for det? spør Liv Bjørnhaug Johansen.

Dette er en kommentar. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Å få lov til å dø hjemme i sin egen seng omgitt av sin egen familie med kompetent helsepersonell ved senga har vært forbeholdt de færreste i Norge. Gjennom Dødsårsaksregisteret i årene før pandemien, vet vi at bare 13 prosent av nordmenn dør hjemme. Litt over halvparten av disse skyldes ulykker eller selvmord.

Bare 6 prosent av oss dør planlagt hjemme. Det er det laveste tallet i Europa. En doktoravhandling om hjemmedød publisert i 2020 konkluderer med at «dei fleste døyande i Noreg ikkje mottar ‘adekvat’ oppfølging slik at heimedød blir eit realistisk alternativ. Potensialet for å tilby lindrande behandling i livets slutt heime er ikkje utnytta». Forfatteren fant at mange av dem som ønsket å dø hjemme endte livet på instistusjon.

En økning på 60 prosent

Så kom pandemien og med den smittevernregler som stengte institusjonens dører. Mange pårørende sto igjen utenfor. Mange familier sto da overfor valget å måtte la et familiemedlem dø isolert på en institusjon, eller forsøke å få det til hjemme for å kunne få dele den siste tiden.

De har for første gang hatt pasienter på venteliste.

Fransiskushjelpen, som er en privat stiftelse som bistår Oslo kommune med tjenester til dem som ønsker å dø hjemme, opplevde en økning på hele 60 prosent i 2020. De har for første gang hatt pasienter på venteliste. De forteller også at de har opplevd en økt kontakt fra ansatte i hjemmetjenesten som har bedt om råd og veiledning for å klare å innfri brukernes ønske om å få dø hjemme.

Fransiscushjelpen har lang erfaring med hjemmedød. De har et godt nettverk av frivillige, våketjeneste for å avlaste pårørende, palliative sykepleiere med romslige tidsrammer og lege med kompetanse i palliasjon tilgjengelig. De bygger opp en fullverdig hospicetjeneste rundt pasienten. Dette tilbudet finnes bare i Oslo. Men over hele landet har døende og familiene deres stått i den samme klemme under pandemien, og mange har ønsket å bli hjemme.

Krevende for hjemmesykepleien

Dødsårsaksregisteret forteller oss at nesten 1000 færre av dem som har dødd av sykdom i koronaåret 2020 har dødd på sykehus, og nesten 800 flere av dem har dødd hjemme enn i 2019. Og over hele landet har hjemmesykepleien strukket seg langt for å få det til på tross av stramme ressurser.

En undersøkelse Sykepleien sendte ut til sykepleiere med ansettelse i hjemmetjenesten i 2019 avslørte at hjemmesykepleien mange steder har svært krevende arbeidsforhold. Respondentene fortalte om knappe tidsrammer, utstrakt bruk av ufaglærte, vanskelig tilgang på legehjelp, utstyr og medikamenter, dårlige kanaler for veiledning fra spesialisthelsetjenesten og marginal bemanning i helger og ferier.

Ni av ti svarte bekreftende på at de hadde opplevd å ta imot pasienter fra sykehus med problemstillinger de ikke hadde kompetanse til å håndtere. Det er all grunn til å tro at dette har vært et vel så stort problem i 2020 med nedstengte operasjonsstuer og poliklinikker, utsatt rehabilitering og pasienter som selv har ønsket seg hjem i frykt for smitte på institusjonene.

Halvparten vil dø hjemme

I 2019 kom den første stortingsmeldingen om palliasjon og lindrende omsorg. Den formulerer et tydelig mål om å øke den enkeltes medvirkning og valgfrihet samt at kompetanse og organisering av tjenestene må bedres for å bidra til mer hjemmetid og hjemmedød.

Fransiskushjelpen fikk nylig utført en spørreundersøkelse som viste at over halvparten av befolkningen ønsker å dø hjemme. Bare seks prosent av respondentene ønsket å dø der de fleste dør nå: på sykehjem. Samfunnsøkonomisk er dette godt nytt. Behandling hjemme er billigere og mindre ressurskrevende enn død på institusjon.

Palliasjon krever tilgjengelig tverrfaglig kompetanse, tid og kontinuitet.

Men palliative pasienter kan ikke bare være enda et navn på den allerede for lange arbeidslista til hjemmesykepleien. Palliasjon er en spesialitet. Det krever tilgjengelig tverrfaglig kompetanse, tid og kontinuitet.

Om vi skal ta befolkningens ønske om å få dø hjemme på alvor er det på høy tid å begynne å se på hva som skal til for at vi kan komme dit at det ikke bare er døende i Fransiskushjelpens inntaksområde som kan få et tilrettelagt tilbud hjemme.

Over hele landet sitter nå en masse slitne, men også stolte hjemmesykepleiere som har fått til enormt mye til tross for krevende arbeidsforhold. De kan fortelle en hel del om utfordringene og hva som har vært gevinsten i året der så mange alvorlig syke og døende valgte å være hjemme. Politikerne bør lytte til dem når de nå skal rigge helsevesenet for en eldrebølge hvor det er lovet medbestemmelse og samvalg.

Les også:

Barnepalliative team skal på plass i alle helseregionene

– JOBBET HARDT: – Vi er mange som har jobbet hardt for et gjennomslag, sier leder i Barnesykepleierforbundet NSF, Kirsti Egge Haugstad.

De regionale helseforetakene blir bedt om å etablere barnepalliative team. 

I oppdragsdokumentet til sykehusene blir de regionale helseforetakene spesifikt bedt om å etablere regionale barnepalliative team.

Oppdragsdokumentet ble nylig overlevert til direktørene i de fire regionale helseforetakene.

– Jobbet hardt

– Vi er mange som har jobbet hardt for et gjennomslag for at regionale barnepalliative team skal komme i oppdragsdokumentet til sykehusene, sier Kirsti Egge Haugstad, leder for Barnesykepleierforbundet Norsk Sykepleierforbund.

– Foreldre- og pårørendeorganisasjoner, Barnelegeforeningen og vi i Barnesykepleierforbundet har jobbet målrettet for dette, så vi er mange som er veldig lettet nå, sier hun.

Ivaretakelse gjennom tøffe tider

– Barnepalliasjon handler først og fremst om hvordan et barn og unge og deres familie skal kunne leve best mulig med de begrensningene som følger med alvorlig, livstruende sykdom, sier hun.

Hun sier at livsforlengende behandling, vanskelige beslutninger og veivalg, støtte og ivaretakelse av barnet og familien gjennom tøffe tider, er viktige elementer.

– Det handler om god symptomlindring, koordinering av tjenester, tilrettelegging og planlegging for at barn og unge kan være mest mulig hjemme, også når livet går mot slutten.

– Barnepalliasjon handler ikke om å dø

– Hvorfor er det viktig med regionale barnepalliative team?

– Barnepalliasjon handler ikke om å dø. Det handler om å leve livet best mulig, selv om det er truet av sykdom. Å legge til rette for å være hjemme, å få leke, gå på skole, samtidig som de mottar gode sammenhengende tjenester i hele landet, sier hun.

– Med dette gjennomslaget vil det nå dannes strukturer for å sikre at palliasjon til barn og unge ved landets barne- og ungdomsavdelinger blir ivaretatt. Team vil etableres, og kompetanseøkning på området blir prioritert, påpeker Kirsti Egge Haugstad.

Finnes kun ett sted

Det er flere år siden det kom en nasjonal retningslinje som anbefalte at det var barnepalliative team i alle de regionale helseforetakene.

Frem til i fjor hadde ingen av helseregionene slike team. Da ble det besluttet at Helse Sør-Øst HF skulle bevilge penger, og dette er nå det eneste av de fire RHF-ene som har etablert et regionalt tilbud. Teamet holder til ved Oslo universitetssykehus HF.

Les mer: Jubler for palliativt team til barn og unge

– Vi skal nå følge godt med på at dette blir opprettet i hele landet, lover Kirsti Egge Haugstad.

Skal være i samsvar med retningslinje

I oppdragsbrevet står det at alle de regionale helseforetakene …

« … skal etablere et regionalt barnepalliativt team som skal veilede de lokale barneavdelingene og ha ansvar for helseregionens kompetanse, tilbud og kvalitet innen barnepalliasjon, i samsvar med Nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge.» 

Det er også lagt til at Helse Nords barnepalliative team må ha tilgang til samisk språk og kulturkompetanse og skal bistå de andre helseregionenes barnepalliative team ved behov for samisk språk og kulturkompetanse.

I retningslinjen fra Helsedirektoratet står det at teamet «som et minimum bør ha lege, sykepleier, psykolog og sosionom, samt tilknyttet fysioterapeut, klinisk ernæringsfysiolog, prest  og andre relevante yrkesgrupper».

– Vi skal sørge for at dette kommer på plass

– I samarbeid med helseforetakene skal vi sørge for at dette kommer på plass i løpet av 2020, sier Tor Harald Haukås, kommunikasjonsdirektør i Helse Midt-Norge RHF til Sykepleien.

Helse Nord RHF opplyser at de straks skal gi i gang med å etablere barnepalliativt team, og at siktemålet er å få etablert dette i løpet av 2020. 

Helse Vest RHF opplyser at også de har startet arbeidet med å etablere et regionalt barnepalliativt team, i henhold til oppdragsdokumentet for 2020. Sør-Øst RHF opplyser at deres team er etablert og operativt, og at dette er et regionalt barnepalliativt team.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.