fbpx MDG: – Lytt til fagfolkene! Hopp til hovedinnhold

MDG: – Lytt til fagfolkene!

VALG 2021: Kristoffer Robin Haug, helsepolitisk talsperson i MDG og Marius Dalin, 1. kandidat for MDG i Sogn og Fjordane beskriver de viktigste helseutfordringene i Helse-Norge og hva partiet ser for seg av løsninger.

– Om politikerne hadde lyttet til sykepleiere og leger ville vi kanskje ikke hatt sykepleiermangel, fastlegekrise, beredskapssvikt og for få sykehussenger, skriver MDG.  

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

Å lytte til fagfolk er like viktig for gode helsetjenester som når det gjelder håndteringen av natur- og klimakrisen. 

Norsk helsevesen ble systematisk utbygd etter 1945 for å gi alle, uavhengig av bosted og sosioøkonomisk status, tilgang til gode offentlig finansierte helsetjenester. Hele landet fikk leger, jordmødre, ambulansetjeneste og sykehus, og høyskoler og universiteter utdannet helsepersonell. Norsk offentlig helsevesen er i verdenstoppen.

Mange og store utfordringer

Hvordan ble det så slik at én million har privat helseforsikring? At 7000 sykepleier- og jordmorstillinger er ubesatt? At fastlegeordningen havarerer? At vi har få sengeplasser? At vi manglet smittevernutstyr og intensivplasser våren 2020? 

Utfordringene er mange og store. Å løse dem krever vilje til å lytte og ha tillit til fagfolk i fremste rekke. Bare slik kan vi stanse krisen og forebygge nye.

De siste 40 årene har helsepolitikk handlet mye om økonomisk kontroll.

Befolkningen aldres. Velstandssamfunnet tilbyr avanserte behandlingsmetoder til stadig flere, og helsevesenet har blitt stort og komplekst. De siste 40 årene har helsepolitikk handlet mye om økonomisk kontroll. Det ledet til røde og blå politisk styrte modeller og reformer. Kun én var vellykket, og den står nå for fall. 

Mangel på ressurser

Den vellykkede fastlegeordningen, helsevesenets grunnmur, ble etablert fra 2001. Men samhandlingsreformen i 2011, som skulle gi bedre samhandling mellom ulike nivåer, ble i realiteten overføring av ansvar, oppgaver og utgifter fra sykehus til fastleger og kommuner uten at nok ressurser fulgte med.

Fastlegers arbeidsmengde økte voldsomt. De har i ti år varslet krise uten å bli hørt. Og hva slags samhandling får man når kommuner bøtelegges om de ikke tar imot for tidlig utskrevne sykehuspasienter? 

Legemangel i kommunene oppleves utrygt, svekker lokale fagmiljøer og rekruttering av både fastleger og sykepleiere. 

Pålegges flere administrative oppgaver

Tross mangel på sykepleiere i sykehus og kommunale helsetjenester er det vanskelig å få hele stillinger. Sykepleieres kompetanse og innsats døgnet rundt verdsettes ikke i form av lønn eller utviklingsmuligheter. 

Foretakenes administrasjoner kostet i 2019 1,6 milliarder.

Med foretaksreformen i 2001 ble sykehusene endret. Hovedmål som kompetanse og omsorg, utredning og behandling, ble erstattet av sterke økonomiske mål. Et rent byråkratisk mellomsjikt ble innført; regionale helseforetak. Dette este ut, behandler ingen pasienter, men har stadig flere høyt lønnede direktører. Foretakenes administrasjoner kostet i 2019 1,6 milliarder.

Flere sykehus ble her og der samlet under én administrasjon – ett helseforetak. Store og uoversiktlige enheter uten stedlig ledelse økte avstanden mellom ledere og medarbeidere og førte til motsetninger og konkurranse mellom avdelinger. Store administrasjoner til tross – stadig flere administrative oppgaver er pålagt helsepersonell. 

Behandlingseffekt må trumfe økonomi

Innsatsstyrt finansiering hadde kommet i 1997 for å kontrollere helseøkonomien. Det gis poeng for aktivitet. Slik bestemmes 50 prosent av sykehusfinansieringen. Takster for ulike behandlinger styrer prioritering ut ifra lønnsomhet.

Økonomiske resultater ser ut til å telle mer enn effekten for dem det gjelder. Det fokuseres på produksjon, mens alt som ikke genererer poeng nedprioriteres – som utdanning, fagutvikling og trening. 

Helseministre har i årevis sagt at liggetiden skal ned.

Helseministre har i årevis sagt: «Liggetiden skal ned». Man skal vanskelig få en seng i sykehuset, og man skal raskest mulig ut.

Resultatet ble færre liggedøgn. Nye gode behandlingsmetoder gjorde det mulig og i starten også riktig. Gevinsten er for lengst realisert. Likevel fortsetter reduksjonen. 

Antall sykehussenger er mer enn halvert siden 80-tallet, mens befolkningen har økt med 1,3 millioner.

Dyre og feilslåtte prosjekter

Mange sykehus har et gjennomsnittlig belegg på rundt 100 prosent. Avdelinger og akuttmottak er ofte overfylt og med konstant stress, tidspress og for mange oppgaver, økt antall akuttinnleggelser av pasienter som ikke var så utskrivningsklare likevel og så videre. Dette svekker både pasientsikkerhet og helsearbeidernes egen helse. 

Ap- og Høyre- regjeringer har ikke bare villet rasjonalisere, men også å sentralisere. Lokalsykehus er nedlagt til fordel for nye store sykehus. Vi vet ikke om ett vellykket slikt stort prosjekt. Alle har gitt for liten kapasitet og det er manglende lydhørhet overfor dem som står med alt ansvaret i møte med pasientene.

Det finnes mange flere eksempler og utfordringer, blant annet dyre og feilslåtte IT-prosjekter og beredskapssvikten da pandemien kom.

De siste regjeringene synes å ha tatt for gitt ideer hentet fra industrien; New Public Management. Tidstap, ressursbruk, kaos og motsetninger søkes fjernet gjennom uttalt styring og kontroll. 

Ikke vent på krisene

Hvis det hadde vært riktig burde det ha virket svært godt. Når det ikke virker, når økonomien ikke er under kontroll og kriser stadig oppstår, er det bare én logisk forklaring: Styringsmodellen er feil.

Sykehusenes fagfolk protesterte. De ble ikke hørt.

For alle de mislykkede reformene gjelder: Sykehusenes fagfolk protesterte. De ble ikke hørt – verken av alle byråkratene eller av politikerne.

Helsevesenet er ikke mekanisk, men organisk. Mennesker kan ikke styres som maskiner. De trenger en helt annen tilnærming: Tillit. Tillit til fagfolk er avgjørende for MDG. Det innebærer å handle når det varsles og ikke vente til krisene er der. Slik kan helsevesenet løftes til å bli det det er ment å være – offentlig finansierte helsetjenester av høy kvalitet i og for hele landet, uavhengig av om du er rik og berømt – eller bare «helt vanlig».

Noen av MDGs tiltak for et bedre, mer menneskevennlig og bærekraftig helsevesen
  • Sikre et sterkt offentlig helsevesen der private kun er et supplement
  • Øke rekrutteringen til fastlegeordningen, for eksempel ved å gjøre prosjektet ALIS Vest til en nasjonal ordning 
  • Øke antallet leger i spesialisering med 200 årlig 
  • Øke desentralisert utdanning av helsepersonell
  • Øke utdanning av spesialsykepleiere og jordmødre i tråd med behovet
  • Prøveordning med 6-timers arbeidsdag innen offentlige virksomheter med stor arbeidsbelastning, og/eller for arbeidstakere med småbarn
  • Lik lønn for arbeid av lik verdi og utrede ulike lønnsutjevnende tiltak til fordel for kvinnedominerte yrker
  • Bekjempe ufrivillig deltid og øke andelen hele stillinger i helse- og omsorgssektoren
  • Opprettholde gode lokalsykehus og helsetilbudet i distriktene
  • Øke antall sykehussenger i tråd med OECDs anbefaling 
  • Opprette et avbyråkratiserings- og effektivitetsutvalg for å gjennomgå all rapportering og foreslå hva som kan fjernes, automatiseres eller utføres av andre enn helsepersonell 
  • Fjerne/endre foretaksmodellen og sikre kombinasjon av faglig ledelse og politisk styring 
  • Minske/fjerne stykkprisfinansieringen og øke rammebevilgningene 
  • Redusere overbehandling gjennom støtte til kampanjer som «Kloke valg» 
  • Bygge opp kriselagre for kritisk medisinsk utstyr og kapasitet til å produsere medisiner, medisinsk utstyr og vaksiner til egen befolkning

Og for øvrig vil vi bevare Ullevål sykehus!

Les også:

– Hvordan blir Helse-Norge etter valget?

Hva betyr valget for deg?
VALG 2021: Sykepleiermangelen, krisen i psykisk helse eller samhandlingsproblemene. Får et eventuelt regjeringsskifte betydning for helsetjenesten? Collage: Sykepleien / Monica Hilsen, Mostphotos

Sykepleien har invitert alle partiene på Stortinget til å skrive kronikk om hva som er de største helseutfordringene og hvordan partiene skal løse dem.

Valgkampen er i gang, og våre politikere reiser land og strand rundt og lover gull og grønne skoger for fremtidens Helse-Norge.

Sykepleiermangelen

Sykepleierne er navet i helsetjenesten. Nå knirker det skikkelig. Vi mangler 7000 sykepleiere. Det er estimert at antallet øker til svimlende 28 000 i 2035 hvis ingen tar de riktige og nødvendige grepene.

Flere partier lover sykepleierne høyere lønn, men kan de det? I dag er det partene i arbeidslivet og ikke minst frontfagsmodellen som styrer slikt. Tør noe parti å gjøre noe med det?

Fastlegeordningen

Fastlegeordningen kneler og må styrkes og få mer penger. 350 millioner mer er lovet i et politisk utspill jeg hørte i går. Andre topper sikkert det tilbudet etter hvert. Også fastlegene er navet i helsetjenesten. Det er det ingen tvil om.

De eldre skal bo hjemme så lenge de ønsker med gode tiltak fra kommunen de bor i. For vi tar vare på dem som bygget velferden vi har i dag, heter det fra politisk hold. Ventelistene for behandling i sykehus skal ned. Fødeavdelingene rundt om i landet skal bestå og styrkes – eller skal de egentlig det?

Ingen sykehus skal legges ned. Men hvordan blir det egentlig med Oslo universitetssykehus' planer om bygging på Gaustad eller nedlegging av Ullevål?

Psykisk helse

Psykisk helsevern og rus skal prioriteres høyt, loves det med bred penn fra alle kanter. Men hva skjedde egentlig med «den gylne regel» som ble introdusert for mange, mange år siden, og relansert av helseminister Bent Høie, uten at målet om en høyere vekst i psykisk helsevern enn somatikk er nådd av den grunn?

Alle er bekymret for det økende antallet barn og unge med psykiske lidelser. Den utfordringen må løses, og det haster. 

Fedmeepidemien

Livvidden til Kari og Ola eser ut. Fedme er vår tids store folkehelseutfordring. En utfordring helsetjenesten allerede merker godt. Trenden må snus, og forebygging er det aller viktigste tiltaket.

Det er selvfølgelig ditt og mitt ansvar hva vi putter i oss og hvor mye eller lite vi beveger oss, men det er også et samfunnsansvar. Det må bli enklere å ta de sunne valgene. Tør noen av partiene å gjøre sunn mat billigere og usunn mat dyrere, slik at vi alle uavhengig av inntekt faktisk har en reell mulighet til å leve sunt? Jeg heier på det partiet som tør, men tviler på at noen gjør det.

Samhandling

Hva skal vi gjøre med samhandlingsreformen til Bjarne Håkon Hanssen? Den har så langt gitt kommunene stadig flere pasienter med sammensatte og kompliserte lidelser og store hjelpebehov. Det har ikke i særlig stor grad fulgt kompetanse og midler med. Kommunehelsetjenesten skal styrkes og rigges for nye og mer krevende oppgaver, heter det.

Fritt behandlingsvalg

Og hvordan blir det med fritt behandlingsvalg og bruk av private aktører etter valget? Digitaliseringen av Helse-Norge kan vel knapt kalles en suksess så langt, så det arbeidet skal også skyte fart og gi resultater, skal vi tro de mange lovnadene som nå kastes ut.

Dette spurte Sykepleien om

Spørsmålene er mange og intensjonene de aller beste. Løftene er mange. Svarene og løsningene er avhengig av hvem du spør.

Og det er nettopp det vi i Sykepleien gjorde før vi tok feire. Vi spurte alle partiene som i dag er representert på Stortinget, om hva som er viktig for dem i deres helsepolitikk og hvordan de vil løse utfordringene. 

Nå får vi svarene inn fra partiene. Vi publiserer dem fortløpende fra i dag og frem mot valget.

Her er første kronikk: Ingvild Kjerkol fra Arbeiderpartiet: – Vi går til valg på et krafttak mot ufrivillig deltid

Sykepleien ønsker å gi leserne et godt grunnlag for sine valg basert på helsepolitikken til det enkelte parti. Vi i Sykepleien er naturlig nok opptatt av sykepleiernes hverdag og deres arbeidssituasjon, og vi er også opptatt av pasientene.

I tillegg til at partiene selv kunne velge å fremheve det som er viktig for dem, oppfordret vi derfor helsepolitikerne spesielt til å svare på følgende: 

  • Hva er de største utfordringene i Helse-Norge og hva er løsningen?
  • Hvordan løse dagens og fremtidens sykepleiermangel?
  • Bemanningsnorm i sykehjem, ja eller nei?
  • Kommer øremerkede midler til å opprette stillinger til Avanserte kliniske spesialsykepleiere i kommunene?
  • Blir det primærhelseteam i kommunene?
  • Går dere inn for finansiering av videreutdanning for sykepleiere?

 Godt helsevesen – men kan bli bedre

Det er grunn til å minne om at vi har en sterk, god og velfungerende offentlig helsetjeneste her til lands. Alle som trenger det, får nødvendig helsehjelp, uavhengig av status og inntekt. Det skal vi verne om. Da kan vi jo spørre oss om det betyr så mye hvem som sitter ved kongens bord, og hvem som er helseminister.

Selvsagt betyr det noe, for alt kan bli bedre. Det handler om hva de ulike partiene vil prioritere, hvor mye penger de ønsker å bruke på helse, og hvordan de åpenbare utfordringene helsetjenesten har skal løses.

Opposisjonspartiene benytter anledningen til å svartmale dagens situasjon ved trekke frem alt som ikke har gått så bra i de åtte årene Erna Solberg har vært statsminister, mens Erna og hennes samarbeidspartnere forteller om alt de har fått til. Sånn skal det være. Sånn fungerer det politiske livet i et velfungerende demokrati.

God lesning!

Jeg håper kronikkene fra våre mest sentrale helsepolitikere gir deg som leser mer innsikt og kunnskap om hva de ulike partiene vil med Helse-Norge. Vi publiserer kronikken i den rekkefølgen vi får dem til oss. God lesning!

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.