Helseplattformen trenger deg, Kjerkol

Det kan være lett å kauke «noen må gå» når noe ikke går helt som det skal, men denne gangen mener jeg det er helt riktig. Jeg støtter også mine tillitsvalgtkolleger ved St. Olavs hospital som har uttalt at denne ene avgangen kanskje ikke holder. Vi trenger ærlighet og åpenhet i en grad de som leder i dag, ikke har klart å prestere.

Det har vært krevende i mange år, for ikke å si helt umulig, å følge utviklinga av Helseplattformen for sånne som meg. For oss som har vært tett på, men ikke på innsiden.

Språket er internt, og hallelujastemningen har vært overdøvende. Ansvarspulveriseringen har tidvis vært total, og når de kritiske spørsmålene har blitt føyset vekk med stadig nye varianter av «brukerfeil», så har det vært helt umulig å få oversikt og en ærlig diskusjon om hvorvidt vi er klare og om det er pasientsikkert det vi driver med.

Det hele toppes med beskyldninger fra lederhold om sutring, endringsangst, villet uro og hatretorikk. Sånn kan vi ikke ha det i en tjeneste som ikke på noe tidspunkt kan stoppes mens vi bruker tid på å få ting på plass.

Det er innbyggerne i Midt-Norge sitt liv og helsetilbud det handler om dette. Det er provoserende at det blir glattet over, at det skyldes på andre og at det midt i stormen til og med er brukt penger på PR-tiltak for å fortelle hvor fint det går.

Hva holder de på med?

Bård Hoksrud fra FRP reagerte, ifølge oppslag i Adresseavisen [for abonnenter] denne uka, på historien som ble fortalt da han besøkte Helseplattformen sist uke.

«Da komiteen var på reise der oppe sist uke, opplevde jeg det litt som en solskinnshistorie om hvor flott og fint det var. Så dukker dette opp en uke etterpå. Da stiller man litt spørsmål om hva man egentlig holder på med», sier Hoksrud.

Trondheim kommune hadde i februar høring i regi av kontrollkomiteen for å granske innføring og de første månedene med drift. Komiteens leder Rolf Jarle Brøske kommenterte omtrent som Hoksrud. Han sa at det var stort spenn mellom den ryddighet og skjematiske framstilling som preget presentasjonen komiteen fikk og det bildet som er tegnet i media og av de som bruker systemet.

Hvor på skalaen mellom glansbilde og kollaps er vi egentlig? Vet noen det? Hvor lurt er det at det offentlige, i form av et helseforetak og en kommune, skal gå sammen i et AS og designe en så avansert vare som de deretter er avhengige av at flere kommuner og helsetjenester vil kjøpe seg inn i?

Hvor tøffe kan sykehus og kommune da være mot en leverandør som ikke helt klarer brasene? Hvor ærlig tør du være om utfordringer i egen drift, i møte med problemer i egen programvare? Hvordan balanseres hensynet til omdømmet og salgbarheten til produktet, mot ansvaret for drift av helsetjenesten?

Det er noe som skurrer

Det er kjekt at helse- og omsorgskomiteen på Stortinget har vært på besøk hos Helseplattformen AS. Jeg håper Bård Hoksrud med flere holder tanken varm om at her er det noe som skurrer.

For helsevesenet i Midt-Norge trenger at det kommer «en voksen» på banen snart. Det er ingen som tviler på at intensjonen med Helseplattformen er knakende god. Men intensjonen innfris ikke i dette kaoset og ikke så lenge fastlegene ikke vil bruke egne penger på å kjøpe programvaren.

Det hjelper svært lite at det kanskje begynner å falle en del på plass i kommunenes daglige bruk av Helseplattformen om ikke samhandlingsmodulene og samhandlingsideene virker og er til å stole på.

Nå har Midt-Norge «tatt en for laget» så det holder. Nå kan Storting og helseminister vennligst kople seg på og anerkjenne innsatsen Midt-Norge har gjort på veien mot en mer sømløs norsk helsetjeneste og «én innbygger, én journal».

Sammen med et lederskifte (eller flere) bør Helseplattformens idé, feil og mangler nå bli et nasjonalt ansvar. Hvis ikke må vi snart vurdere å sette strek før slitasjen på ansatte, pengesekk og pasientsikkerhet i Midt-Norge blir farlig.