fbpx Fra applaus til kroner og øre Hopp til hovedinnhold

Fra applaus til kroner og øre

Nordberghjemmet i Oslo
SATT PRIS PÅ: – Beskjeden fra store og små kommuner over hele landet til KS var krystallklar: Helse- og omsorgssektoren må prioriteres. Sykepleiermangelen er det mest kritiske, skriver ansvarlig redaktør i Sykepleien, Anne Hafstad. Bildet er fra Nordberghjemmet i Oslo i mars 2020.  Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Årets lønnsoppgjør er en anerkjennelse av sykepleiere. Nå får de ikke bare applaus og ros i festtaler, men også betalt i kroner og øre.

Nyutdannede sykepleiere får bedre lønn, og ansiennitet fra alt tidligere arbeid teller med fra første dag. Prosentvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid i helger, høytider og netter. Vekk med faste tillegg også i kommunene, slik sykepleierne i helseforetakene har.

Spesialsykepleiere og sykepleiere med masterutdanning får betalt for at de øker sin kompetanse gjennom mer utdanning. Nå vil det lønne seg å ta utdanning.

Alle ansatte får et sentralt tillegg på mellom 12 000 og 16 800 kroner, avhengig av utdanningsnivå og ansiennitet.

LO kommune, Unio kommune, YS kommune, Akademikerne og KS er enige om en avtale med en ramme på 3,84 prosent, altså godt over det frontfagene forhandlet seg frem til i privat sektor. Dette viser at det er fullt mulig å vise fleksibilitet selv om frontfagsmodellen legges til grunn.

Det var ikke gitt da forhandlingene startet.

Et godt oppgjør

Det er grunn til å gratulere Norsk Sykepleierforbund (NSF) med resultatet etter tøffe forhandlinger og mekling langt på overtid. Men NSF er ikke alene. Alle parter i dette oppgjøret har vist stor vilje til løsning. Derfor fortjener også KS, Oslo kommune og Unio Stat ros og takk.

Jeg mener dette er et godt resultat for sykepleierne samlet sett. Så skal det sies at det helt sikkert sitter en og annen sykepleier rundt i vårt langstrakte land og tenker at de burde fått mer. Det er lett å være enig i det også.

Andre igjen hyller forhandlerne i NSF for resultatene de har oppnådd. Det er bare å lese kommentarfeltene i ulike sosiale medier så ser vi at meningene er mange. Da er det greit å minne om at kommentarfeltene ofte preges av dem som er misfornøyde og kritiske, snarere enn av dem som er enige og fornøyde.

Personlig må jeg innrømme at jeg sliter litt med å forstå fullt ut hvor mye den enkelte sykepleier ender opp med av mer penger via lønnsslippen, men detaljene vil den enkelte få vite mer om etter hvert.

En stor anerkjennelse av sykepleierne

Det er flere grunner til det at jeg mener at resultatene er gode for sykepleierne.

Særlig KS og Oslo kommune sender et klart og tydelig signal om at Kommune-Norge nå prioriterer helse- og omsorgssektoren. Det er en anerkjennelse av sykepleierne, men også en erkjennelse av at sykepleiermangelen er prekær, og lett kunne blitt enda verre med et dårlig oppgjør nå.

Risikoen for en ytterligere sykepleierflukt var så høy at KS i realiteten ikke hadde annet valg enn å svare ut de mest sentrale kravene fra NSF.

Dessuten var beskjeden fra store og små kommuner over hele landet til KS krystallklar: Helse- og omsorgssektoren må prioriteres. Sykepleiermangelen er det mest kritiske, derfor må sykepleierne prioriteres høyest av alle nå. Slik går det når alle landets kommuner marsjerer i takt.

Umulige valg

For oss som har fulgt med en stund, har ofte hensynet til barn og unge trumfet hensynet til eldre og pleietrengende. Det er egentlig en uting å sette grupper opp mot hverandre. Lærerne er avgjørende for barn og unge, som er fremtiden. Eldre og pleietrengende har bygget dagens velferdssamfunn.

Det er jo nærmest en umulig oppgave å velge mellom disse gruppene. Men det er ikke til å unngå.

Ingen arbeidsgiver sitter med en Sareptas krukke de bare kan øse penger ut av. Ikke har de en pengemaskin eller melkeku heller. Da må det prioriteres. Det gjør vondt.

Det mest smertefulle med prioriteringer er selvsagt at noen må vike for at andre skal prioriteres opp. Jeg skulle forresten også gjerne sett at lærere og andre grupper i offentlig sektor som er helt avgjørende for vårt gode velferdssamfunn også fikk enda mer, men det fremsto ikke som mulig denne gangen.

Nå var det sykepleierne og andre i helse- og omsorgstjenestene sin tur.

Det er på høy tid, men ingen må lene seg tilbake å si at nå har de fått sitt. Årets oppgjør bør være starten på et lengre løp som sikrer nødvendig personell og kompetanse i hele helse- og omsorgstjenesten i årene som kommer.

Pandemien viste alvoret

Det er fristende å dra kortet om at det måtte en langvarig pandemi til før arbeidsgiverne i kommunal sektor virkelig tar inn over seg hvor ekstremt viktig sykepleiere som yrkesgruppe er for oss alle. Det har vi så til de grader fått demonstrert gjennom to år med pandemi.

Sykepleierne og alt annet helsepersonell har levert så det skinner under pandemien. Det er all grunn til å tro at pandemien har gitt drahjelp for sykepleierne i årets oppgjør. Men sykepleierne er ikke bare viktige i kriser. De er der for oss i alle livets faser. Fra vugge til grav, for å si det enkelt.

Derfor er det gledelig å se at årets lønnsoppgjør gir sykepleierne mer enn applaus og ros i festtaler. Men det må ikke stoppe her.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.