fbpx – Tango for to? Hopp til hovedinnhold

– Tango for to?

SAMSTEMT: – Håper at vi kan være enige om at alle er tjent med at det tilrettelegges for at det både er mulig og attraktivt å danse en samstemt tango, skriver Trine B. Sevaldsen og Gjermund Ø. Moe (avbildet). Foto: Anita Grønland

– Verken ansatte eller arbeidsgiver er tjent med at tillitsvalgte skiftes hyppig. Kontinuitet i samarbeidet er som å ha samme dansepartner over tid – både flyt og rytme blir bedre, skriver innleggsforfatterne.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

Gjennom snart hundre år har samarbeidet mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver vært en suksessfaktor i norsk arbeidsliv. Partsarbeidet har bidratt til stabilitet, forutsigbarhet og gode løsninger; i gode tider og i krevende tider.

Den første hovedavtalen ble inngått allerede i 1935. Avtalen kalles ofte «arbeidslivets grunnlov». Den manifesterer en enighet om grunnleggende spørsmål mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Retten til å være organisert i en fagforening, pliktene og rettighetene tillitsvalgte og arbeidsgiver har ovenfor hverandre og om hvordan det skal forhandles.

Hovedavtalen er grunnsteinen i den nordiske modellen og en av grunnene til at norsk arbeidsliv fungerer så godt.

Arbeidslivet må organisere seg

En forutsetning for at det hele fungerer, er at arbeidslivet organiserer seg – slik som vi har gjort det hos oss – både på arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden. Forholdene på arbeidsplassen og samarbeidet mellom partene avhenger også av arbeidsgivers holdninger til organisering og fagforeningsvirksomhet.

Tillitsvalgte på arbeidsplassene representerer dem som er medlemmer i organisasjonen når det kommer til arbeidsforhold, og tillitsvalgte skal se til at tariffavtalene følges. Tariffavtaler har bestemmelser om arbeidstid og lønn samt andre arbeidsvilkår på arbeidsstedet. 

Tillitsvalgte skal blant annet få permisjon med lønn for å delta på opplæring som er relevant for vervet. Tillitsvalgtsopplæringen har rettet oppmerksomheten mot lov og avtaleverk – inkludert hovedavtale og tariffavtale.

Norsk arbeidsliv fungerer stort sett godt.

Sett, lyttet til og tatt på alvor

I den senere tiden har det vært en tendens som ikke er fullt så god. Vi har en turnover på våre tillitsvalgte i Møre og Romsdal, og de siste tre år på 25 prosent. Det bekymrer oss. Hvilke konsekvenser får dette for de ansatte og ikke minst for arbeidsgiver? Hva slags samarbeid blir det når utskiftingen er så stor?

Verken ansatte eller arbeidsgiver er tjent med at tillitsvalgte skiftes hyppig. Kontinuitet i samarbeidet er som å ha samme dansepartner over tid – både flyt og rytme blir bedre. Det handler om å bygge en relasjon, bygge tillit og lære hverandre å kjenne. 

En forklaring på frafallet er kanskje at ledere ikke involverer de tillitsvalgte godt nok eller tidsnok. De opplever at deres innspill på vegne medlemmene de representerer ikke blir tatt på alvor eller vurdert før det er for sent. Det blir vanskelig å være en god dansepartner når den ene parten bys opp til dans, mens de siste tonene av tangoen ebber ut …    

Håper at vi kan være enige om at alle er tjent med at det tilrettelegges for at det både er mulig og attraktivt å danse en samstemt tango. Så la starten på mai være en dag der vi alle husker på verdien av flere stemmer, verdien av at arbeidstakerne blir sett, lyttet til og tatt på alvor! Det er alle tjent med! 

God 1. mai!

Les også:

KS-oppgjøret starter: – Det vanskeligste lønnsoppgjøret blir i kommunene

Silje Naustvik, nestleder i NSF
MER ENN 3,7: Lønn under videreutdanning blir sannsynligvis krevd i år også, antyder NSFs nestleder Silje Naustvik. Hun skal kjempe for en høyere ramme enn 3,7 prosent på vegne av sykepleiere, lærere og andre yrkesgrupper i Unio.  Foto: Marit Fonn

– Vi sykepleiere har for lavt lønnsnivå, lærerne har hatt dårlig lønnsutvikling, sier NSFs nestleder Silje Naustvik like før forhandlingene starter.

Onsdag 6. april starter lønnsforhandlingene i kommunene. Lønnsoppgjøret, som i år er et hovedoppgjør, er mellom Unio og KS.

Unio er Norsk Sykepleierforbunds (NSF) hovedorganisasjon og KS er kommunenes arbeidsgiverorganisasjon.

Silje Naustvik, nestleder i NSF, er også nestleder i Unio kommune.

– Vanskeligst i kommunene

– Det vanskeligste oppgjøret blir i kommunene i år, spår Naustvik.

Hun skal nå forhandle på vegne av sykepleiere, lærere i skoler og barnehager, bibliotekarer, fysioterapeuter, ergoterapeuter og andre helsearbeidere.

– Det var krevende i fjor også, da vi streiket i lang tid.

Det vil si i ni dager. Skulle det bli streik i kommunene i år, vil det være fra 24. mai.

– Det blir ikke mindre krevende denne gangen. Heller tvert imot, sier hun.

Røper ingen krav

Behovet er som før: Å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft.

– Hva kan du si om kravene Unio skal levere til KS 6. april?

– Jeg kan ikke si noe konkret nå, sier Naustvik.

Les også: NSF brukte nesten 45 millioner på streikene i 2021

– Sykepleiere og lærere har ulikt utgangspunkt

Lærerne har fått ekstra mye oppmerksomhet i mediene om at de kom dårlig ut i fjorårets oppgjør.

– Blir det intern kamp i Unio om hvem som skal få mest?

– Vi skal nok i fellesskap finne ut av det så både vi og de blir fornøyde. Vi har litt ulikt utgangspunkt: Vi sykepleiere har for lavt lønnsnivå, lærerne har hatt dårlig lønnsutvikling. Begge er grupper med høy utdanning som er viktig for tjenestene i kommunene, men med litt ulike utfordringer.

Vil kjempe for lokal pott

– Er det sånn at alle i Unio vil få den lønnsrammen som til slutt blir resultatet?

– En ramme blir det, men det kan prioriteres innenfor tabellen.

– I fjor ble det en ganske stor lokal pott, og det kom sykepleiere godt ut av. NSF vil kjempe for en lokal pott i år også, for det gir handlingsrom. Men hvordan det vil se ut til slutt er vanskelig å si her og nå.

– Vi tar kampen for en høyere ramme til offentlig sektor

I det såkalte frontfaget ble resultatet 3,7 prosent lønnsøkning, noe som legger føringer for lønnsoppgjøret i offentlig sektor.

– Hvilket tall ser du for deg?

– Vi mener det er nødvendig med et oppgjør som gir noe bedre uttelling til ansatte i offentlig sektor enn det frontfaget fikk. Vi tar kampen for en høyere ramme til offentlig sektor.

– Det handler ikke bare om lønn i år, siden det er et hovedoppgjør?

– Nei, det handler om hele hovedavtalen. Så vi har spørsmål om både kompetanse, stillingskoder og medbestemmelse.

Lønn under videreutdanning er tema

Temaet kompetanse innebærer først og fremst lønn under videreutdanning. Det er et krav de har hatt i mange år, forteller Naustvik.

– Og blir et krav også i år?

– Vi er opptatt av det, ja.

– Kommunene må tilby konkurransedyktig lønn

– Hva vil du si til medlemmene nå i oppstarten?

– Vi lover å stå på for dere. Vi vet at dere er viktige, og det er et veldig stort behov for dere i kommunene. Men det er altfor vanskelig å rekruttere og beholde. Sånn kan det ikke være, sier Naustvik.

Hun legger til:

– Jeg vet at det er spennende arbeidsplasser i kommunene, som må tilby konkurransedyktig lønn og gode arbeidsvilkår.

– Flyktningstrømmen vil kreve mye av de kommunale helsetjenestene

– Den pågående krigen farger vel også lønnsoppgjøret?

– Verden er ikke bra om dagen etter to år i pandemi og nå en forferdelig krig. Disse krisene preger alle, og flyktningstrømmen vil kreve mye av de kommunale helsetjenestene også.

– Nye oppgaver som skal løses i tillegg til alt annet

Nestleder Silje Naustvik viser til at regjeringen har sagt at Norge kan ta imot 550 pasienter fra Ukraina pluss pårørende.

– De skal behandles på sykehus, men etterpå må de ut i kommunene, som nødvendigvis må ta seg av nye grupper. Ikke minst gjelder det helsesykepleiere og andre som jobber med psykisk helsearbeid og forebygging, sier hun.

– Dette blir oppgaver som skal løses i tillegg til alt annet.

Hun minner om at det dessuten er et etterslep etter pandemien som også må håndteres.

– Alt dette er ikke faktorer i lønnsoppgjøret, men det er virkeligheten. Men det er ikke sånn at lønnsoppgjøret stopper opp for det, sier forhandlingsnestlederen.

Forhandlingsleder i Unio kommune er Steffen Handal, som er leder i Utdanningsforbundet. 

Forhandlingsstart for tariffområder som involverer sykepleiere:

  • Spekter-området (A-del) startet 5. april.
  • KS-området (kommunene): 6. april.
  • Oslo kommune: 20. april.
  • Stat: 20. april.
  • Spekter og NSF: 5. mai. Norsk Sykepleierforbund forhandler da forbundsvist (A2) med Spekter-Helse i helseforetakene og sykehusene med driftsavtale.
  • Virke: 21.–23. juni.
  • NHO: Avtales senere.
  • Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA): 27. september.

Fristen for å bli enige i kommuner og stat er natt til 1. mai. Blir ikke partene enige, blir det mekling, med frist ved midnatt 23. mai. Blir de ikke enige i meklingen, blir det streik 24. mai.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.