fbpx – Jordmor er løsningen på utfordringene i fødselsomsorgen Hopp til hovedinnhold

– Jordmor er løsningen på utfordringene i fødselsomsorgen

VÅR FELLES FREMTID: – Å styrke mors helse og velvære er å styrke grunnmuren i folkehelsa. Her legges grunnlaget for det nye livet, og vår felles fremtid, skriver Ida Røkkum og Berit Mortensen. Foto: Mostphotos

– Både fastleger og gynekologer fortviler over stort arbeidspress. Så hvorfor overføres ikke omsorgen for friske gravide til jordmor? spør innleggsforfatterne.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

Jordmorstyrt oppfølging gjennom svangerskap, fødsel og barseltid er kostnadseffektivt og forebygger både fysiske og psykiske komplikasjoner. Norske kvinner etterspør mer personlig og sammenhengende omsorg rundt fødselen, og jordmødrene trives bedre i jobben sin når de får brukt hele sitt kunnskapsfelt.

Sammenheng i jordmortjenesten innebærer at en jordmor leder omsorgen for den gravide gjennom svangerskapet, fødselen og barseltiden. Ved behov henviser jordmor videre til en legespesialist eller andre fagpersoner som følger opp i samarbeid med primærjordmor.

Personlig tilrettelagt omsorg

Denne omsorgsmodellen gjør det mulig for jordmor og den gravide å bygge en relasjon over tid slik at kvinnen får personlig tilrettelagt omsorg. En relasjon preget av trygghet og gjensidig tillit, er det beste utgangspunktet for å forebygge, oppdage og behandle psykisk uhelse.

Dette gir rom for at kvinnene kan fortelle om eventuelle utfordringer og vanskelige erfaringer som psykiske vansker, traumer og vold i nære relasjoner. Erfaring fra implementering av sammenhengende jordmortjeneste i andre land, bekrefter nettopp dette. Jordmødrene som arbeider på denne måten er også mer fornøyd og blir lengre i jobben sin.

Fra forskning og erfaring vet vi at sammenheng i jordmortjenesten er en omsorgsmodell som bidrar til færre komplikasjoner og mer fornøyde familier. Modellen er også kostnadseffektiv i et samfunnsperspektiv. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler derfor å organisere oppfølgingen av gravide, fødende og barselkvinner på denne måten, og erfaring fra andre land viser oss at dette både er gjennomførbart og gunstig.

Sammenhengende tjeneste

I 2009 lovet Arbeiderpartiet norske kvinner en sammenhengende jordmortjeneste med Stortingsmelding 12, En gledelig begivenhet, om en sammenhengende svangerskaps,- fødsel og barselomsorg. Hva har skjedd siden da? Ingenting!

Om noe, er det blitt vanskeligere for kvinner å få sammenhengende oppfølging fordi stadig flere av de små lokale fødetilbudene, som tilbyr en viss sammenheng i omsorgen, legges ned.

ABC-enheten er landets eneste jordmorstyrte enhet som tilbyr sammenheng i oppfølgingen fra jordmor for kvinner i en storby. I 2019 mistet ABC-enheten en jordmorstilling, som resulterte i at enheten måtte redusere svangerskapsoppfølgingen.

Nå er det kjent at enheten planlegges nedlagt i nye OUS. Dette har skapt opprør hvor fødende, jordmødre, fødselsleger og brukerorganisasjoner sier ifra om at norsk fødselsomsorg beveger seg feil retning. Stikk i strid med forskning, faglige anbefalinger, brukernes ønsker og politikernes visjoner.

Et kostnadseffektivt tilbud

Absurd nok argumenteres det for nedleggelse av ABC-enheten, med at kun et fåtall kvinner har mulighet til å benytte seg av tilbudet. ABC-enheten fremstilles som et «luksustilbud» som skaper en skjevfordeling av ressursene i fødselsomsorgen.

Saken er at ABC-enheten bidrar til at de friske gravide ikke tar plass og oppmerksomhet fra gravide som trenger medisinske hjelp. Samtidig er modellen et kostnadseffektivt tilbud som burde utvides og tilbys til alle som ønsker det.

For ikke å snakke om at denne modellen gir bedre utfall for både mor og barn. Så hvorfor bygger vi ikke heller videre på det som har gjort ABC-enheten så vellykket, slik at alle får?

Utfordringen med fødselsomsorgen i Norge er organiseringen. Sykehusene styres av helseforetaksloven. Dermed må foretakene prioritere økonomisk balanse over god folkehelse.

Svangerskaps- og barselomsorgen ses på som en plasskrevende utgift for sykehusene og er derfor oppgaver kommunene får ansvar for. Foretaksmodellen hindrer innføring av helhetlig og sammenhengende oppfølging for gravide, fødende og barselkvinner. Den hindrer også politikerne i å ta ansvar og styring over helsetilbudet.

Grunnmuren i folkehelsa

Fødselsomsorgen utgjør grunnmuren i folkehelsa vår. Vi vet at perinatalperioden (svangerskap, fødsel og spedbarnstiden) er en svært sårbar tid. Dette er den perioden av livet hvor risikoen for å utvikle psykiske helseplager og relasjonelle vansker er på det aller høyeste, og psykisk uhelse er den vanligste komplikasjonen i forbindelse med svangerskap og fødsel.

Utover å være et problem for kvinnen selv, er en mors psykiske uhelse kostbart for samfunnet, og konsekvensene følger oss over flere generasjoner. Kontinuitet i oppfølgingen fra jordmor er kostnadseffektiv forebygging, som gjør det mulig å avdekke og behandle problemer tidlig. All logikk og erfaring tilsier at dette er en god strategi.

Som et av verdens rikeste og mest likestilte samfunn, bør Norge sikte på å bli ledende innen fødselsomsorg. Vi har en plikt til å gå foran som et godt eksempel, og høyne standarden for global reproduktiv helse og rettigheter. Å styrke mors helse og velvære er å styrke grunnmuren i folkehelsa. Her legges grunnlaget for det nye livet, og vår felles fremtid. Vi har rett og slett ikke råd til å la være å prioritere det.

Les også:

– Er naturlig fødsel et gufs fra fortiden?

Bildet viser et nyfødt barn
IKKE GAMMELDAGS: – Naturlig fødsel er ikke gammeldags, men noe vi bør tilstrebe i størst mulig grad for alle fødsler, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Aleksandr Kichigin / Mostphotos

– Oslo universitetssykehus vil legge ned ABC-enheten. De burde heller ha utvidet den, skriver fem overleger ved Ullevål sykehus.

I Aftenposten skisseres planene for fødetilbudet i Nye Oslo universitetssykehus (OUS). ABC, enheten for naturlig fødsel, videreføres ikke.

Man kan få inntrykk av at differensiert fødselsomsorg er gammeldags – en nisse på lasset.

Sigrid Rannem, programleder for Nye Aker, hevder at det ikke er areal, men faglighet som er årsaken til at ABC forsvinner. Det overrasker fagfolk i fødeavdelingens medvirkningsgruppe som hele tiden har påpekt at fødeavdelingen bygges for liten. Til sammenligning er den nye fødeavdelingen i Bergen dobbelt så stor.

Når arealet ikke tillater differensiert tilbud, må det planlegges for risikofødslene. Det betyr ikke at det er faglige grunner for å legge ned ABC. Forskning viser at lavrisikoenheter er det beste for friske kvinner med normal fødsel.

Nye OUS burde altså planlagt en lavrisikoenhet med større kapasitet enn dagens ABC.

Reduserer stress

Trine Braaten, Kvinneklinikkens kontakt mot Nye OUS, mener naturlig fødsel fint kan skje på et fleksibelt rom. Hun sier til Aftenposten at det er et paradoks at kvinner vil ha det hjemmekoselig.

Men fødsel er en finkalibrert prosess. Stresshormoner kan forsinke fødselen. Skjermede, «hjemmekoselige» omgivelser og én-til-én-jordmor er vist å redusere stress og bidrar til mindre intervensjoner.

Forskning viser at lavrisikofødsler i vanlig fødeavdeling har flere unødvendige tiltak enn på en fysisk adskilt lavrisikoenhet. For å oppnå de beste resultatene for alle fødende er det behov for enheter og jordmødre med forskjellig spesialkompetanse.

Skjermede lavrisikoenheter i nærheten av vanlige fødeavdelinger, som ABC og deres søstertilbud i, blant annet, Bergen, Trondheim og Stavanger, er i tråd med moderne forskning og et tilbud kvinner ønsker seg.

I strid med WHO

Programleder for Nye OUS sier at man enten må bruke flere skattepenger eller tenke annerledes. Rammene strekker ikke til for å bygge en moderne, kunnskapsbasert fødeavdeling.

Spørsmålet er hva skattebetalerne er villige til å gi avkall på for å senke kostnadene. Naturlig fødsel er ikke gammeldags, men noe vi bør tilstrebe i størst mulig grad for alle fødsler.

Ifølge stortingsmeldingen «En gledelig begivenhet» (2008–2009) skal omsorgen for gravide og fødende være differensiert og kontinuerlig.

I Helsedirektoratets veileder «Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen» heter det: «En helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg skal være i tråd med Verdens helseorganisasjons (WHO) verdier og prinsipper.»

Det innebærer blant annet at omsorgen for normale svangerskap og fødsler bør være «demedikalisert og basert på hensiktsmessig og nødvendig teknologi».

Økonomi og areal, ikke faglighet

Når Nye OUS velger å gå for innskrenking og strømlinjeforming, er det stikk i strid med disse prinsippene.

Å hevde at det har med faglighet å gjøre, er i beste fall en misforståelse. Det krever knallharde prioriteringer å bygge sykehus, men det må kunne forventes at de ansvarlige er ærlige om at prioriteringen dreier seg om areal og økonomi, ikke faglighet.

Fødsels- og barselomsorg har en lang historie langt nede på helsevesenets rangstige, som Barselopprøret understreker.

Det er på høy tid at kvinner og nyfødte får den prioriteten de fortjener i helsebudsjettene.

Innlegget ble først publisert i Aftenposten.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.