– La jobben som sykepleier bli den festen du drømte om

Det er nok mange av dere som ikke kjenner til hva jeg har brukt mine aktive år som sykepleier til. Mange var ikke engang født da mitt sykepleiereventyr startet – i 1978.

Etter endt realskole, tok jeg et halvt års praktikum på sykehus. Jeg visste at det var sykepleier jeg ville bli.

Jeg var heldig og kom rett inn i sykepleien før jeg fylte 17 år, noe som var nederste aldersgrense i Tyskland i 1975. Et skolelys var jeg ikke, men jeg klarte å ta eksamenen før jeg fylte 20 år.

To år som definerte meg som sykepleier

Ved enden av utdanningen, tok jeg et sidesyn på antroposofi og søkte meg til en antroposofisk kreftklinikk i Sveits. Det var en svært tøff start for en 20-åring, men disse to årene definerte og formet meg som sykepleier. Det meste av mine verdier, etiske holdninger, omsorg og empati ble grunnlagt da og har fulgt meg gjennom hele yrkeslivet.

De påfølgende årene bodde jeg i Nord-Troms, på Vannøya i Karlsøy kommune. Her jobbet jeg de første årene først med å egne line og senere som hjelpepleier.

Norge godkjente ikke min tyske utdanning, og det kostet meg et ubetalt jobb-år i Harstad for å bli godkjent. Ubetalt fordi jeg jobbet gratis for sykehuset som sykepleier, men offisielt var jeg under utdanning og mottok studielån.

Når godkjenningen endelig var i boks, fikk jeg jeg jobb som hjemmesykepleier og etter hvert stilling som konstituert helsesøster i Karlsøy kommune. I 1985 var jeg ferdig utdannet helsesøster ved universitetet i Tromsø.

Går av med pensjon

I 1987 flyttet jeg til Kristiansund og jobbet mange år i full stilling på sykehusets barneavdeling. Jeg betjente i tillegg et vaksinasjonskontor i ett år i denne perioden. Fra 1995 hadde jeg delt stilling i barneavdelingen (50 prosent) og dialysen (50 prosent).

Århundreskiftet tilbrakte jeg på Røst. Her jobbet jeg både på sykehjem og i hjemmesykepleien før jeg satte nesen igjen sørover til Kristiansund der jeg fortsatte som før.

I 2011 flyttet jeg til Trondheim. Jeg ville ikke lenger jobbe på to avdelinger, men jeg hadde problemer med å velge side og var åpen for enten å jobbe på barnavdelingen eller på dialysen. Den første som kunne tilby meg fast jobb, skulle få meg. Her var avdelingslederen på dialysen raskest på banen, og siden har jeg jobbet på dialysen. Forresten mindre enn 100 prosent for første gang i alle disse årene.

Nå går jeg av med pensjon. Jeg gruegleder meg fordi følelsene er todelt. Det har liksom alltid vært sykepleien, og jobben har styrt og preget min hverdag. Så hvem blir jeg nå?

Jeg regner med at det ordner seg og at jeg, som alle andre før meg, må gjennom denne prosessen og etter hvert tilpasse meg.

Jeg tror jeg går av mens jeg ennå ikke befinner meg i nedoverbakken, men er på topp og i svært god fysisk form. Så nå sier jeg som Pippi Langstrømpe: «Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert.» Fremtiden blir nok bra.

Realiser drømmene

Avslutningsvis har jeg lyst til å si noe. Opp gjennom årene har jeg hatt en del drømmer som jeg aldri fikk realisert. I dag er jeg irritert på meg selv for at jeg ikke våget å prøve noen av dem i det minste.

Det jeg gikk glipp av, var drømmen om å reise med Leger Uten Grenser. Ikke til krigsområder, men til katastrofer som oppstår av andre årsaker. Svalbard har jeg i det minste søkt på – men var aldri kvalifisert nok til å jobbe der. Og så var det offshore-jobbing som det heller ikke ble noe av.

Jeg søkte en gang på et misjonsskip som gikk langs Afrikas vestkyst og som tilbød øyeoperasjoner. Jeg er ikke spesielt sjøsterk, men søkte likevel. Men så måtte det betales for å jobbe der, så da ble det ikke noe av det heller.

Så, etter 44 år i yrket har jeg følgende råd til dere unge, glødende og fremadstormende sykepleiere: Realiser drømmene deres! La jobben som sykepleier bli den festen du drømte om For hverdager blir det nok av før du er der jeg er nå og går av med pensjon!