fbpx – Kan Florence Nightingale være et ideal i 2022? Hopp til hovedinnhold

– Kan Florence Nightingale være et ideal i 2022?

Bildet viser en minnestatue av Florence Nightingale.
BÆREBJELKE: – Sykepleieobservasjoner er bærebjelken i praksis, og analyse av den blir ansett for å være Nightingales fremste bidrag til sykepleiefaget – vårt håndverk, skriver innleggsforfatteren. Foto: Schutterstock / NTB

– Nightingale er fortsatt aktuell for praksis, men det er ikke som praktiker vi kjenner henne. Hennes betydning for praksis er akademiseringen av praksis, skriver Jan-Thore Lockertsen.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

I likhet med andre av velferdsstatens nødvendige profesjoner som lærer- og sosialarbeiderutdanningene, er sykepleierutdanningen blitt akademisert. Den er blitt en del av høgskole- og universitetssystemet, og det stilles krav om forskningsbasert kunnskap som grunnlag for den teoretiske- og den praktiske kunnskapen.

For noen er dette sett på som at sykepleieprofesjon fjerner seg fra det praktiske håndverket. For andre, slike som meg, blir akademiseringen sett på som en styrking av den praktiske kunnskapen og som en tradisjon sykepleiere har vært en del av siden Florence Nightingale fikk publisert Notater om sykepleie i 1860.

Profesjonen er delt inn i to retninger

Sykepleieprofesjonen er delt inn i to retninger. En generalistutdanning på tre år som leder frem til en bachelorgrad og en spesialistutdanning med to årsvarighet som leder frem til en mastergrad. Felles for både bachelor og master i sykepleie, er at 50 prosent av studiet skal være i praksis med pasientkontakt.

Lengden på generalistutdanningen har fra 1948 vært lovfestet til tre år. For spesialistutdanningen har den ikke ligget like fast. Spesialistene har vekslet mellom ett og to år, før den fra 1974 ble ett og et halvt år. I dag er den i ferd med å bli to år igjen for å gi en formell mastergradskompetanse.

Sykepleieobservasjoner er bærebjelken

Vitenskap kan forklares som en systematisk, metodisk og kritisk undersøkelse av en praksis eller av teoretisk kunnskap som denne praksisen bygger på. Florence Nightingale var en sykepleier som systematiserte sine observasjoner. Alle kunne se at britiske soldater døde under Krimkrigen, men hva døde de av?

Ved systematisk undersøkelser kunne Nightingale legge frem objektive tall som viste at for hver soldat som døde av krigsskader, døde sju av sykdom (1). Med denne kunnskapen kunne målrettede tiltak iverksettes. Sykepleieobservasjoner er bærebjelken i praksis og analyse av den blir ansett for å være Nightingales fremste bidrag til sykepleiefaget – vårt håndverk (2).

Sykepleiens praktiske håndverk

Observasjonene til Florence Nightingale var ikke en blind «å se». Det var en målrettet virksomhet der du måtte vite hva du så etter, vite hva du skulle gjøre med det og å benytte denne viten rett i situasjonen (3).

Vi kan benytte andre ord for dette. Vi kan si kunnskap (epistme) om tilstanden, fagets kliniske metoder for handling (techné) og erfaring og praktisk klokskap (fronesis) for å handle rett (4). Virker denne måten å forstå sykepleiens praktiske håndverk på, kjent? Som kunnskap som leder til handling og en erfaring som setter sykepleieren i stand til å handle moralsk ut fra sin situasjonsforståelse?

Fundamentet for sykepleierutdanningen

Dette er det viset sykepleier- og spesialsykepleieres nye forskrifter om nasjonale retningslinjer FOR-2019-03-15-412 for sykepleierutdanning og FOR-2021-10-26-3095 for operasjonssykepleierutdanning (som er min spesialitet), er bygd opp på.

De er bygd opp etter samme oppsettet som vi kjenner fra Florence Nightingale og fra antikkens store filosof, Aristoteles. En teoretisk kunnskap og ferdighet til å omsette denne kunnskapen i en handling og en generell kompetanse til å anvende den i den aktuelle setting.

Vi må lære av våre erfaringer

Florence Nightingale skrev sin viktigste bok før mikroorganismer var kjent. I vårt eget daglige liv har det liten betydning om vi tenker støv eller bakterier når vi vasker over kjøkkenbordet før vi spiser.

I et hjem med en svekket pasient har det større betydning at vi har kunnskap om smittestoff og smittevei fordi vi da kan iverksette målrettet hygienetiltak som forebygger infeksjoner. Florence Nightingale sa vi måtte lære av våre erfaringer og at vi ikke måtte gjenta «forfedres bommerter» (3, s. 180). 

Praksis må hele tiden etterprøves

Sykepleiens akademisering er en akademisering som styrker vår praksis etter mønster av Nigthingale. Våre observasjoner må analyseres for å omsettes i handling som utføres i samsvar med vår forståelse av situasjonen. Men vi måtte også stille spørsmål til vår praksis. Er den rett eller gjentar vi «forfedrenes bommerter»?

Nightingale er fortsatt aktuell for praksis, men det er ikke som praktiker vi kjenner henne. Hennes betydning for praksis er akademiseringen av praksis. Praksis må hele tiden etterprøves, og sykepleiere må ha et redskap for å systematisk, metodisk og kritisk vurdere egen praksis. Og der er Florence Nightingale fortsatt et ideal.

Referanser

1. Wifstad Å. Vitenskapsteori for helsefagene. Oslo: Universitetsforlaget; 2018. 

2. Elstad I. Sjukepleietenking. Oslo: Gyldendal; 2014.

3. Nightingale F. Notater om sykepleie. Oslo: Universitetsforlaget; 1997.

4. Aristoteles. Den nikomakiske etikk. Oslo: Vidarforlaget; 2013.

Les også:

– Takk for at du valgte å bli sykepleier

BLI SYKEPLEIER: – Det er etter min mening mange gode grunner til å bli og å fortsette å være sykepleier/spesialsykepleier. Det er ingen tvil om at det er behov for oss, både i klinikk og innen forskning/undervisning, skriver Ann-Chatrin L. Leonardsen (avbildet). Foto: Privat

Til alle sykepleiere: Gratulerer med den internasjonale sykepleierdagen. Takk for at du valgte å bli sykepleier, og takk for at du blir værende, skriver innleggsforfatteren.

12. mai hvert år feires den internasjonale sykepleierdagen. Dette er datoen Florence Nightingale ble født. «The lady with the lamp» var en av de første som ga sykepleien et ansikt utad.

Nightingale var, ifølge sykepleiehistoriker Jorunn Mathisen, den første sykepleieren som bygget påstandene sine på forskning. På denne dagen synes jeg det er på sin plass å fremheve sykepleieryrket.

Masse positivt

Jeg gikk gjennom alle nyhetene på Sykepleien.no i perioden 1. april til 21. april 2022. Jeg konsentrerte meg om innlegg som fremhever yrket vårt positivt. Det var mange! Ett av innleggene viser at sykepleiernes årvåkenhet rundt en smittesituasjon førte til at et smitteutbrudd ble oppdaget og at ytterligere smitte ble forhindret.

Et annet innlegg presenterer anestesilege Andreas E. Hansen, paramedisiner Andreas Gustavsen og anestesisykepleier Hege Anita Aastrøm som er beredt til å hente ut kritisk skadde ukrainere med ambulansefly.

Vi kan også lese om sykepleier Elisabeth som bruker sine egne, tøffe erfaringer fra oppveksten til å hjelpe barn til personer med ruslidelser. Alle er gode eksempler på at sykepleiere er tydelige, modige og stolte.

I Nightingales ånd

I tillegg presenterer Sykepleien også, blant annet, resultater fra både doktorgradsstudier og andre forsknings- og kvalitetsforbedringsprosjekter gjennomført og formidlet av sykepleiere. Dette er resultater som kan bidra til, for eksempel, bedre sykepleierutdanning, bedre sykepleiepraksis, eller til bedre samarbeid

I tillegg synliggjøres den stadige utviklingen innen sykepleietjenestene. Dette er en videreføring av Nightingales tilnærming: å bygge klinisk praksis på forskningsfunn i tillegg til erfaring og brukerkunnskap: kunnskapsbasert sykepleiepraksis!

Hva er sykepleie for deg?

For å få innspill fra andre sykepleiere sendte jeg ut en åpen, anonym spørreundersøkelse til sykepleiere på Facebook. Spørsmålene tok for seg, blant annet, hvorvidt de har vært glad for yrkesvalget sitt, om de har anbefalt andre å søke sykepleierutdanning, begrunnelser for valg av utdanning og begrunnelser for at de fortsetter å jobbe som sykepleier. Totalt svarte 121 sykepleiere på undersøkelsen.

Over halvparten av dem som svarte, hadde jobbet som sykepleier i over 20 år. En liten andel (1,7 prosent) hadde jobbet under ett år. 5,1 prosent hadde jobbet mellom ett og fem år, og 40,7 prosent hadde jobbet fra seks til 20 år som sykepleier.

Hele 88,1 prosent oppga at de hadde en videre- eller masterutdanning. Dette var innen akuttsykepleie, anestesisykepleie, avansert klinisk allmennsykepleie, geriatri/demens, helsesykepleie, intensivsykepleie, jordmor, kreftsykepleie, ledelse, utdanning/fagutvikling/forskning og veiledning.

De var glade for valget

Svarene viser at flesteparten av sykepleierne var glade for det valget/de valgene de hadde tatt med hensyn til utdanning.

Bildet viser en tabell

Svaralternativene var aldri (1), svært sjelden (2), sjelden (3), verken/eller (4), ofte (5), svært ofte (6), hele tiden (7). I tabellen er verdiene 1–3 slått sammen til «sjelden», og verdiene 5–7 slått sammen til «ofte». Svar er oppgitt i prosent.

Mange gode grunner

Sykepleierne som deltok i undersøkelsen, ble bedt om å oppgi tre stikkord for hvorfor de valgte å bli sykepleier. «Spennende» var det ordet som ble brukt hyppigst. Sammenfattet handlet dette også om: et ønske om å jobbe med mennesker, trygg jobb/jobbmuligheter, nytteverdi, at det er meningsfullt, fleksibilitet, variasjon, mange muligheter, ansvar og at det er sosialt. En av sykepleierne skrev: «Et privilegium å få ha en sånn utdanning».

Den hyppigste årsaken som ble oppgitt til valg av videre/masterutdanning, var kompetanseheving/økt kunnskap. Andre årsaker var blant annet nye utfordringer, spisskompetanse, mer selvstendig funksjon, lønn, nye jobbmuligheter og interesse.

Vil fortsette som sykepleier

Alle som svarte på undersøkelsen, unntatt én, hadde tatt et bevisst valg om å fortsette som sykepleier. Dette ble forklart med stikkord som spennende, stolt, læringsrikt, trivsel, sikker jobb, meningsfylt, utfordrende og variert. Som årsaker for hvorfor de velger å anbefale andre å ta sykepleierutdanning var «spennende» det orden som gikk igjen.

Videre oppga de blant annet trygg arbeidsplass, trygg lønn, muligheter, variasjon og nytteverdi. Dette samsvarte i stor grad med anbefalingene for å ta videre-/masterutdanning.

I et innlegg i Sykepleien i april fortalte jeg om mannen min som er anestesisykepleier og om den veien han har hatt frem dit han er i dag. Det er etter min mening mange gode grunner til å bli og å fortsette å være sykepleier/spesialsykepleier. Det er ingen tvil om at det er behov for oss, både i klinikk og innen forskning/undervisning.

Så til alle sykepleiere: Gratulerer med den internasjonale sykepleierdagen. Takk for at du valgte å bli sykepleier, og takk for at du blir værende!

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.