– Flere vil dø hjemme

Å få lov til å dø hjemme i sin egen seng omgitt av sin egen familie med kompetent helsepersonell ved senga har vært forbeholdt de færreste i Norge. Gjennom Dødsårsaksregisteret i årene før pandemien, vet vi at bare 13 prosent av nordmenn dør hjemme. Litt over halvparten av disse skyldes ulykker eller selvmord.

Bare 6 prosent av oss dør planlagt hjemme. Det er det laveste tallet i Europa. En doktoravhandling om hjemmedød publisert i 2020 konkluderer med at «dei fleste døyande i Noreg ikkje mottar ‘adekvat’ oppfølging slik at heimedød blir eit realistisk alternativ. Potensialet for å tilby lindrande behandling i livets slutt heime er ikkje utnytta». Forfatteren fant at mange av dem som ønsket å dø hjemme endte livet på instistusjon.

En økning på 60 prosent

Så kom pandemien og med den smittevernregler som stengte institusjonens dører. Mange pårørende sto igjen utenfor. Mange familier sto da overfor valget å måtte la et familiemedlem dø isolert på en institusjon, eller forsøke å få det til hjemme for å kunne få dele den siste tiden.

Fransiskushjelpen, som er en privat stiftelse som bistår Oslo kommune med tjenester til dem som ønsker å dø hjemme, opplevde en økning på hele 60 prosent i 2020. De har for første gang hatt pasienter på venteliste. De forteller også at de har opplevd en økt kontakt fra ansatte i hjemmetjenesten som har bedt om råd og veiledning for å klare å innfri brukernes ønske om å få dø hjemme.

Fransiscushjelpen har lang erfaring med hjemmedød. De har et godt nettverk av frivillige, våketjeneste for å avlaste pårørende, palliative sykepleiere med romslige tidsrammer og lege med kompetanse i palliasjon tilgjengelig. De bygger opp en fullverdig hospicetjeneste rundt pasienten. Dette tilbudet finnes bare i Oslo. Men over hele landet har døende og familiene deres stått i den samme klemme under pandemien, og mange har ønsket å bli hjemme.

Krevende for hjemmesykepleien

Dødsårsaksregisteret forteller oss at nesten 1000 færre av dem som har dødd av sykdom i koronaåret 2020 har dødd på sykehus, og nesten 800 flere av dem har dødd hjemme enn i 2019. Og over hele landet har hjemmesykepleien strukket seg langt for å få det til på tross av stramme ressurser.

En undersøkelse Sykepleien sendte ut til sykepleiere med ansettelse i hjemmetjenesten i 2019 avslørte at hjemmesykepleien mange steder har svært krevende arbeidsforhold. Respondentene fortalte om knappe tidsrammer, utstrakt bruk av ufaglærte, vanskelig tilgang på legehjelp, utstyr og medikamenter, dårlige kanaler for veiledning fra spesialisthelsetjenesten og marginal bemanning i helger og ferier.

Ni av ti svarte bekreftende på at de hadde opplevd å ta imot pasienter fra sykehus med problemstillinger de ikke hadde kompetanse til å håndtere. Det er all grunn til å tro at dette har vært et vel så stort problem i 2020 med nedstengte operasjonsstuer og poliklinikker, utsatt rehabilitering og pasienter som selv har ønsket seg hjem i frykt for smitte på institusjonene.

Halvparten vil dø hjemme

I 2019 kom den første stortingsmeldingen om palliasjon og lindrende omsorg. Den formulerer et tydelig mål om å øke den enkeltes medvirkning og valgfrihet samt at kompetanse og organisering av tjenestene må bedres for å bidra til mer hjemmetid og hjemmedød.

Fransiskushjelpen fikk nylig utført en spørreundersøkelse som viste at over halvparten av befolkningen ønsker å dø hjemme. Bare seks prosent av respondentene ønsket å dø der de fleste dør nå: på sykehjem. Samfunnsøkonomisk er dette godt nytt. Behandling hjemme er billigere og mindre ressurskrevende enn død på institusjon.

Men palliative pasienter kan ikke bare være enda et navn på den allerede for lange arbeidslista til hjemmesykepleien. Palliasjon er en spesialitet. Det krever tilgjengelig tverrfaglig kompetanse, tid og kontinuitet.

Om vi skal ta befolkningens ønske om å få dø hjemme på alvor er det på høy tid å begynne å se på hva som skal til for at vi kan komme dit at det ikke bare er døende i Fransiskushjelpens inntaksområde som kan få et tilrettelagt tilbud hjemme.

Over hele landet sitter nå en masse slitne, men også stolte hjemmesykepleiere som har fått til enormt mye til tross for krevende arbeidsforhold. De kan fortelle en hel del om utfordringene og hva som har vært gevinsten i året der så mange alvorlig syke og døende valgte å være hjemme. Politikerne bør lytte til dem når de nå skal rigge helsevesenet for en eldrebølge hvor det er lovet medbestemmelse og samvalg.