fbpx – Arbeidsmiljøutfordringer i kvinnedominerte yrker er et samfunnsproblem Hopp til hovedinnhold

– Arbeidsmiljøutfordringer i kvinnedominerte yrker er et samfunnsproblem

Bildet viser en tegning av en fremoverbøyd kvinne helt tom for energi
NEGATIVE UTSLAG: – Arbeid med mennesker kan være en fantastisk kilde til mestring, motivasjon, selvfølelse og selvutvikling. Men arbeidssituasjonen kan også føre til negative følelser når man ikke har det bra på jobb, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjon: Valery Vasilyeu / Mostphotos

– Usynlige arbeidsmiljøfaktorer skaper overbelastning og sykdom i kvinnedominerte yrker. Fordelen er at forebyggingspotensialet i disse bransjene er stort, skriver innleggsforfatterne.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av bedriftssykepleiere har tidligere ytret om behovet for bedriftshelsetjenestens kompetanse i helse- og omsorgstjenestene. En undersøkelse foretatt av SINTEF høsten 2021, konkluderer med at ansattes helse og velferd i denne sektoren nedprioriteres.

Arbeid med mennesker, relasjonelt arbeid, kan være en fantastisk kilde til mestring, motivasjon, selvfølelse og selvutvikling. Men arbeidssituasjonen kan også føre til negative følelser når man ikke har det bra på jobb.

Stress, utmattelse, nedstemthet, bekymring og engstelse er eksempler på følelser som naturlig nok også vil påvirke fritiden negativt. Disse følelsene gjør kroppen aktivert og anspent, og vi nedprioriterer helsebringende vaner og aktiviteter. Ved langvarig livsbelastning vil risikoen for kroppslige og mentale helseplager øke.

Skjev kjønnsfordeling

Muskel- og skjelettplager og psykiske plager står for den største andelen av sykefravær i Norge med henholdsvis 40 prosent og 22 prosent. Arbeidssituasjonen er for mange hovedårsaken eller en medvirkende årsak til utvikling av disse plagene.

Når det gjelder psykiske plager, viser forskning at så mange som halvparten av de sykemeldte oppgir at plagene er arbeidsrelaterte, noe som tilsvarer 297 000 sysselsatte personer. Med andre ord: potensialet for forebygging er stort!

Oppvekst- og omsorgsyrkene er kvinnedominerte, og en forskningsrapport fra SINTEF peker på det komplekse bildet i den skjeve kjønnsfordelingen i sykefravær.

Kvinner har dobbelt så høyt sykefravær som menn. Samtidig er kvinnedominerte yrker mer belastende både fysisk og psykisk enn mannsdominerte yrker. Likevel er det kanskje i disse bransjene det syndes mest mot den ansattes lovfestede rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø (jamfør arbeidsmiljøloven AML §4-1.

Mangel på kunnskap

Arbeidsmiljøloven skal sikre helsefremmende og fullt forsvarlig arbeidsmiljø, men overskrifter i mediene om daglige brudd på AML er blitt så vanlige at dette ikke er forsidesaker lenger.

En FAFO-rapport avdekker manglende kunnskap om psykososialt arbeidsmiljø i kvinnedominerte yrker. Sykefraværsprosesser behandles individuelt, uten at arbeidsrelatert sykefravær adresseres og gjenspeiles i det systematiske arbeidsmiljøarbeidet. Vi er bekymret for liten oppmerksomhet rundt de psykososiale risikofaktorene i de kvinnedominerte yrkene.

Psykososiale faktorer som påvirker stressnivået, helsen og jobbtrivselen mest
  • Balansen mellom krav i arbeidshverdagen og opplevelsen av fleksibilitet, kompetanse og egenkontroll i gjennomføring av oppgavene.
  • Ubalanse mellom innsats og anerkjennelse/belønning
  • Grad av ansattmedvirkning og selvbestemmelse i utforming av arbeidet
  • Lederstøtte
  • Rollekonflikter med krysspress og motstridende og uavklarte krav og forventninger til arbeidet
  • Høye emosjonelle krav og stor grad av emosjonell dissonans der ansatte må legge lokk på sine naturlige reaksjoner i møte med andre mennesker
  • Trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet
  • Vold og trusler
  • Konflikter på arbeidsplassen
  • Ubekvemme arbeidsstillinger
  • Nattarbeid og skiftarbeid

Kilde: STAMI

Konkrete tips til hva som må vektlegges i arbeidsmiljøarbeidet
  1. Øk kunnskapen om disse nevnte arbeidsmiljøfaktorene. De ansatte må gjøres kjent med begreper som rollekonflikt og høye emosjonelle krav. Det må legges til rette for å dele hva det gjør med arbeidstakerne å bli utsatt for utfordrende psykososiale belastninger på jobb.
  2. Ansatte som opplever krevende arbeidssituasjoner, og ikke blir møtt på sine normale reaksjoner, får større mestringstap. Dette berører den enkeltes selvtillit og selvfølelse. Ansatte som har opplevd vanskelige jobbsituasjoner må ha mulighet til å bearbeide. Lederstøtte og kollegastøtteordninger er svært viktig for å dempe stressreaksjoner og forebygge helsetap.
  3. Sett av tid til å snakke om det som er belastende. Når tid er en mangelvare, må det prioriteres å finne tid. Å nedprioritere disse viktige samtalene kan føre til økt belastning for alle parter.
  4. Bygg en kultur der en jobber med skadelige holdninger i ansattgruppen. Utfordre fastlåste kulturer der det å «tåle og tie» er dominerende. Ikke aksepter utsagn som «såpass må du tåle» og «det er ikke så farlig». Belastninger ansatte opplever i arbeidet, skal håndteres på arbeidsplassen og ikke privatiseres som at det er den enkelte ansatte som ikke får det til.
  5. Utarbeid risikoanalyser og tiltaksplaner for en systematisk tilnærming til nevnte risikofaktorer i arbeidshverdagen. Ta høyde for organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som de ansatte opplever. For eksempel:
    - Er arbeidet organisert, ledet og planlagt godt nok?
    - Er det nok psykologisk trygghet til stede i teamet til å snakke om og komme med forslag til ny problemløsning?
    - Får ansatte opplæring og øvelse i å håndtere vold, trusler og utagering?

Kilde: STAMI

Forebygging lønner seg

Arbeidsrelatert sykefravær kunne vært unngått ved å gå systematisk til verks. Kuren er å styrke ansattes medvirkning, styrke opplevelse av kontroll over egen arbeidssituasjon, gi helsefremmende turnuser og ha oppmerksomheten på lederstøtte og kollegastøtte. Mange av tiltakene koster lite å gjennomføre og kan gi store utslag på sykefravær over tid.

Bedriftshelsetjenestens mandat er å bistå virksomhetene med veiledning, undervisning og rådgivning i arbeidsmiljøarbeidet.

Ansatte som har det bra på jobb, trives bedre, produserer mer og er sjeldnere syke. Forskning viser at for hver krone en investerer i bedret arbeidsmiljø, gis 2,20 kroner tilbake i økt lønnsomhet. Vi tror at innsats og forebygging av de usynlige arbeidsmiljøfaktorene vil lønne seg utover sykefraværsstatistikken, men også når det kommer til å rekruttere og beholde dyktige fagpersoner.

Les også:

Mener arbeidsbetingelser gir dårlig vern for sykepleieres helse

Utslitt sykepleier
UTSLITT: Svakt HMS-arbeid øker sannsynligheten for at sykepleiere ønsker å slutte i jobben, hevdes det i fersk Sintef-rapport.

– Det er på den enkelte arbeidsplass man må ta tak, sier Sintef-forsker Solveig Osborg Ose, som har spurt over 11.000 sykepleiere ut om deres arbeidsmiljø og -betingelser.

Mangelfullt HMS-arbeid, svak ansattinvolvering og dårlig tilgang på bedriftshelsetjenester bidrar til et svakt vern av ansattes helse og velferd i helse- og omsorgstjenestene.

Dette er blant konklusjonene i en undersøkelse Sintef-forskerne Solveig Osborg Ose og Silje L. Kaspersen, i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund, har gjennomført blant drøyt 11.000 norske sykepleiere denne høsten.

Undersøkelsen følger opp en liknende kartlegging fra i fjor høst der over 30.000 sykepleiere deltok. Resultatene fra den ferske undersøkelsen legges onsdag frem under Sykepleierkongressen på Gardermoen.

Får ikke nødvendig restitusjon

I sin rapport påpeker forskerne blant annet at sykepleieres høye arbeidsbelastning kombinert med mangelfulle muligheter for restitusjon bidrar til belastninger som «før eller senere typisk ender i et sykefravær for å få nødvendig restitusjon».

Et svakt vurdert HMS-arbeid korrelerer ifølge rapporten systematisk med et høyere nivå på den akkumulerte belastningen til de ansatte. Ifølge forskerne viser undersøkelsen også at dårlig HMS-arbeid øker sannsynligheten for at sykepleiere ønsker om å slutte i jobben.

Mange sier de ikke har vært i kontakt med bedriftshelsetjenesten selv om de har hatt behov

Solveig Osborg Ose, seniorforsker i Sintef

Solveig Osborg Ose reagerer spesielt på hvor lite sykepleiere oppgir at de har tilgang til eller benytter seg av bedriftshelsetjenesten (BHT) på sin arbeidsplass.

I undersøkelsen svarer for eksempel nær halvparten av sykepleierne uten lederfunksjoner at de ikke engang vet hvordan de kommer i kontakt med BHT.

– BHT ser ut til å være veldig underdimensjonert i forhold til behovet, og mange sier de ikke har vært i kontakt med BHT selv om de har hatt behov, påpeker Ose.

(Artikkelen fortsetter nedenfor diagrammet.)



Solveig Osborg Ose

ANDRES OPPGAVER: Sintef-forsker Solveig Osborg Ose mener sykepleiere i for stor grad utfører oppgaver man ikke trenger å være sykepleier for å utføre. (Foto: Sintef)


– Hva mener du er det viktigste som bør gjøres for bedre arbeidsbetingelsene til sykepleiere?

– Det er på den enkelte arbeidsplass man må ta tak. Sykepleiermangel er riktignok en større og politisk utfordring, men for den enkelte institusjon handler det om å forsøke å finne frem til de oppgavene man ikke trenger å være sykepleier for å utføre. Hvilke oppgaver dette dreier seg om, vil variere fra arbeidsplass til arbeidsplass.

Lite involvert under pandemien

Andelen av sykepleiernes ansattrepresentanter, det vil si tillitsvalgte og verneombud, som oppgir at de har vært involvert i ulike pandemirelaterte tiltak, anser Ose som relativt liten.

Et mindretall blant disse skal ha vært tatt med på utforming av beredskaps- og bemanningsplaner, utvikling av smittevernprosedyrer og endring i organisering av tjenestene. På de fleste områder er denne andelen dessuten mindre i den siste undersøkelsen enn den var i 2020-undersøkelsen.

(Artikkelen fortsetter nedenfor diagrammet.)


Noe positivt

Undersøkelsene maler ikke utelukkende et mørkt blide av utviklingen. For eksempel ser det ut til at det nå er færre sykepleiere som vurderer å slutte i yrket, enn det var høsten 2020.

Den gang oppga totalt 7,4 prosent av respondentene at de enten ville vurdere å slutte i sykepleieryrket når pandemien er over eller skifte til en arbeidsplass utenfor helse- og omsorgstjenestene. Ett år senere var det tilsvarende tallet 6,2 prosent.

Smittevern har i mye større grad blitt en del av HMS-arbeidet i norsk helsevesen, og det er et positivt funn

Solveig Osborg Ose, seniorforsker i Sintef

Ifølge rapportforfatterne kan denne nedgangen skyldes at mange av dem som ønsket å slutte i 2020 allerede har sluttet, eller at det faktisk er en reell nedgang i andel som ønsker seg ut av yrket.

– Du har lenge vært kritisk til HMS-arbeidet i helse-, omsorg- og velferdstjenestene, men er det noen lyspunkter du ser i disse undersøkelsene?

– Smittevern har i mye større grad blitt en del av HMS-arbeidet i norsk helsevesen, og det er et positivt funn. Man kan jo tenke og håpe at dette på sikt vil kunne bidra til å styrke HMS-arbeidet generelt. Det er likevel fortsatt lang vei å gå for å få et godt nok vern for de ansatte.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.