fbpx Også sykepleiere har krav på et helsefremmende arbeidsmiljø Hopp til hovedinnhold

Også sykepleiere har krav på et helsefremmende arbeidsmiljø

Travel sykepleier med seng i sykehuskorridor
HELSEFREMMENDE ARBEIDSMILJØ: Kampen for en arbeidshverdag man kan stå i til pensjonsalder kan ikke vinnes på hvert enkelt vaktrom. Den må kjempes også her på Stortinget, skriver Rødts helsepolitiske talsperson, Seher Aydar. Foto: Mostphotos.com

Den 12. mai høres trommene fra Sykepleiens hus helt inn på Stortinget. Det er en viktig påminnelse om at bak alle ordene som de siste årene er sagt på talerstolen her om helsepersonellkrisa, er det fagfolk som trenger å bli hørt, skriver innleggsforfatteren.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Det er dere som sitter med løsningene. Vi kan utdanne så mange nye sykepleiere vi bare vil, men om vi ikke klarer å holde på dem rakner helsevesenet vårt.

Vi vet mye om hva som er problemet. Nå må vi faktisk være villig til å betale det det koster å rette det opp. Lønna må opp, men vel så viktig er det at belastningen må ned.

Høye jobbkrav, lav kontroll

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) overvåker arbeidsmiljøet i en masse yrker i Norge. Med jevne mellomrom lager de en rapport der de oppsummerer funnene sine. I den rapporten lager de et kart der de plotter inn ulike yrker basert på balansen mellom krav og kontroll.

Det er nemlig sånn at hvor høye krav som stilles til deg og hvor mye kontroll du har over arbeidet ditt har stor betydning for helsen din.

LES OGSÅ: Styrk jordmortjenesten!

Det hjørnet der høye jobbkrav møter lav kontroll, kaller STAMI for en belastende arbeidssituasjon. I det hjørnet finner vi sykepleierne. Der står de faktisk helt alene. De har høyere jobbkrav enn en toppleder og lavere kontroll over arbeidshverdagen sin enn en butikkansatt eller en operatør i industrien.

Dersom vi ser tilbake på den samme grafen fra tidligere år ser vi at sykepleierne tidligere var plassert litt lenger mot midten, men de siste tjue årene er kravene som stilles til dem blitt høyere og høyere og kontrollen over hvordan arbeidet skal utføres mindre og mindre.

– Tråkk på bremsen

Effektiviseringen av helsevesenet, innsparinger i kommuner og på sykehus, økte krav til dokumentasjon, en aldrende befolkning, helsepersonellmangel og oppgaveglidning er alle ting som fører til at sykepleiere får flere oppgaver og mer å gjøre.

Over flere år har kravene til sykepleierne økt. Nå må vi tråkke på bremsen. Nå må vi gjøre noe.

Sykepleiernes kamp om høyere lønn ble i fjor møtt med tvungen lønnsnemnd og knebling av streikeretten. Igjen virker det ikke som om arbeidsgiverne forstår at lønna må økes.

Men løsningen på sykepleierkrisa handler om mye mer enn lønn. Det handler om å sikre en arbeidshverdag som gjør at sykepleierne orker å jobbe i fulle stillinger og stå i jobben til de går av med pensjon.

Sykepleierløftet

Et sykepleierløft er avgjørende for å sikre at vi dekker behovet for sykepleiere, jordmødre, og andre spesialisttjenester innenfor helsevesenet både i kommunene og sykehusene.

Belastende turnusordninger, stressende arbeidsmiljø og for få kolleger som presser mange sykepleiere ut av yrket, både fra sykehusene og kommunale helse- og omsorgstjenestene, må møtes med strakstiltak.

LES OGSÅ: – La jobben som sykepleier bli den festen du drømte om

Vi må få flere på jobb. Ikke bare flere sykepleiere og helsefagarbeidere, men vi må hente tilbake kjøkkenpersonalet, portørene, vaktmesterne, aktivitørene, helsesekretærene og få flere på renhold så pleiepersonalet kan bruke tiden sin på pasientene.

Vi vet at det er krevende å jobbe med mennesker i krise. Vi vet at det krevende å jobbe turnus. Arbeidsmiljølovens første paragraf slår fast at arbeidet skal være helsefremmende. Det må også gjelde sykepleiere.

Kampen for en arbeidshverdag man kan stå i til pensjonsalder kan ikke vinnes på hvert enkelt vaktrom. Den må kjempes også her på Stortinget. Sammen må vi kjempe for et helsevesen som er drevet etter andre verdier enn inntjening og effektivisering.

– Det nytter ikke med nok utstyr om man ikke har nok intensivsykepleiere

FORVENTNINGER: – Jeg forventer at det utarbeides en nasjonalt førende bemanningsstandard for intensivbehandling og spesialistgodkjenning for intensivsykepleiere, skriver Paula Lykke (avbildet). Foto: Sunniva Gaski

– Frykten rundt pandemien var ikke fundert på mangel av tilstrekkelig med utstyr, medikamenter eller egnede arealer, men det faktum at vi mangler intensivsykepleiere, skriver innleggsforfatteren.

Jeg er leder av faggruppen for intensivsykepleierne. Min drøm har alltid vært at alle nordmenn har kjennskap til intensivsykepleie og den viktige kompetansen som er nødvendig for å redde liv.

Jeg er stolt av yrket mitt, men svært få jeg møtte i sosiale sammenhenger, ante hva yrket mitt innebar. Drømmen ble virkelighet gjennom et mareritt da vi ble rammet av det vi på intensivavdelinger frykter mest – pandemi.

Frykten rundt pandemien var ikke fundert på mangel av tilstrekkelig med utstyr, medikamenter eller egnede arealer, men det faktum at vi mangler intensivsykepleiere. Plutselig ble intensivsykepleierkompetansen avgjørende for hvilke grep vi som samfunn måtte ta.

Intensivsykepleie har utviklet seg innen behandling, medisinsk-teknisk utstyr og overlevelse for komplekse pasienter. I takt med dette har behovet for intensivsykepleie økt. 

Kreative tiltak som løsning

Manglende intensivkapasitet har blitt kamuflert gjennom kreative tiltak for å ha tilstrekkelig kapasitet og beredskap. Intensivsykepleiere er ikke ukjent med hopetall av vikarer, språkbarrierer og manglende kunnskap om arbeidsrutiner og fravær av kontinuitet. Sykepleiere uten spesialsykepleierkompetanse ansettes i fravær av intensivsykepleiere på søkerlistene.

Det har ikke manglet på rapporter og undersøkelser som har dokumentert og fremhevet intensivsykepleiermangelen. En av de første offentlige rapportene som omtalte mangelen, er fra 1988 og er på bestilling fra Sosialdepartementet. Rapporten fastslår at det er utdannet for få intensivsykepleiere og at annenhver intensivsykepleier jobber i andre stillinger enn intensivsykepleierstillinger.

Statens helsetilsyn fikk i 1988 oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet om å gjennomgå kapasitets- og driftsforhold i landets sykehus. I delrapport 2 kartlegges kapasitets- og driftsforhold ved intensivavdelingene. På bakgrunn av funn, foreslår Helsetilsynet at fokus i første omgang må rettes mot sykepleierne. Det står følgende i rapporten:

Grunnbemanning av kompetente og erfarne sykepleiere må styrkes. Analyse av årsaker til personalflukt og rekrutteringsproblemer bør foretas. Det må iverksettes aktive tiltak for å rekruttere nye sykepleiere samt tiltak for å beholde dem som er.

Et vedvarende problem

Helse Øst gjennomførte i 2002 et stort prosjekt for å se på intensivkapasiteten. Innledningsvis anslår helseforetaket at det mangler rundt regnet 25–30 intensivplasser i Helse Øst. Igjen blir det dokumentert og rapportert mangel på intensivsykepleiere som hovedårsak til at det ikke er tilstrekkelig kapasitet og beredskap. Det belyses i tiltaksrapporten at det første tiltaket må være en sentral oversikt over intensivkapasitet.

I 2009 ble det varslet et epidemiutbrudd med svineinfluensa, og det ble gjort en stor oppgradering av utstyrsparken. Innkjøp av flere respiratorer og dialysemaskiner ble bevilget på flere av landets intensivavdelinger. Samtlige ledere ga tydelig beskjed om at det ikke var av nevneverdig nytte med nytt og avansert utstyr så lenge de ikke hadde intensivsykepleiere til å administrere utstyret. Rapporten fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap var tydelig på tiltak og pekte på at intensiv- og laboratoriekapasitet bør gis en grundigere omtale i en pandemiplan.

I den første delrapporten fra koronakommisjonen ble ikke intensivkapasiteten spesifikt undersøkt. Daværende statsminister Erna Solberg sier i intervju til kommisjonen at det har vært jobbet med å bedre intensivkapasiteten i helsevesenet og at det ble jobbet med å dimensjonere bedre på intensivsiden. Assisterende helsedirektør Espen Nakstad erkjenner imidlertid til kommisjonen at det er åpenbart at intensivkapasitet ikke har noen reservekapasitet. Han sier: Alle senger og all arbeidskraft er i bruk hver eneste dag.

Må utdanne flere 

Koronakommisjonens andre delrapport konkluderer med at intensivkapasiteten ikke har blitt bedre og at det må utdannes flere intensivsykepleiere. Samtidig påpeker kommisjonen at det er Helse- og omsorgsdepartementet som har hatt og har ansvar for intensivkapasiteten i Norge.

Jeg synes det er skammelig og pinlig for alle departementer, helseministre og statsministere i hele denne tidslinjen at verken rapport eller forslag på tiltak har ført til forbedret intensivkapasitet.

Jeg forventer at det utarbeides en nasjonalt førende bemanningsstandard for intensivbehandling og spesialistgodkjenning for intensivsykepleiere. På den måten kan Helse- og omsorgsdepartementet få dokumentert behovet for kompetanse, eksisterende kompetanse og få en kvalitetssikret standard som sikrer intensivpasientens rett og krav til kompetent behandling.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.