Vi trenger lokal utdanning og mer forskning

De tre områder jeg mener er av særlig betydning, er økt søkelys på lokal utdanning av sykepleiere, praksisnær forskning og kommunenes rolle i utdanning av fremtidens helsepersonell.

Nord universitet, og tidligere Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nordland, har lang tradisjon for å tilby utdanning til våre distrikter. Fra Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet rekrutteres studenter med hovedvekt på lokal tilhørighet. Det gjør også at ferdigutdannede kandidater blir i regionen.

Det er derfor positivt at kommisjonen anbefaler at vekst i studieplasser til helse- og sosialfagutdanninger bør legges til rekrutteringssvake områder for den aktuelle profesjon og i hovedsak til distrikt fremfor sentrale strøk.

Trenger helsepersonell som tar masterkompetanse

I dag tilbyr vi nett- og samlingsbasert sykepleierutdanning med lokalt opptak i mange kommuner både i Nordland og Trøndelag. Disse studentene kan studere sykepleie der de bor. Denne utdanningen er fleksibel og strukturert slik at studenter kan kombinere jobb og studier periodevis.

Universitetenes lokale tilstedeværelse på ulike steder kan skape utvikling og lokale løsninger om fremtidens utfordringer i et samspill. Derfor trenger vi også helsepersonell som tar masterkompetanse som kan utforske praksisnære og prosesjonsrettede problemstillinger. Nord universitet er god på profesjonsutdanning, og vi har lang erfaring med profesjonsfagene.

Dette kan styrke distrikter og våre regioner med nødvendig kompetanse. Men det er kostbart for universitetene, og studentene opplever også at det er økonomisk krevende. Å ta opp studenter lokalt betyr også at vi må sende lærere og ha undervisingslokaliteter lokalt. Det betyr at våre lærere må bruke tid på å forflytte seg mellom campus og lokale studiesteder. For studentene betyr det at de får reiseutgifter til praksisplasser og kanskje doble boutgifter i perioder.

Forskning er et viktig satsingsområde

Et annet viktig tiltak som kommisjonen kommenterer i sin innstilling, er forslag til tiltak for å støtte ekstra kostnader for å bo og reise for å gjennomføre praksis. Vi mener dette er helt nødvendig. En slik ordning bør legges til Statens lånekasse. Først da kan hele landet tas i bruk som praksisarena. Vi ser utfordringene slik de er i dag, og dette vil være til stor hjelp både for den enkelte student og for universiteter og høyskoler.

Det andre området jeg håper det blir tverrpolitisk enighet om, er et løfte knyttet til praksisnær forskning. Det er gledelig at kommisjonen foreslår å sette av betydelige midler over mange år til forskning på tiltak om bruk av teknologi og digitalisering, uten at det krever mer personalressurser. Praksisnær forskning og forskning på kliniske problemstillinger er et viktig satsingsområde for vårt fakultet, og derfor ønsker vi dette forslaget fra kommisjonen velkommen.

Kommisjonen foreslår at det blir etablert et eget forskningsprogram for utvikling av ny teknologi og innovative arbeidsprosesser som fører til redusert behov for arbeidskraft.

– Det er bare å putte 500 millioner kroner på statsbudsjettet. Det vil være nyttig og kjærkomment, sa kommisjonsleder Gunnar Bovim ved framleggelsen av rapporten. Det er jeg enig i.

Kommunene bør i større grad ta ansvar

Et tredje området som jeg mener har vært underkommunisert i mange år, er kommunenes rolle i utdanningen av fremtidens helsepersonell. Kommunene gjør en stor jobb i dag med å legge til rette for studenter i praksis innenfor kommunene egne rammer. Nord universitet er positiv til at kommunene i større grad bør ta ansvar, forutsatt økonomiske overføringer, for å veilede og undervise studenter. Dette tror vi vil ha betydning for kvaliteten og omdømmet til omsorgstjenestene. Nord universitet har veldig godt samarbeid med over 60 kommuner som i dag gjør en stor innsats med stramme budsjetter.

Helsepersonellkommisjonen oppfordrer oss til å utvikle nye måter å veilede studentene på. Nord universitet prøver å nå ut med ulike veiledningsmodeller. Det er vi godt i gang med. Vi prøver ut modeller hvor studenter går i team, går i tospann. Vi prøver også ut medisinsk praksis i kommunene. Vi er opptatt av at studentene skal ha et godt læringsmiljø når de har praksis.

Behov for kompetanseutvikling

Et annet området som også har med kvalitet i praksis, er behovet for at ansatte i kommunene tilegner seg kunnskap om bruk av teknologi. Nord universitet tilby flere fleksible utdanninger som kan bistå kommunene i dette endringsarbeidet.

På fakultetets fem studiesteder har vi også bygd opp simuleringsenheter. I fremtiden kan disse brukes for å simulere avanserte kliniske ferdigheter også på avstand. Nord universitet ønsker å bistå hele regionen med kompetanseutvikling, men kan aldri overta fagutviklingen som naturlig må skje i avdelingene og institusjonene.

Utdanningen flyttes til distriktene

Kommisjonen lanserte i sin rapport begrepet «Hus–hytte» for kombinerte stillinger som et samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette kan i tillegg tenkes mellom akademia og kommunene. Fakultetet har nylig signert seks samarbeidsavtaler om kombinerte stillinger i samarbeid med kommune- og spesialisthelsetjenesten for å øke kvalitet i tjenesten og mer oppdatert klinisk praksis inn i utdanningen.

Helsepersonellkommisjonen har reist mange viktige problemstillinger som både må diskuteres og ikke minst besluttes. I Nord universitet vil vi gjerne bidra til å skape en enda bedre helsetjeneste i hele landet.

Helsepersonellkommisjonen og dagens politiske føringer legger opp til at utdanning flyttes fra den enkelte som før dro til universitetene for å ta utdanning, til universitetene som det nå forventes at «kommer» til den enkelte. Dette vil koste universitetene som både skal drive med utdanning og mer forskning.